Esekiel 22:27
Landets fyrster der inne er som ulver som river rov, for å utgyte blod, for å ødelegge sjeler, for å få uærlig vinning.
Landets fyrster der inne er som ulver som river rov, for å utgyte blod, for å ødelegge sjeler, for å få uærlig vinning.
Fyrstene hennes er i hennes midte som ulver som river bytte, for å utgyte blod, for å ødelegge liv, for å skaffe seg urett vinning.
Fyrstene hennes i hennes midte er som ulver som river bytte, for å utøse blod og ødelegge liv, for å vinne urettmessig vinning.
Hennes fyrster er midt i henne som ulver som river byttet, for å utøse blod og ødelegge sjeler, for å skaffe seg urettmessig vinning.
Fyrstene i landet er som ulver; de utøser blod og ødelegger sjeler for sin egen vinning.
Hennes fyrster i midten av henne er som ulver som river sitt bytte i stykker for å utøse blod, for å ødelegge sjeler, for å oppnå uærlig vinning.
Hennes prinser midt i henne er som ulver som ransaker byttet, for å utgyte blod og ødelegge sjeler for å få uærlige penger.
Hennes fyrster i henne er som ulver som røver bytte, de utøser blod og ødelegger sjeler for å drive grådighet.
Hennes fyrster er som ulver som river bytte for å utøse blod, ødelegge sjeler for egen vinning.
Hennes fyrster midt i henne er som ulver som river i stykker byttet for å utøse blod, for å ødelegge sjeler, for å oppnå uredelig vinning.
Hennes ledere midt i henne er som ulver som hylster etter byttet, for å utgyte blod, ødelegge sjeler og skaffe seg uærlig vinning.
Hennes fyrster midt i henne er som ulver som river i stykker byttet for å utøse blod, for å ødelegge sjeler, for å oppnå uredelig vinning.
Hennes ledere i byen er som ulver som river sitt bytte, for å utøse blod, ødelegge sjeler, for å vinne urett fortjeneste.
Her officials within her are like wolves tearing their prey; they shed blood and destroy lives to make unjust gain.
Fyrstene i din midte er som ulver som glefser sitt bytte for å utøse blod og ødelegge sjeler for urettmessig gevinst.
Dens Fyrster midt derudi ere som Ulve, der røve Rov, til at udøse Blod, at omkomme Sjæle, for at drive Gjerrighed.
Her princes in the midst thereof are like wolves ravening the prey, to shed blood, and to destroy souls, to get dishonest gain.
Fyrstene hennes midt iblant henne er som ulver som river sitt bytte i stykker, for å utøse blod, og for å ødelegge sjeler, for å oppnå uærlig vinning.
Her princes in its midst are like wolves ravening the prey, to shed blood, and to destroy souls, to get dishonest gain.
Fyrstene hennes i midten av den er som ulver som river byttet, for å utgyte blod, og for å ødelegge sjeler, for å skaffe seg uærlig vinning.
Fyrstene i dens midte er som ulver som river byttet, for å utøse blod, ødelegge sjeler, for å oppnå urettmessig gevinst.
Hennes fyrster i hennes midte er som ulver som river byttet, for å utgyte blod, og å ødelegge sjeler, for å skaffe uredelig vinning.
Hennes herskere i henne er som ulver som voldsomt tar sitt bytte; de setter menn til døden og forårsaker sjelers ødeleggelse for å få sitt utbytte.
Thy rulers in the are like rauyshinge wolues, to shed bloude, and to destroye soules, for their owne covetous lucre.
Her princes in the mids thereof are like wolues, rauening the praye to shed blood, and to destroy soules for their owne couetous lucre.
Thy rulers in thee are lyke woolues rauenyng the pray, to shed blood, and destroy soules, for their owne couetous lucre.
Her princes in the midst thereof [are] like wolves ravening the prey, to shed blood, [and] to destroy souls, to get dishonest gain.
Her princes in the midst of it are like wolves ravening the prey, to shed blood, [and] to destroy souls, that they may get dishonest gain.
Its princes in its midst `are' as wolves, Tearing prey, to shed blood, to destroy souls, For the sake of gaining dishonest gain.
Her princes in the midst thereof are like wolves ravening the prey, to shed blood, `and' to destroy souls, that they may get dishonest gain.
