Jeg vil utgyte over Davids hus og over Jerusalems innbyggere nådens og bønnens ånd. Da skal de se på meg, han som de har gjennomstunget, og de skal sørge over ham som en sørger over sin eneste sønn, og være i bitter sorg over ham som en er i bitter sorg over sin førstefødte.
Jeg vil utøse over Davids hus og over Jerusalems innbyggere en nådens og bønnens Ånd. Da skal de se opp til meg, han som de har gjennomboret; de skal sørge over ham som en sørger over den enbårne og klage bittert over ham som en klager bittert over den førstefødte.
Jeg vil utøse over Davids hus og over dem som bor i Jerusalem en ånd av nåde og bønn. Da skal de se opp til meg, ham som de har gjennomboret, og de skal sørge over ham som en sørger over sin eneste sønn og klage bittert over ham som en klager over den førstefødte.
Over Davids hus og over Jerusalems innbyggere vil jeg utøse nådens og bønnens Ånd. De skal se på meg som de har gjennomboret, og de skal sørge over ham som en sørger over sin enbårnte, og klage bittert over ham som en klager over sin førstefødte.
Og jeg vil gi en ånd av nåde og bønn over Davids hus og innbyggerne i Jerusalem. De skal se mot meg, han som de har gjennomboret, og de skal sørge over ham som man sørger over en enbåren sønn.
Jeg vil utøse nådens og bønnens ånd over Davids hus og over Jerusalems innbyggere. De skal se opp til meg, han som de har gjennomboret, og de skal sørge over ham som en sørger over en enbåren sønn, og de skal være i bitterhet over ham som en er i bitterhet over sin førstefødte.
Og jeg vil utgyte over huset til David og innbyggerne i Jerusalem, nådens og bønnens ånd; de skal se på meg som en de har gjennomstunget, og de skal sørge for ham, som man sørger for sin eneste sønn, og være i bitterhet for ham, som en som er i bitterhet for sin førstefødte.
Og jeg vil utøse nådens og bønnens ånd over Davids hus og over alle som bor i Jerusalem. De skal se på meg, han som de har gjennomstunget, og de skal sørge over ham som man sørger over en enebarn, og klage bittert over ham som man klager bittert over den førstefødte.
Jeg vil utgyde nådens og bønnens ånd over Davids hus og over Jerusalems innbyggere. De skal se på ham som de har gjennomstøt, og de skal sørge over ham som de sørger over en enebarn og gråte bittert over ham som man gråter over førstefødte.
Og jeg vil utøse over Davids hus og Jerusalems innbyggere en nådens og bønnens ånd. De skal se på ham som de har gjennomboret, og de skal sørge over ham som man sørger over sin enbårne sønn, og være i bitter sorg for ham som man er i bitter sorg for sin førstefødte.
Jeg skal overøse Davids hus og Jerusalems innbyggere med nådens og bønnens ånd; de skal se til meg, den de har gjennomboret, og sørge over ham som den som sørger over sitt enebarn, og bli bitre over ham som en som mister sin førstefødte.
Og jeg vil utøse over Davids hus og Jerusalems innbyggere en nådens og bønnens ånd. De skal se på ham som de har gjennomboret, og de skal sørge over ham som man sørger over sin enbårne sønn, og være i bitter sorg for ham som man er i bitter sorg for sin førstefødte.
Jeg vil utøse nådens og bønnens ånd over Davids hus og Jerusalems innbyggere. De skal se på meg, han som de har såret, og sørge over ham som over en enbåren sønn, klage over ham som man klager over en førstefødt.
And I will pour out on the house of David and the inhabitants of Jerusalem a spirit of grace and supplication. They will look on Me, the one they have pierced, and they will mourn for Him as one mourns for an only child and grieve bitterly for Him as one grieves for a firstborn son.
Jeg vil utøse en nådens og bønnens ånd over Davids hus og over Jerusalems innbyggere. De skal se på meg, han som de har gjennomboret. De skal sørge over ham som en sørger over en enbåren sønn, og de skal gråte bittert over ham som man gråter over en førstefødt.
Og jeg vil udøse over Davids Huus og over hver, som boer i Jerusalem, Naadens og Bønnens Aand, og de skulle see til mig, hvilken de have igjennemstukket, og de skulle hyle over ham, som en Hylen over den eneste (Søn), og bedrøve sig bitterligen over ham, som man bedrøver sig bitterligen over den Førstefødte,
And I will pour upon the house of David, and upon the inhabitants of Jerusalem, the spirit of grace and of supplications: and they shall look upon me whom they have pierced, and they shall mourn for him, as one mourneth for his only son, and shall be in bitterness for him, as one that is in bitterness for his firstborn.
