Jesaja 66:9
Skulle jeg føre til veer og ikke la føde? sier HERREN. Skulle jeg, som lar føde, lukke morslivet? sier din Gud.
Skulle jeg føre til veer og ikke la føde? sier HERREN. Skulle jeg, som lar føde, lukke morslivet? sier din Gud.
Skulle jeg åpne morslivet og ikke la føde? sier Herren. Skulle jeg, som lar føde, stenge? sier din Gud.
Skulle jeg åpne morslivet og ikke la føde? sier Herren. Skulle jeg, som lar føde, stenge det? sier din Gud.
Skulle jeg åpne morslivet og ikke la det føde? sier HERREN. Eller skulle jeg som lar føde, stenge det igjen? sier din Gud.
Skal jeg åpne morslivet og ikke la barnet bli født? sier Herren. Eller skal jeg som lar barnet bli født, stenge morslivet? spør din Gud.
Skulle jeg føre til fødsel uten å la barn komme til verden? sier Herren. Skulle jeg som lar fødselene skje, stenge morslivet? sier din Gud.
Skal jeg bringe til fødsel og ikke få det til å bli født? sier Herren: Skal jeg få det til å bli født og stenge livmoren? sier din Gud.
Skulle jeg åpne morslivet og ikke la fødsel skje, sier Herren. Eller skulle jeg som lar andre føde, lukke det, sier din Gud.
Skulle jeg åpne morslivet uten å la fødselen fullbyrdes? sier Herren. Eller skulle jeg som bringer fødselen, la den bli holdt tilbake? sier din Gud.
Skal jeg la et foster komme til livmorsåpningen uten å la det føde? sier Herren. Eller skal jeg som føder, stenge morslivet? sier din Gud.
Skal jeg bringe til fødselen og ikke la den føde? Slik sier HERREN: Skal jeg la den føde og så lukke livmoren? Slik sier din Gud.
Skal jeg la et foster komme til livmorsåpningen uten å la det føde? sier Herren. Eller skal jeg som føder, stenge morslivet? sier din Gud.
Skal jeg åpne morslivet og ikke la føde, sier Herren? Eller skal jeg, som lar føde, stanse fødselen, sier din Gud?
'Shall I bring to the point of birth and not deliver?' says the Lord. 'Or shall I, who causes delivery, shut the womb?' says your God.
Skulle jeg la barnet bryte frem og så ikke la det bli født, sier Herren? Eller skulle jeg som lar det bli født, stenge morslivet, sier din Gud? Sela.
Mon jeg skulde lade bryde (Moderslivet) og ikke lade føde? siger Herren, eller skulde jeg, som lader (Andre) føde, tillukkes? sagde din Gud.
Shall I bring to the birth, and not cause to bring forth? saith the LORD: shall I cause to bring forth, and shut the womb? saith thy God.
Skal jeg føre til fødselsåpning, og ikke la fødselen skje? sier Herren. Skal jeg, som lar fødselen skje, stenge morslivet? sier din Gud.
Shall I bring to the birth, and not cause to bring forth? says the LORD: shall I cause to bring forth, and shut the womb? says your God.
Skal jeg bringe til fødselsøyeblikket uten å la det skje? sier Herren. Skal jeg, som lar fødsel skje, lukke morslivet? sier din Gud.
Skulle jeg la dem nå fødselen uten å la dem føde? sier Herren. Eller skal jeg, som gir fødsel, holde tilbake livmoren? sier din Gud.
Skal jeg la komme til fødsel, og ikke la føde? sier Herren. Skal jeg som lar föde, stenge livmoren? sier din Gud.
Skal jeg som lar fødsler begynne, ikke også fullføre dem? sier Herren. Skal jeg som lar døtre fødes, la dem bli holdt tilbake? sier din Gud.
For thus sayeth the LORDE: Am I he that maketh other to beare, and beare not my self? Am not I he that beareth, and maketh baren? saieth thy God.
Shall I cause to trauaile, and not bring forth? shall I cause to bring forth, and shall be baren, saith thy God?
For thus saith the Lorde: Am I he that maketh other to beare, and beare not my selfe? Am not I he that beareth and maketh barren, saith thy God?
Shall I bring to the birth, and not cause to bring forth? saith the LORD: shall I cause to bring forth, and shut [the womb]? saith thy God.
Shall I bring to the birth, and not cause to bring forth? says Yahweh: shall I who cause to bring forth shut [the womb]? says your God.
