Tilfluktsbønn og overgivelse i Guds hånd
Til korlederen. En salme av David.
Hos deg, Herre, har jeg søkt tilflukt; la meg aldri bli til skamme. Fri meg i din rettferdighet.
Bøy øret til meg, skynd deg og redd meg! Vær for meg en klippe til vern, et befestet hus for å frelse meg.
For du er min klippe og min borg; for ditt navns skyld skal du lede og føre meg.
Du vil føre meg ut av nettet de har lagt for meg, for du er min tilflukt.
Avstand fra avguder og takk for Guds miskunn
I din hånd overgir jeg min ånd; du har forløst meg, Herre, du trofaste Gud.
Jeg hater dem som holder seg til tomme avguder, men jeg stoler på Herren.
Jeg vil juble og være glad over din trofaste kjærlighet, for du har sett min nød og kjent trengslene for min sjel.
Dyp nød, sosial forakt og truet liv
Du overga meg ikke i fiendens hånd; du satte mine føtter på et åpent sted.
Vær meg nådig, Herre, for jeg er i trengsel. Mitt øye er utslitt av sorg, min sjel og min kropp også.
For mitt liv svinner hen i sorg og mine år i klage. Min styrke er brutt av min skyld, og mine knokler tæres bort.
Jeg er blitt til spott for alle mine motstandere, særlig for mine naboer, og en skrekk for mine kjente. De som ser meg ute, flykter fra meg.
Jeg er glemt som en død, ute av hjertet; jeg er blitt som et knust kar.
Fornyet tillit og bønn om redning og rettferd
For jeg hører mange hviske: «Skrekk fra alle kanter!» Når de samler seg mot meg, pønser de på å ta livet mitt.
Men jeg setter min lit til deg, Herre; jeg sier: Du er min Gud.
I din hånd er mine tider. Fri meg fra mine fienders hånd og fra mine forfølgere.
La ditt ansikt lyse over din tjener; frels meg i din trofaste kjærlighet.
Herre, la meg ikke bli til skamme, for jeg har ropt til deg. La de onde bli til skamme, la dem bli stille i dødsriket.
Pris til Guds godhet, vern og bønnhørelse
La løgnens lepper bli tause, de som taler frekt mot den rettferdige, i overmot og forakt.
Hvor stor er din godhet, som du har spart for dem som frykter deg, som du viser dem som tar sin tilflukt til deg, for menneskenes øyne.
Du skjuler dem i ditt åsyns skjul for menneskers intriger; du verner dem i en hytte mot stridige tunger.
Velsignet er Herren, for han har vist meg sin underfulle trofaste kjærlighet i en beleiret by.
Oppfordring til kjærlighet, mot og håp
Jeg sa i min angst: «Jeg er støtt bort fra dine øyne.» Men du hørte lyden av mine inderlige bønner da jeg ropte til deg.
Elsk Herren, alle hans trofaste! Herren bevarer de trofaste, men den hovmodige gjengjelder han i fullt mål.
Vær sterke og la hjertet være modig, alle dere som håper på Herren!