Og jeg vil utøse nådens og bønnens ånd over Davids hus og Jerusalems innbyggere; de skal se på meg, han de har gjennomboret, og de skal sørge over ham som en sørger over en eneste sønn, og de skal være i bitterhet for ham som man er i bitterhet for sin førstefødte.
And I will pour upon the house of David, and upon the inhabitants of Jerusalem, the spirit of grace and supplications: and they shall look upon me whom they have pierced, and they shall mourn for him, as one mourns for his only son, and shall be in bitterness for him, as one that is in bitterness for his firstborn.
Jeg vil utøse nådens og bønnens ånd over Davids hus og Jerusalems innbyggere; og de vil se til meg, som de har gjennomboret, og de skal sørge over ham som man sørger over en enbårent sønn, og klage bittert over ham, som man klager over den førstefødte.
Og jeg vil utøse over Davids hus og Jerusalems innbyggere en ånd av nåde og bønn, og de skal se på meg, han som de har gjennomboret. De skal sørge over ham som man sørger over en enebarn, og være i bitter sorg som sorgen over en førstefødt.
Jeg vil utøse en nådens og bønnens ånd over Davids hus og Jerusalems innbyggere. De skal se opp til meg som de har gjennomstunget, og de skal sørge over ham som en sørger over en eneste sønn, og de skal være i bitterhet over ham som man er i bitterhet over sin førstefødte.
Og jeg vil sende ned over Davids hus og over Jerusalems folk en ånd av nåde og bønn; og deres blikk vil vende seg mot ham som ble såret av deres hender: og de vil gråte for ham som for en enesønn, og deres sorg for ham vil være bitter, som sorgen over en førstefødt.
And I will pour upon the house of David, and upon the inhabitants of Jerusalem, the spirit of grace and of supplication; and they shall look unto me whom they have pierced; and they shall mourn for him, as one mourneth for his only son, and shall be in bitterness for him, as one that is in bitterness for his first-born.
And I will pour upon the house of David, and upon the inhabitants of Jerusalem, the spirit of grace and of supplications: and they shall look upon me whom they have pierced, and they shall mourn for him, as one mourneth for his only son, and shall be in bitterness for him, as one that is in bitterness for his firstborn.
Morouer, vpon the house off Dauid and vpon the citesyns off Ierusalem, will I poure out the sprete of grace and prayer: so that they shal loke vpon me, whom they haue pearsed: and they shall bewepe him, as men mourne for their only begotten sonne: Yee and be sory for him, as men are sory for their first childe.
And I will powre vpon the house of Dauid, and vpon the inhabitants of Ierusalem the Spirite of grace and of compassion, and they shall looke vpon me, whom they haue pearced, and they shall lament for him, as one mourneth for his onely sonne, and be sorie for him as one is sorie for his first borne.
Moreouer, vpon the house of Dauid & vpon the citezins of Hierusalem wyll I poure out the spirite of grace & compassion, so that they shall loke vpon me whom they haue pearsed, and they shal lamet for him as men mourne for their onely begotten sonne: yea, and be sory for him, as men are sory for their first childe.
And I will pour upon the house of David, and upon the inhabitants of Jerusalem, the spirit of grace and of supplications: and they shall look upon me whom they have pierced, and they shall mourn for him, as one mourneth for [his] only [son], and shall be in bitterness for him, as one that is in bitterness for [his] firstborn.
I will pour on the house of David, and on the inhabitants of Jerusalem, the spirit of grace and of supplication; and they will look to me{After "me," the Hebrew has the two letters "Aleph Tav" (the first and last letters of the Hebrew alphabet), not as a word, but as a grammatical marker.} whom they have pierced; and they shall mourn for him, as one mourns for his only son, and will grieve bitterly for him, as one grieves for his firstborn.
And I have poured on the house of David, And on the inhabitant of Jerusalem, A spirit of grace and supplications, And they have looked unto Me whom they pierced, And they have mourned over it, Like a mourning over the only one, And they have been in bitterness for it, Like a bitterness over the first-born.
And I will pour upon the house of David, and upon the inhabitants of Jerusalem, the spirit of grace and of supplication; and they shall look unto me whom they have pierced; and they shall mourn for him, as one mourneth for his only son, and shall be in bitterness for him, as one that is in bitterness for his first-born.
And I will pour upon the house of David, and upon the inhabitants of Jerusalem, the spirit of grace and of supplication; and they shall look unto me whom they have pierced; and they shall mourn for him, as one mourneth for his only son, and shall be in bitterness for him, as one that is in bitterness for his first-born.
And I will send down on the family of David and on the people of Jerusalem the spirit of grace and of prayer; and their eyes will be turned to the one who was wounded by their hands: and they will be weeping for him as for an only son, and their grief for him will be bitter, like the grief of one sorrowing for his oldest son.