`Do I bring to the birth, And not cause to bring forth?' saith Jehovah, `Am not I He who is causing to beget? I have also restrained,' said thy God.
Shall I bring to the birth, and not cause to bring forth? saith Jehovah: shall I that cause to bring forth shut `the womb'? saith thy God.
Shall I bring to the birth, and not cause to bring forth? saith Jehovah: shall I that cause to bring forth shut [the womb] ? saith thy God.
Will I by whom the birth was started, not make it complete? says the Lord. Will I who make children come to birth, let them be kept back? says your God.
Shall I bring to the birth, and not cause to bring forth?" says Yahweh: "shall I who cause to bring forth shut [the womb]?" says your God.
“Do I bring a baby to the birth opening and then not deliver it?” asks the LORD.“Or do I bring a baby to the point of delivery and then hold it back?” asks your God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Før hun fikk veer, fødte hun; før smerten kom over henne, bar hun fram en sønn.
8Hvem har hørt maken? Hvem har sett slikt? Blir et land født på én dag? Blir et folk født på et øyeblikk? Straks Sion fikk veer, fødte hun sine barn.
10Ve den som sier til sin far: Hva er det du avler? eller til kvinnen: Hva er det du føder?
9Hvorfor roper du så høyt? Har du ingen konge? Er din rådgiver omkommet? For veer har grepet deg som en fødende kvinne.
10Vri deg i smerte og fød, Sions datter, som en kvinne i barnsnød! For nå skal du gå ut av byen, du skal bo på marken, og du skal dra like til Babylon. Der skal du bli reddet; der skal Herren løskjøpe deg fra dine fienders hånd.
1Bryt ut i jubel, du ufruktbare som ikke fødte; bryt ut i sang og rop høyt, du som ikke hadde veer. For den forlatte har flere barn enn den gifte kvinnen, sier Herren.
3Hør på meg, Jakobs hus, og hele resten av Israels hus, dere som jeg har båret fra mors liv, som jeg har båret fra mors skjød:
11Når det gjelder Efraim, skal deres herlighet fly bort som en fugl, både fra fødsel og fra morsliv og fra unnfangelse.
12Selv om de oppfostrer barna sine, vil jeg likevel gjøre dem barnløse, så det ikke blir en mann igjen. Ja, ve dem når jeg forlater dem!
6Spør nå og se om en mann føder barn! Hvorfor ser jeg hver mann med hendene på lendene, som en kvinne i barnsnød, og alle ansikter er blitt likbleke?
14Lenge har jeg tidt, jeg har vært stille og holdt meg tilbake; nå vil jeg rope som en fødende kvinne, jeg vil ødelegge og fortære på én gang.
10Gled dere med Jerusalem og fryd dere over henne, alle dere som elsker henne! Juble med henne, alle dere som sørger over henne,
17Som en kvinne med barn, når tiden for å føde nærmer seg, er i smerte og roper i sine veer, slik har vi vært for ditt ansikt, Herre.
18Vi var med barn, vi vred oss i smerte; det var som om vi fødte vind. Vi har ikke utvirket noen frelse i landet, og jordens innbyggere kom ikke til verden.
15Glemmer en kvinne sitt diende barn, så hun ikke forbarmer seg over sønnen hun bar? Ja, selv om de skulle glemme, vil ikke jeg glemme deg.
14Gi dem, Herre – hva vil du gi? Gi dem en livmor som ikke bærer fram, og tørre bryster.
13Fødselssmerter skal komme over ham; han er en uforstandig sønn, for når tiden er inne, blir han ikke stående ved fødselsåpningen.
3For så sier HERREN om sønnene og døtrene som blir født på dette stedet, om mødrene som føder dem, og om fedrene som avler dem i dette landet:
9Hun som har født sju, visner bort; hun har utåndet; hennes sol gikk ned mens det ennå var dag. Hun er blitt til skamme og forvirret. Og resten av dem vil jeg gi til sverdet foran deres fiender, sier Herren.
2Kan du telle de månedene de går drektige? Eller vet du tiden når de skal føde?
3De bøyer seg ned, de føder ungene sine, de blir kvitt sine smerter.
9Han lar den barnløse få bo i huset og bli en lykkelig mor til barn. Lov Herren.
12For så sier HERREN: Se, jeg lar fred strømme til henne som en elv, og hedningefolkenes herlighet som en strømmende bekk. Da skal dere få suge; dere skal bli båret på hoften og vugget på knærne.