Her princes in the midst thereof are like wolves ravening the prey, to shed blood, [and] to destroy souls, that they may get dishonest gain.
Her rulers in her are like wolves violently taking their food; putting men to death and causing the destruction of souls, so that they may get their profit.
Her princes in its midst are like wolves ravening the prey, to shed blood, [and] to destroy souls, that they may get dishonest gain.
Her officials are like wolves in her midst rending their prey– shedding blood and destroying lives– so they can get dishonest profit.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Fyrstene i henne er brølende løver; dommerne er kveldsvarger; de lar ikke noe bein være igjen til morgendagen.
4Profetene hennes er lettsindige og troløse; prestene har gjort helligdommen uren, de har gjort vold på loven.
25Det er en sammensvergelse blant landets profeter midt i det, lik en brølende løve som river rov; de har slukt sjeler, de har tatt gods og kostbare ting, de har gjort mange til enker i landet.
26Landets prester har brutt min lov og vanhelliget mine hellige ting; de har ikke skilt mellom hellig og vanhellig, og forskjell mellom urent og rent har de ikke vist; de har lukket øynene for mine sabbater, og jeg blir vanhelliget blant dem.
6Se, Israels fyrster, hver etter sin makt, har hos deg vært ute etter å utgyte blod.
7Hos deg har de vist ringeakt for far og mor; midt i deg har de handlet med undertrykkelse mot den fremmede; hos deg har de plaget den farløse og enken.
13For profetenes synder og prestenes misgjerninger – de som har utøst blodet til de rettferdige midt i henne –
12Hos deg har de tatt gaver for å utgyte blod; du har tatt åger og rente, du har grådig vunnet deg vinning av dine naboer ved utpressing og har glemt meg, sier Herren Gud.
13Se, derfor har jeg slått hendene sammen over din uærlige vinning som du har skaffet deg, og over blodet som har vært midt i deg.
28Og landets profeter har strøket over for dem med puss som ikke holder, de ser tomme syner og spår løgn for dem; de sier: Så sier Herren Gud, enda Herren ikke har talt.
29Folket i landet har drevet undertrykkelse og begått ran; de har plaget den fattige og trengende og undertrykt den fremmede med urett.
21Hvordan er den trofaste byen blitt en hore! Den var full av rett, rettferd bodde i den, men nå – mordere.
22Sølvet ditt er blitt slagg, vinen din er blandet med vann.
23Fyrstene dine er trassige og kamerater med tyver. Hver og en elsker gaver og løper etter betaling. De dømmer ikke den farløse, og enkes sak når ikke fram til dem.
9Hos deg finnes menn som driver med angiveri for å utgyte blod; hos deg spiser de på høydene; midt i deg bedriver de skamløshet.
3De gjør ondt med begge hender, ivrig og med flid; fyrsten krever, og dommeren krever bestikkelser; den mektige taler ut den onde lysten sin; slik fletter de det sammen.
10Dag og natt går de omkring på dens murer; ondskap og ulykke er midt i den.
11Ondskap er midt i den; svik og list viker ikke fra hennes gater.
6Derfor skal en løve fra skogen drepe dem, en ulv om kvelden skal herje dem, en leopard skal ligge på lur ved byene deres. Hver den som går ut derfra, blir revet i stykker—fordi deres overtredelser er mange, og frafallet er blitt stort.
9Hør dette, jeg ber dere, dere høvdinger i Jakobs hus og dere fyrster i Israels hus, dere som avskyr retten og fordreier alt det rette.
10De bygger Sion med blod og Jerusalem med urett.
11Høvdingene der dømmer for betaling, prestene der lærer for lønn, og profetene der spår for penger. Likevel støtter de seg på Herren og sier: Er ikke Herren midt iblant oss? Det onde skal ikke komme over oss.
1Ve over den blodige byen! Den er full av løgn og rov; byttet tar aldri slutt.
17Men dine øyne og ditt hjerte er bare rettet mot din grådighet, til å utgyte uskyldig blod, og mot undertrykkelse og vold for å utføre det.
5Deres eiere dreper dem og holder seg ikke for skyldige; de som selger dem, sier: Velsignet være Herren, for jeg er blitt rik. Og deres egne hyrder viser dem ikke medfølelse.
