Jeremia 14:3
Stormennene har sendt sine tjenere etter vann; de kom til cisterner, men fant ikke vann. De vendte tilbake med tomme kar; de ble skamfulle og forvirret og dekket til hodet.
Stormennene har sendt sine tjenere etter vann; de kom til cisterner, men fant ikke vann. De vendte tilbake med tomme kar; de ble skamfulle og forvirret og dekket til hodet.
Stormennene sender sine tjenere etter vann; de kommer til cisterner, men finner ikke vann. De vender tilbake med karene sine tomme; skamfulle og ydmyket dekker de hodet.
Stormennene sendte tjenerne sine etter vann; de kom til sisternene, men fant ikke vann. De vendte tilbake med karene sine tomme. De ble skamfulle og ydmyket og dekket til hodet.
De fornemme sender sine tjenere etter vann. De kommer til brønnene men finner ikke vann. De vender tilbake med tomme kar, de skammer seg og er til skamme og dekker sine hoder.
De fornemme sendte sine tjenere etter vann. De kom til brønnene, men fant ikke noe vann. De kom tilbake med tomme kar, med skam i ansiktet og hodet senket.
Adelsmennene sender sine små til vannet: de kommer til brønnene, men finner ikke vann; de vender tilbake med tomme kar, beskjemmet og vanæret, og dekker sine hoder.
Og deres adelsmenn har sendt sine små til vannet: de kom til brønnene, men fant ingen vann; de kom tilbake med karene sine tomme; de var skamfulle og forvirret, og dekket hodene sine.
De mektige blant dem sendte barna etter vann; de kom til brønnene, men fant ikke vann, de kom tilbake med tomme krukker; de er skamfulle og dekker ansiktet.
De mektige har sendt sine tjenere etter vann; de kom til brønnene, men fant ikke vann. De vendte tilbake med tomme spann og ble skamfulle og tildekket sine hoder.
De rike har sendt sine små til vannkildene: de kom til brønnene og fant ikke vann; de vendte tilbake med tomme kar, de ble skamfulle, forvirret og dekte hodene sine.
Og de adelige har sendt sine små til vannene; de kom til grøftene, men fant intet vann; de vendte tilbake med tomme kar, skamfulle og fortvilede, og de dekket til hodene sine.
De rike har sendt sine små til vannkildene: de kom til brønnene og fant ikke vann; de vendte tilbake med tomme kar, de ble skamfulle, forvirret og dekte hodene sine.
De rike sendte sine unge til vannet. De kom til vannreservene, men fant ikke vann. De vendte tilbake med tomme krukker. De ble til skamme, ydmyket og dekket hodene sine.
The nobles sent their servants for water; they went to the cisterns but found no water. They returned with their vessels empty; they were ashamed and humiliated, covering their heads.
Deres stormenn sender småguttene sine etter vann. De kommer til brønnene, men finner ikke vann. De vender tilbake med tomme kar, skamfulle og ydmyket, og skjuler ansiktene sine.
Og de Ypperlige iblandt dem sendte deres Smaae efter Vand; de kom til Gravene, de fandt ikke Vand, de kom tilbage med deres Kar tomme; de ere beskjæmmede og skammede sig og skjulte deres Hoveder.
And their nobles have sent their little ones to the waters: they came to the pits, and found no water; they returned with their vessels empty; they were ashamed and confounded, and covered their heads.
De sendte sine små barn til vannkildene; men de kom til brønnene, og fant ikke vann; de vendte tilbake med tomme kar; de ble skamfulle og forvirrede, og dekket sine hoder.
And their nobles have sent their little ones to the water; they came to the wells and found no water; they returned with their vessels empty; they were ashamed and confounded, and covered their heads.
De adelige sender sine små til vannet: de kommer til brønnene og finner ikke vann; de vender tilbake med tomme kar; de er skuffet og forvirret og dekker hodet.
De fornemme har sendt sine små etter vann. De kommer til cisterner, men finner ikke vann. De vender tilbake med tomme kar, skamfullt har de dekket hodene.
Adelsmennene sender sine barn til vannet: de kommer til cisterner, men finner ikke vann; de vender tilbake med tomme kar, de blir til skamme og forvirret, og dekker sine hoder.
De store mennene har sendt tjenerne sine for å hente vann, men de kommer til brønnene og finner ikke noe vann; de vender tilbake med tomme kar, skamfulle og redde, med hodene tildekket.
The lordes shall sende their seruauntes to fetch water, & when they come to the welles, they shal fynde no water, but shal carie their vessels home emptie. They shalbe ashamed ad confounded, & shal couer their heades.
And their nobles haue sent their inferiours to the water, who came to the welles, and founde no water: they returned with their vessels empty: they were ashamed and confounded, and couered their heads.
The Lordes sent their seruauntes to fetche water, and when they came to the welles, they did finde no water, but caried their vessels home emptie: they be ashamed and confounded, and couer their heades.
And their nobles have sent their little ones to the waters: they came to the pits, [and] found no water; they returned with their vessels empty; they were ashamed and confounded, and covered their heads.
Their nobles send their little ones to the waters: they come to the cisterns, and find no water; they return with their vessels empty; they are disappointed and confounded, and cover their heads.
And their honourable ones have sent their little ones to the water, They have come unto ditches, They have not found water, They have turned back -- their vessels empty! They have been ashamed, And have blushed and covered their head.
And their nobles send their little ones to the waters: they come to the cisterns, and find no water; they return with their vessels empty; they are put to shame and confounded, and cover their heads.
And their nobles send their little ones to the waters: they come to the cisterns, and find no water; they return with their vessels empty; they are put to shame and confounded, and cover their heads.
Their great men have sent their servants for water: they come to the holes and there is no water to be seen; they come back with nothing in their vessels; they are overcome with shame and fear, covering their heads.