13Som en mor trøster sitt barn, slik vil jeg trøste dere; dere skal bli trøstet i Jerusalem.
24Så sier Herren, din gjenløser, han som formet deg i mors liv: Jeg er Herren, som gjør alle ting, som alene spenner ut himmelen, som brer ut jorden på egen hånd.
1Hør på meg, dere øyer; lytt, dere folk langt borte! HERREN har kalt meg fra mors liv; fra min mors liv nevnte han mitt navn.
10For den lukket ikke dørene til min mors liv, og skjulte ikke sorgen for mine øyne.
16Efraim er slått, roten deres er tørket inn, de skal ikke bære frukt. Ja, om de enn føder, skal jeg drepe selv den kjære frukten av morslivet deres.
27For det står skrevet: Gled deg, du ufruktbare, du som ikke føder! Bryt ut i jubel og rop, du som ikke har fødselsveer! For den ensomme har mange flere barn enn hun som har mann.
20Se, HERRE, og tenk på hvem du har gjort dette mot! Skal kvinner spise sin livsfrukt, sine spedbarn? Skal prest og profet bli drept i Herrens helligdom?
26Ingen skal miste fosteret eller være ufruktbar i ditt land; tallet på dine dager vil jeg gjøre fullt.
15Har ikke han som formet meg i mors liv også formet ham? Ble ikke vi begge dannet av den samme i mors liv?
18Blant alle sønnene hun har født, er det ingen som leder henne; av alle sønnene hun har oppfostret, er det ingen som tar henne ved hånden.
19Disse to har rammet deg—hvem viser deg medynk? Ødeleggelse og undergang, sult og sverd—med hvem skal jeg trøste deg?
21Da skal du si i ditt hjerte: Hvem har født meg disse, når jeg har mistet barna mine, er ensom, i fangenskap og drevet omkring? Hvem har oppfostret disse? Se, jeg var blitt alene; hvor har disse vært?
21Når en kvinne er i fødsel, har hun smerte, fordi hennes time er kommet; men så snart hun har født barnet, minnes hun ikke lenger smerten, av glede over at et menneske er kommet til verden.
3Derfor vil han overgi dem inntil den som skal føde, har født; da skal resten av hans brødre vende tilbake til Israels barn.
3Ellers vil jeg kle henne naken og stille henne fram som den dagen hun ble født; jeg gjør henne til en ørken, setter henne som et tørt land og lar henne dø av tørst.
8Se, jeg fører dem fra landet i nord og samler dem fra jordens ender, blant dem både blinde og lamme, den gravide og hun som skal føde, alle sammen; en stor skare skal vende tilbake dit.
8Hvem stengte sjøen inne med porter da den brøt fram, som om den kom ut av mors liv,
29For se, det kommer dager da de skal si: Salige er de ufruktbare, de morsliv som aldri har født, og de bryst som aldri har ammet.
3Så gikk jeg inn til profetinnen; hun ble med barn og fødte en sønn. Da sa Herren til meg: Kall ham Maher-Sjalal-Hasj-Bas.
9Skulle jeg ikke straffe dem for dette? sier Herren. Skulle ikke min sjel hevne seg på et slikt folk?
31For jeg hører en røst som av en kvinne i barnsnød, angst som hos en som føder sitt første barn, Sions datters røst; hun klager, hun brer ut hendene og sier: Ve meg nå! For min sjel er utslitt på grunn av mordere.
5Før jeg formet deg i mors liv, kjente jeg deg; før du kom ut av mors liv, helliget jeg deg; jeg satte deg til profet for folkeslagene.
26Jeg gjorde dem urene ved deres egne gaver, når de lot alt som åpner morslivet, gå gjennom ilden, for å gjøre dem øde, så de skulle kjenne at jeg er Herren.
6Jeg sier til nord: Gi fra deg! og til sør: Hold ikke tilbake! Bring mine sønner fra det fjerne og mine døtre fra jordens ender.
12Har jeg unnfanget hele dette folket? Har jeg født dem, siden du sier til meg: Bær dem i din favn, som en pleiefar bærer et diende barn, til landet som du med ed lovte deres fedre?
19Se, jeg gjør noe nytt. Nå spirer det fram – merker dere det ikke? Jeg vil legge vei i ødemarken og elver i ørkenen.
23Du som bor på Libanon, som har ditt rede i sedrene, hvor ynkelig skal du ikke være når veene kommer over deg, smerte som hos en fødende kvinne!