Jobs bok 9:29
Er jeg skyldig, hvorfor strever jeg da forgjeves?
Er jeg skyldig, hvorfor strever jeg da forgjeves?
Blir jeg dømt skyldig, hvorfor skal jeg da streve forgjeves?
Jeg er dømt skyldig. Hvorfor skulle jeg da streve forgjeves?
Om jeg er skyldig, hvorfor strever jeg da forgjeves?
Jeg skal bli funnet skyldig; hvorfor skal jeg da streve forgjeves?
Om jeg er ugudelig, hvorfor strever jeg da i det forgjeves?
Hvis jeg er ond, hvorfor jobber jeg da forjeves?
Siden jeg må være skyldig, hvorfor strever jeg da forgjeves?
Jeg er dømt som skyldig; hvorfor skulle jeg vel anstrenge meg forgjeves?
Om jeg er ond, hvorfor sliter jeg da forgjeves?
Om jeg er ond, hvorfor skulle jeg da jobbe forgjeves?
Om jeg er ond, hvorfor sliter jeg da forgjeves?
Jeg skal bli dømt skyldig; hvorfor skulle jeg da streve forgjeves?
Since I am already condemned, why should I labor in vain?
Jeg blir dømt som skyldig; hvorfor skal jeg da anstrenge meg forgjeves?
Jeg, jeg maa være ugudelig; hvorfor vil jeg nu bemøie mig forgjæves?
If I be wicked, why then labour I in vain?
Hvis jeg er ond, hvorfor da strever jeg forgjeves?
If I am wicked, why then do I labor in vain?
Jeg skal bli dømt; hvorfor da strever jeg forgjeves?
Jeg er blitt ond; hvorfor er dette? Forgjeves jeg strever.
Jeg vil bli dømt; hvorfor da strever jeg forgjeves?
Du vil ikke la meg være fri for synd! Hvorfor da tar jeg bryet med ingenting?
I shall be condemned; Why then do I labor in vain?
Yf I be then a wicked one, why haue I laboured in vayne?
If I be wicked, why labour I thus in vaine?
If I be wicked, why then labour I in vayne?
[If] I be wicked, why then labour I in vain?
I shall be condemned; Why then do I labor in vain?
I -- I am become wicked; why `is' this? `In' vain I labour.
I shall be condemned; Why then do I labor in vain?
I shall be condemned; Why then do I labor in vain?
You will not let me be clear of sin! why then do I take trouble for nothing?
I shall be condemned. Why then do I labor in vain?
If I am guilty, why then weary myself in vain?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30Om jeg så vasket meg med snøvann og gjorde hendene mine så rene som mulig,
31vil du likevel dyppe meg i grøften, så mine egne klær avskyr meg.
28da gruer jeg for all min smerte; jeg vet at du ikke vil frikjenne meg.
14Synder jeg, vokter du på meg, og du frikjenner meg ikke for min urett.
15Er jeg ugudelig, ve meg; er jeg rettferdig, vil jeg likevel ikke løfte hodet. Jeg er fylt av skam; se da min nød.
13Sannelig, forgjeves har jeg renset mitt hjerte og vasket mine hender i uskyld.
20Jeg har syndet; hva skal jeg gjøre mot deg, du menneskers bevarer? Hvorfor har du satt meg som et mål for deg, så jeg er blitt meg selv til byrde?
21Og hvorfor tilgir du ikke min overtredelse og tar bort min skyld? For nå skal jeg sove i støvet; du skal lete etter meg i morgen, men jeg skal ikke være mer.
6At du undersøker min skyld og leter etter min synd?
7Du vet at jeg ikke er ugudelig; og det er ingen som kan berge fra din hånd.
4Da sa jeg: Jeg har arbeidet forgjeves, jeg har brukt opp min kraft til ingen nytte og til ingen ting. Likevel er min rett hos HERREN, og min gjerning er hos min Gud.
9Jeg er ren uten overtredelse, jeg er uskyldig; det er ikke urett i meg.
19Om det gjelder kraft, se, han er sterk; og om det gjelder rett, hvem kan fastsette en tid for at jeg kan føre min sak?