3Si da: Så sier Herren Gud: Byen utgyter blod midt i seg for at hennes tid skal komme, og hun gjør seg avguder mot seg selv for å gjøre seg uren.
34Hyl, dere hyrder, og rop! Rull dere i aske, dere fornemme i flokken! For dagene for deres slakt og for deres spredning er kommet, og dere skal falle som et vakkert kar.
35Hyrdene finner ingen vei å flykte, og de fornemme i flokken slipper ikke unna.
36Hør ropet fra hyrdene og hylene fra de fornemme i flokken! For Herren har lagt beitet deres øde.
9Hennes porter er sunket i jorden; han har ødelagt og brutt hennes bommer. Hennes konge og hennes fyrster er blant hedningene; loven finnes ikke mer, og hennes profeter får heller ikke noe syn fra HERREN.
6Derfor sier Herren Gud: Ve over den blodige byen, over gryten som er full av rust, og der rusten ikke går av! Ta den ut bit for bit; det skal ikke kastes lodd om den.
7For blodet hennes er midt i henne; hun har satt det på toppen av en stein. Hun helte det ikke ut på jorden for å dekke det med støv.
1Ve over hyrdene som ødelegger og sprer fårene på min beitemark! sier Herren.
5Hennes motstandere er blitt herrer, fiendene hennes har fremgang; for HERREN har gjort henne elendig for hennes mange overtredelser. Barna hennes er gått i fangenskap foran fienden.
6Fra Sions datter er all hennes pryd forsvunnet. Hennes fyrster er blitt som hjorter som ikke finner beite; kraftløse flykter de foran forfølgeren.
2for å skyve de trengende bort fra retten og frata mitt folks fattige deres rett, så enker blir deres bytte og de røver de farløse!
21For hyrdene er blitt uforstandige og har ikke søkt Herren; derfor skal de ikke ha fremgang, og hele deres hjord skal spres.
13For fra den minste til den største er de alle grådige etter vinning; fra profet til prest – alle handler falskt.
12For de rike der er fulle av vold, og innbyggerne taler løgn; de har en svikefull tunge i munnen.
10Judas fyrster er som dem som flytter grensesteinen; derfor vil jeg helle ut min vrede over dem som vann.
12Landets stormenn kalles til kongedømme, men ingen er der; alle hennes fyrster er til intet.
27Kongen skal sørge, og fyrsten skal kles i forferdelse, og hendene til folk i landet skal lammes. Jeg vil gjøre med dem etter deres ferd og dømme dem etter det de har fortjent. Da skal de kjenne at jeg er Herren.
11Ja, de er grådige hunder som aldri får nok; de er hyrder uten forståelse. Alle vender seg til sin egen vei, hver og en til sin egen vinning, hver på sin kant.
10Motstanderen har rakt ut hånden mot alle hennes kostelige ting. For hun har sett hedningene gå inn i hennes helligdom, dem du bød at de ikke skulle gå inn i din forsamling.
12De skal plyndre rikdommene dine og røve varene dine. De skal bryte ned murene dine og ødelegge de vakre husene dine, og de skal kaste steinene dine, tømmeret ditt og støvet ditt ut i havet.
7Som en kilde lar vannet strømme ut, slik lar hun ondskapen strømme ut. Vold og plyndring høres i henne; for mitt ansikt er det stadig sorg og sår.
17For volden mot Libanon skal dekke deg, og ødeleggelsen over dyrene, som du gjorde redde – for menneskers blodskyld og for vold mot landet, byen og alle som bor i den.
19Vanhelliger dere meg blant mitt folk for håndfuller av bygg og for brødstykker, så dere dreper sjeler som ikke skulle dø, og lar sjeler leve som ikke skulle leve, ved å lyve for mitt folk som hører på løgnene deres?
13Se, jeg er imot deg, sier Herren, hærskarenes Gud. Jeg vil brenne hennes vogner i røyken, og sverdet skal fortære dine unge løver. Jeg vil gjøre ende på ditt rov på jorden, og dine sendebuds røst skal ikke mer høres.
45Men rettferdige menn skal dømme dem etter måten for ekteskapsbrytersker og for kvinner som utgyter blod; for de er ekteskapsbrytersker, og blod er på deres hender.