I will pour on the house of David, and on the inhabitants of Jerusalem, the spirit of grace and of supplication; and they will look to me whom they have pierced; and they shall mourn for him, as one mourns for his only son, and will grieve bitterly for him, as one grieves for his firstborn.
“I will pour out on the kingship of David and the population of Jerusalem a spirit of grace and supplication so that they will look to me, the one they have pierced. They will lament for him as one laments for an only son, and there will be a bitter cry for him like the bitter cry for a firstborn.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11På den dagen skal det være en stor sorg i Jerusalem, som sorgen ved Hadad-Rimmon i dalen ved Megiddo.
12Landet skal sørge, hver slekt for seg: Davids hus for seg og deres kvinner for seg, Natans hus for seg og deres kvinner for seg;
37Og igjen sier et annet skriftord: De skal se på ham som de har gjennomboret.
9Og det skal skje på den dagen at jeg vil gå til verks for å tilintetgjøre alle folkeslagene som kommer mot Jerusalem.
16Og folket som de profeterer for, skal bli kastet ut på Jerusalems gater på grunn av hungersnød og sverd. Ingen skal begrave verken dem, konene deres, sønnene eller døtrene, for jeg vil la deres ondskap komme over dem.
17Du skal si dette ordet til dem: La mine øyne renne med tårer natt og dag og ikke stanse, for jomfruen, mitt folks datter, er knust med et stort brudd, et svært alvorlig slag.
6Og om noen sier til ham: Hva er disse sårene i hendene dine? da skal han svare: Dem fikk jeg i mine venners hus.
7Våkn opp, sverd, mot min hyrde, mot mannen som står meg nær! sier Herren, hærskarenes Gud. Slå hyrden, så sauene blir spredt, og jeg vil vende min hånd mot de små.
12Er det ingenting for dere, alle dere som går forbi? Se og se om det finnes en smerte lik min smerte, den som er påført meg, som HERREN har latt komme over meg på sin brennende vredes dag.
18La dem skynde seg og stemme i en klagesang for oss, så øynene våre renner over av tårer og øyelokkene våre flommer av vann.
1Den dagen skal det åpnes en kilde for Davids hus og for Jerusalems innbyggere, til renselse for synd og urenhet.
2Se, jeg gjør Jerusalem til et rusbeger for alle folkene rundt omkring, når de går til beleiring både mot Juda og mot Jerusalem.
3På den dagen vil jeg gjøre Jerusalem til en tung løftestein for alle folkeslag. Alle som løfter på den, skal rive seg i stykker, selv om alle jordens folk samler seg mot det.
1Å, om mitt hode var vann og mine øyne en tårekilde, så jeg kunne gråte dag og natt over de drepte av mitt folks datter!
4Derfor sa jeg: Vend blikket bort fra meg; jeg vil gråte bittert. Prøv ikke å trøste meg for ødeleggelsen av mitt folks datter.
31For jeg hører en røst som av en kvinne i barnsnød, angst som hos en som føder sitt første barn, Sions datters røst; hun klager, hun brer ut hendene og sier: Ve meg nå! For min sjel er utslitt på grunn av mordere.
19For et folk skal bo på Sion i Jerusalem. Du skal ikke gråte mer. Når du roper, vil han være deg meget nådig; når han hører, svarer han deg.
7Se, han kommer med skyene, og hvert øye skal se ham, også de som gjennomboret ham; og alle jordens slekter skal jamre seg over ham. Ja, amen.
4Og Herren sa til ham: Gå midt gjennom byen, midt gjennom Jerusalem, og sett et merke i pannen på dem som sukker og klager over alle de avskyelige gjerningene som blir gjort der inne.
10Sions datters eldste sitter på bakken og tier; de har strødd støv på hodet og spent sekkestrie om seg. Jerusalems jomfruer bøyer hodet mot jorden.
11Mine øyne slites ut av tårer, mitt indre er i opprør, min lever er utøst på jorden for ødeleggelsen av mitt folks datter, fordi barn og spedbarn segner om i byens gater.
12De sier til sine mødre: Hvor er korn og vin? – idet de segner som sårede i byens gater, når livet ebber ut i mødrenes fang.
13Hva skal jeg ta til vitne for deg? Hva skal jeg ligne deg med, du Jerusalems datter? Hva skal jeg sette opp ved siden av deg for å trøste deg, du jomfru, Sions datter? For ditt brudd er stort som havet – hvem kan lege deg?
16For dette gråter jeg; mitt øye, mitt øye renner av tårer, fordi trøsteren som skulle gi min sjel lindring, er langt borte fra meg. Barna mine er forlatte, for fienden vant.
