Hosea 13:6
Da de fikk beite, ble de mette; de ble mette, og hjertet deres ble hovmodig. Derfor har de glemt meg.
Da de fikk beite, ble de mette; de ble mette, og hjertet deres ble hovmodig. Derfor har de glemt meg.
Da de fikk beite, ble de mette; de ble mette, og hjertet deres ble hovmodig. Derfor glemte de meg.
Da de fikk beite, ble de mette; da de ble mette, ble hjertet deres hovmodig. Derfor glemte de meg.
Da de fikk beite, ble de mette. Da de ble mette, opphøyet deres hjerte seg. Derfor glemte de meg.
Men da de fant beite og ble mette, ble de overmodige og glemte meg; deres stolthet fikk dem til å glemme meg.
Da de hadde sitt beite, ble de mette. Da de ble mette, opphøyde deres hjerte seg, derfor har de glemt meg.
Etter beiting ble de mette; de ble mette, og hjertene deres ble stolte; derfor har de glemt meg.
Da de fikk mat, ble de mette, de ble mette, og deres hjerter ble hovmodige; derfor glemte de meg.
Da de fikk beite, ble de mette, da de ble mette, ble deres hjerte hovmodig. Derfor glemte de meg.
Som deres beite var, slik ble de mette; de ble mette, og deres hjerte ble stolt; derfor har de glemt meg.
Etter det beitet de fikk, ble de mette; de ble mette, og hjertene deres ble hovmodige, derfor har de glemt meg.
Som deres beite var, slik ble de mette; de ble mette, og deres hjerte ble stolt; derfor har de glemt meg.
Da de befant seg på god beite, ble de tilfredse, de ble mette, og derfor ble deres hjerte hovmodig, og de glemte meg.
As they were fed, they were satisfied; as they were satisfied, their hearts became proud, and so they forgot me.
Etter som de beitet, ble de mette; da de ble mette, ble deres hjerte hovmodig; derfor glemte de meg.
Der de fik Føde, da bleve de mætte, de bleve mætte, og deres Hjerte ophøiede sig; derfor forglemte de mig.
According to their pasture, so were they filled; they were filled, and their heart was exalted; therefore have they forgotten me.
Etterhvert som de fikk beite, ble de mette, og når de var mette, ble hjertet hovmodig; derfor har de glemt meg.
According to their pasture, so were they filled; they were filled, and their heart was exalted; therefore they have forgotten me.
Da de hadde fått beite, ble de mette; de ble mette, og deres hjerte ble opphøyd. Derfor har de glemt meg.
Etter som de fikk mat, ble de mette. Da ble deres hjerte hovmodig, derfor glemte de meg.
Etter sin beiteplass ble de mette; de ble mette, og deres hjerte ble opphøyet; derfor har de glemt meg.
Da jeg ga dem mat, ble de mette, og deres hjerter ble fulle av stolthet, og de glemte meg.
But when they were wel fedde and had ynough, they waxed proude, and forgat me.
As in their pastures, so were they filled: they were filled, and their heart was exalted: therefore haue they forgotten me.
But when they were well fed, and had enough, they waxed proude, & forgat me.
According to their pasture, so were they filled; they were filled, and their heart was exalted; therefore have they forgotten me.
According to their pasture, so were they filled; They were filled, and their heart was exalted. Therefore they have forgotten me.
According to their feedings they are satiated, They have been satiated, And their heart is lifted up, Therefore they have forgotten Me,
According to their pasture, so were they filled; they were filled, and their heart was exalted: therefore have they forgotten me.
According to their pasture, so were they filled; they were filled, and their heart was exalted: therefore have they forgotten me.
When I gave them food they were full, and their hearts were full of pride, and they did not keep me in mind.
According to their pasture, so were they filled; they were filled, and their heart was exalted. Therefore they have forgotten me.
When they were fed, they became satisfied; when they were satisfied, they became proud; as a result, they forgot me!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Mitt folk har vært bortkomne sauer; deres gjetere har fått dem til å gå seg vill. De har ført dem bort i fjellene; de har gått fra fjell til ås, de har glemt sin hvileplass.
7Derfor skal jeg være for dem som en løve; som en leopard ligger jeg på lur ved veien.
8Jeg vil møte dem som en binne berøvet ungene sine; jeg vil rive opp brystet deres, og der skal jeg fortære dem som en løve. Villdyret skal rive dem i stykker.
6De skal gå med småfeet og storfeet for å søke Herren, men de skal ikke finne ham; han har trukket seg bort fra dem.
7Jo flere de ble, desto mer syndet de mot meg; derfor vil jeg forvandle deres ære til skam.
8De lever av mitt folks synd og setter sitt hjerte til deres misgjerning.
20Slik byttet de bort sin herlighet mot bildet av en okse som eter gress.
21De glemte Gud, sin frelser, han som hadde gjort store ting i Egypt,
14da blir hjertet deres hovmodig, og dere glemmer Herren deres Gud, som førte dere ut av landet Egypt, ut av trellehuset;
5De ble spredt, fordi det ikke var noen hyrde, og de ble mat for alle markens dyr da de ble spredt.
6Sauene mine streifet over alle fjell og på hver høy høyde; ja, flokken min var spredt over hele jorden, og ingen lette etter dem eller søkte dem.
5Jeg kjente deg i ørkenen, i landet med stor tørke.