20Om jeg erklærer meg rettferdig, vil min egen munn dømme meg; sier jeg: Jeg er fullkommen, vil den også vise at jeg er vrang.
21Selv om jeg var fullkommen, ville jeg ikke kjenne meg selv; jeg ville forakte mitt liv.
14Hva skal jeg da gjøre når Gud reiser seg? Når han går meg i rette, hva skal jeg svare ham?
2Jeg vet at det er slik, det er sant; men hvordan kan et menneske være rettferdig for Gud?
32Lær meg det jeg ikke ser; har jeg gjort urett, vil jeg ikke gjøre det mer.
3For du sier: Hva gagner det Gud? og: Hva får jeg ut av det om jeg blir renset fra min synd?
3Herre, min Gud, hvis jeg har gjort dette, hvis det er urett i mine hender,
8Vil du også sette min dom til side? Vil du fordømme meg, for at du skal stå som rettferdig?
2Jeg vil si til Gud: Døm meg ikke; vis meg hvorfor du går i rette med meg.
3Er det godt i dine øyne at du undertrykker, at du forakter dine henders verk, og lar ditt ansikt skinne over de ugudeliges råd?
9At det måtte behage Gud å knuse meg, at han slapp sin hånd løs og gjorde ende på meg!
10Da ville jeg likevel ha trøst; ja, jeg ville stå fast i sorgen. La ham ikke spare, for jeg har ikke skjult Den Helliges ord.
11Hva er min styrke, at jeg skulle håpe? Og hva er det som venter meg, at jeg skulle forlenge livet mitt?
18Hvorfor førte du meg da ut av mors liv? Å, om jeg hadde åndet ut, så ingen hadde sett meg!
9Hva vinning er det i mitt blod, om jeg går ned i gropen? Vil støvet prise deg? Vil det forkynne din sannhet?
35Likevel sier du: Fordi jeg er uskyldig, vil hans vrede visst vende seg fra meg. Se, jeg vil gå i rette med deg fordi du sier: Jeg har ikke syndet.
3Vil du rette dine øyne mot en slik som meg og føre meg for retten?
7Hvis mitt skritt har bøyd av fra veien, og mitt hjerte har fulgt øynene, og om noen flekk har klebet ved mine hender;
47Kom i hu hvor kort min tid er! Hvorfor har du skapt alle mennesker forgjeves?
4Er min klage rettet til mennesker? Og om det var så, hvorfor skulle ikke min ånd være urolig?
15Selv om jeg var rettferdig, ville jeg ikke svare; jeg ville be om nåde hos min dommer.
7Der kunne en rettferdig føre sin sak for ham; da skulle jeg for alltid bli frikjent av min dommer.
7Se, jeg roper om urett, men blir ikke hørt; jeg skriker om hjelp, men det kommer ingen rett.
6Synder du, hva gjør du mot ham? Og om dine overtredelser blir mange, hva gjør du ham dermed?
14Hvorfor tar jeg mitt kjøtt i tennene og legger mitt liv i min hånd?
5Hvis jeg har vandret med falskhet, eller om min fot har skyndt seg til bedrag;
5Hvis dere virkelig vil opphøye dere over meg og føre min vanære som sak mot meg:
19Hvem er den som vil føre sak mot meg? For nå, hvis jeg tier, må jeg gi opp ånden.
9Vil Gud høre hans rop når trengsel kommer over ham?
6Skulle jeg lyve mot min rett? Mitt sår er uhelbredelig, enda jeg er uten skyld.
9Hvem kan si: Jeg har gjort mitt hjerte rent, jeg er ren fra min synd?
23Hvor mange er mine misgjerninger og synder? La meg få vite min overtredelse og min synd.
24Hvorfor skjuler du ditt ansikt og regner meg som din fiende?
20Er ikke mine dager få? Hold så opp, og la meg være, så jeg kan få litt lindring,
13Er ikke min hjelp i meg? Og er forstanden helt drevet bort fra meg?
3Er ikke undergang den ugudeliges lodd, og en hard straff dem som gjør urett?
14Hva er et menneske, at det skulle være rent, og en som er født av en kvinne, at han skulle være rettferdig?