17Sion rekker ut hendene, men det er ingen som trøster henne. HERREN har befalt om Jakob at hans motstandere skal være rundt omkring ham. Jerusalem er som en uren kvinne blant dem.
12De skal komme og synge på Sions høyder og strømme sammen til Herrens godhet—til korn og vin og olje, til lam og kalver. Deres sjel skal være som en vannet hage, og de skal ikke lenger sørge.
19Har du helt forkastet Juda? Vemmes din sjel ved Sion? Hvorfor har du slått oss så det ikke finnes legedom for oss? Vi ventet på fred, men det kom ikke noe godt; på helbredelsens tid, men se – ulykke!
10Derfor skal heller ikke jeg skåne; jeg vil ikke vise medlidenhet. Jeg vil la deres gjerninger komme over deres eget hode.
4Når Herren har vasket bort urenheten hos Sions døtre og renset Jerusalems blodskyld fra dens midte ved en ånd som dømmer og en ånd som brenner.
4Den dagen skal føttene hans stå på Oljeberget, som ligger øst for Jerusalem. Oljeberget skal dele seg midt på fra øst til vest, og det skal bli en veldig dal; den ene halvdelen av fjellet skal flytte seg nordover, og den andre sørover.
12De skal klage over brystene, over de skjønne markene, over den fruktbare vinstokken.
18Deres hjerte ropte til Herren: Du Sions datters mur, la tårene renne som en elv dag og natt; unn deg ingen ro, la ikke ditt øyes pupill få hvile.
19Ve meg for min skade! Mitt sår er alvorlig. Men jeg sa: Sannelig, dette er min sorg, og den må jeg bære.
2for å forkynne et nådeår fra Herren og vår Guds hevns dag, for å trøste alle som sørger,
3og for å gi dem som sørger i Sion: hodepryd i stedet for aske, gledens olje i stedet for sorg, lovprisningens drakt i stedet for tungsinn; så de kan kalles rettferdighetens trær, plantet av Herren, for at han skal bli herliggjort.
8Mens de var i ferd med å drepe dem, og jeg var alene igjen, falt jeg på ansiktet, ropte og sa: Å, Herre Gud! Vil du utrydde hele resten av Israel når du heller din vrede ut over Jerusalem?
5For hvem vil ha medlidenhet med deg, Jerusalem? Hvem vil sørge over deg? Hvem vil gå av veien for å spørre hvordan det står til med deg?
9Bryt ut i jubel, syng sammen, Jerusalems ruiner! For Herren har trøstet sitt folk, han har gjenløst Jerusalem.
9For se, steinen som jeg har lagt foran Josva; på én stein skal det være sju øyne. Se, jeg vil risse inn inskripsjonen på den, sier Herren, hærskarenes Gud, og jeg vil fjerne dette landets skyld på én dag.
12Derfor vil jeg gi ham del med de store, og han skal dele byttet med de sterke, fordi han utøste sin sjel til døden og ble regnet blant overtredere. Han bar manges synd og gikk i forbønn for overtredere.
15Slik skal han stenke mange folkeslag; konger skal lukke sin munn for ham. For det som ikke var fortalt dem, skal de se, og det de ikke hadde hørt, skal de forstå.
26For de forfølger den du har slått, og de taler om smerten til dem du har såret.
3Jeg har tråkket vinpressen alene, og av folket var ingen med meg; for jeg vil tråkke dem i min vrede og trampe dem ned i min harme. Deres blod skal sprute på mine klær, og jeg vil gjøre alle mine klær tilsølt.
12Den dagen kalte Herren, hærskarenes Gud, til gråt og sorg, til å rake hodet og til å spenne sekkestrie om seg.
4I de dager og på den tid, sier Herren, skal Israels barn komme, de og Judas barn sammen, gående og gråtende; de skal gå og søke Herren sin Gud.
10Jeg skal forvandle deres fester til sorg og alle deres sanger til klagesang. Jeg lar sekkestrie komme om alle hofter og skallethet over hvert hode. Jeg gjør det som sorgen over en eneste sønn, og slutten på det blir som en bitter dag.
2For jeg skal samle alle folkeslag mot Jerusalem til kamp; byen skal inntas, husene plyndres og kvinnene voldtas; halvparten av byen skal føres i fangenskap, men resten av folket skal ikke bli drevet bort fra byen.
18Se, min tjener som jeg har utvalgt, min elskede som min sjel har behag i. Jeg vil legge min Ånd på ham, og han skal forkynne retten for hedningene.
30De lar sin røst høres over deg og roper bittert; de kaster støv på hodet, de ruller seg i aske.
9For hennes sår er uhelbredelig; det har nådd til Juda. Det er kommet helt til mitt folks port, til Jerusalem.