2De tenker ikke i sitt hjerte at jeg husker all deres ondskap. Nå har deres egne gjerninger omringet dem; de står for mitt ansikt.
13Snart glemte de hans gjerninger; de ventet ikke på hans råd.
11De glemte hans gjerninger og de under han hadde vist dem.
6Derfor skal en løve fra skogen drepe dem, en ulv om kvelden skal herje dem, en leopard skal ligge på lur ved byene deres. Hver den som går ut derfra, blir revet i stykker—fordi deres overtredelser er mange, og frafallet er blitt stort.
7Hvordan kan jeg tilgi deg for dette? Barna dine har forlatt meg og sverget ved dem som ikke er guder. Når jeg hadde mettet dem, drev de hor; de flokket seg i hop i horehusene.
29Så spiste de og ble rikelig mette; han ga dem det de hadde lyst på.
30De holdt ikke opp med sin lyst; mens maten ennå var i munnen deres,
13Ve dem! for de har flyktet fra meg. Ødeleggelse over dem! for de har forbrytt seg mot meg. Selv om jeg har forløst dem, har de likevel talt løgn mot meg.
14De roper ikke til meg av hjertet når de uler på sine senger; de samler seg for korn og vin, og de gjør opprør mot meg.
20For når jeg har ført dem inn i landet som jeg med ed lovte deres fedre, et land som flyter med melk og honning, og de har spist seg mette og blitt fete, da vil de vende seg til andre guder og tjene dem og krenke meg og bryte min pakt.
15Men mitt folk har glemt meg; de har brent røkelse til tomhet, og de har fått dem til å snuble på sine veier, bort fra de urgamle stiene, så de går i stier, på en vei som ikke er ryddet,
15Og jeg vil la gress gro på markene dine for buskapen din, så du kan spise og bli mett.
25Dette er din lodd, den del jeg tilmåler deg fra meg, sier Herren, fordi du har glemt meg og satt din lit til løgn.
10Så sier Herren om dette folket: Slik elsker de å flakke omkring; de har ikke holdt seg tilbake. Derfor godtar Herren dem ikke. Nå vil han huske deres misgjerning og hjemsøke deres synder.
14Gjet ditt folk med din stav, hjorden som er din arv, som bor for seg selv i skogen, midt i Karmel. La dem beite i Basan og Gilead, som i fordums dager.
18Synes dere det er en liten ting at dere har spist opp den gode beiten, at dere i tillegg må tråkke ned resten av beitene med føttene deres? Og at dere har drukket av det dype vannet, at dere i tillegg må grumse til resten med føttene?
19Min flokk må jo spise det dere har tråkket ned med føttene, og drikke det dere har grumset til med føttene.
8Så sant jeg lever, sier Herren Gud: Fordi flokken min ble et bytte og ble mat for alle markens dyr, fordi det ikke var noen hyrde og mine hyrder ikke søkte etter flokken min, men hyrdene sørget for seg selv og ikke for flokken min:
11Han sier i sitt hjerte: Gud har glemt; han skjuler sitt ansikt; han vil aldri se det.
17Da skal lammene beite som vanlig, og på de øde markene etter de rike skal fremmede ete.
21For hyrdene er blitt uforstandige og har ikke søkt Herren; derfor skal de ikke ha fremgang, og hele deres hjord skal spres.
12Derfor overlot jeg dem til deres hjertes egenvilje; de fulgte sine egne råd.
35Derfor, så sier Herren Gud: Fordi du har glemt meg og kastet meg bak ryggen, skal du selv bære din skamløshet og ditt hor.
13De sperrer opp gapet mot meg, som en rovgrisk og brølende løve.
5Sultne og tørste sviktet kreftene i dem.
32Kan en jomfru glemme sine smykker, eller en brud sin drakt? Men mitt folk har glemt meg dag etter dag, uten tall.
42De husket ikke hans hånd, heller ikke dagen da han fridde dem fra fienden,
14Jeg vil la dem beite på gode beiter, og på Israels høye fjell skal de ha sin innhegning. Der skal de ligge i en god innhegning og beite på frodige enger på Israels fjell.
3Magre av nød og sult holdt de seg for seg selv; de flyktet ut i ørkenen, til et land som fra før var øde og ødslig.
13Herren sier: Fordi de har forlatt min lov, som jeg la fram for dem, og ikke har hørt på min røst og ikke vandret etter den,
18De fristet Gud i sitt hjerte ved å kreve mat etter sitt begjær.
7Mitt folk er fast bestemt på å falle fra meg; selv om de kalles til Den Høyeste, er det ingen som vil opphøye ham.
14For Israel har glemt sin skaper og bygger templer, og Juda har mangedoblet sine befestede byer. Men jeg vil sende ild mot byene hans, og den skal fortære palassene i dem.
10De skal spise, men ikke bli mette; de skal drive hor, men ikke bli flere, for de har sluttet å vende seg til HERREN.
4Så sier Herren min Gud: Gjet slakteflokken.
16For Israel er vrang som en ustyrlig kvige; nå skal HERREN la dem beite som et lam på åpen mark.
4Jeg dro dem med menneskebånd, med kjærlighetens bånd; jeg var for dem som den som tar åket av kjevene deres, og jeg la mat fram for dem.
7Øynene deres står ut av fedme; de har mer enn hjertet kunne ønske.