Their nobles send their little ones to the waters: they come to the cisterns, and find no water; they return with their vessels empty; they are disappointed and confounded, and cover their heads.
The leading men of the cities send their servants for water. They go to the cisterns, but they do not find any water there. They return with their containers empty. Disappointed and dismayed, they bury their faces in their hands.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Fordi jorden er sprukken, siden det ikke har kommet regn i landet, skammer bøndene seg; de dekker til hodet.
13Derfor går mitt folk i fangenskap fordi det ikke har kunnskap; de fornemme sulter, og mengden tørster bort.
2Juda sørger, og byportene sygner hen; folk sitter i sørgeklær på bakken, og ropet fra Jerusalem stiger opp.
13For mitt folk har gjort to onde ting: De har forlatt meg, kilden med levende vann, og de har hugget seg sisterner, sprukne sisterner som ikke holder på vann.
8Da dro to eller tre byer til én by for å drikke vann, men de fikk ikke nok; likevel har dere ikke vendt om til meg, sier Herren.
10Derfor vender hans folk seg hit; og vann fra et fullt beger blir øst ut for dem.
40Han øser forakt over fyrster og lar dem flakke i ørkenen der det ikke er vei.
11De presser olje innenfor murene deres, de tråkker vinpressene – og likevel tørster de.
24For Skammen har fortært frukten av våre fedres arbeid fra vår ungdom av – deres småfe og deres storfe, deres sønner og deres døtre.
16Og folket som de profeterer for, skal bli kastet ut på Jerusalems gater på grunn av hungersnød og sverd. Ingen skal begrave verken dem, konene deres, sønnene eller døtrene, for jeg vil la deres ondskap komme over dem.
3Deres blod har de øst ut som vann rundt omkring Jerusalem, og det var ingen til å begrave dem.
9Så dro Israels konge av sted, og Judas konge og Edoms konge sammen. De gikk en omvei på sju dagers reise, men det fantes ikke vann verken for hæren eller for buskapen som fulgte dem.
5Alle blir til skamme på grunn av et folk som ikke kan gagne dem, verken være til hjelp eller nytte, men bare til skam og vanære.
7Se, de tapre roper ute; fredens sendebud gråter bittert.
13Den dagen skal de vakre jomfruene og de unge mennene besvime av tørst.
12Landets stormenn kalles til kongedømme, men ingen er der; alle hennes fyrster er til intet.
4Vannet vårt må vi kjøpe, og veden vår må vi betale for.
7Derfor bærer de bort den overfloden de har vunnet, og det de har samlet, til Pilebekken.
26Som tyven blir til skamme når han blir funnet, slik blir Israels hus til skamme—de, kongene deres, fyrstene deres, prestene deres og profetene deres.
17Når de fattige og trengende søker vann og det ikke finnes, og tungen deres tørker av tørst, da vil jeg, Herren, høre dem; jeg, Israels Gud, vil ikke forlate dem.
3Derfor er regnskyllene holdt tilbake, og senregnet har ikke kommet; men du hadde en skjøges panne, du nektet å skamme deg.
14Hvorfor sitter vi her? Samle dere, la oss gå inn i de befestede byene og tie der. For Herren vår Gud har brakt oss til taushet og gitt oss malurt å drikke, fordi vi har syndet mot Herren.
13HERRE, Israels håp, alle som forlater deg, skal bli til skamme. De som vender seg bort fra meg, skal skrives i jorden, for de har forlatt HERREN, kilden med levende vann.
20De ble til skamme fordi de hadde håpet; de kom dit og ble skamfulle.
10Sions datters eldste sitter på bakken og tier; de har strødd støv på hodet og spent sekkestrie om seg. Jerusalems jomfruer bøyer hodet mot jorden.
15Selv om han er fruktbar blant brødrene sine, skal en østenvind komme, HERRENs vind skal stige opp fra ørkenen; kilden hans skal bli tørr, og brønnen hans skal tørke ut. Han skal plyndre skatten av alle kostelige kar.
22Sølvet ditt er blitt slagg, vinen din er blandet med vann.
33Han gjør elver til ørken og kilder til tørr jord,
9De vise blir til skamme, de blir forferdet og fanget. For de har forkastet Herrens ord; hva slags visdom har de da?
8Derfor kom Herrens vrede over Juda og Jerusalem; han overga dem til ulykke, til forferdelse og til hånlig plystring, slik dere ser med egne øyne.
15Og deres konge skal gå i fangenskap, han og hans fyrster sammen, sier Herren.
25Jeg har gravd og drukket vann, og med fotsålene mine har jeg tørket ut alle vannløpene i de beleirede områdene.
6Fra Sions datter er all hennes pryd forsvunnet. Hennes fyrster er blitt som hjorter som ikke finner beite; kraftløse flykter de foran forfølgeren.
38Tørke over hennes vann; de skal tørke ut. For det er et land av utskårne bilder, og de er besatt av sine avguder.
9Deres ansiktsuttrykk vitner mot dem; de bærer sin synd fram som Sodoma, de skjuler den ikke. Ve deres sjel! For de har ført ondt over seg selv.
30For dere skal bli som en eik med visnende løv, og som en hage uten vann.
10Likevel ble hun ført bort, hun gikk i fangenskap. Også småbarna hennes ble knust i stykker på hvert gatehjørne; det ble kastet lodd om hennes aktede menn, og alle hennes store menn ble bundet i lenker.
24Jeg har gravd brønner og drukket fremmede vann, og med fotsålene mine har jeg tørket ut alle elver på beleirede steder.
16for å gjøre landet deres til en ødemark, til en evig spott og plystring. Hver den som går forbi, skal bli forferdet og riste på hodet.
10Judas fyrster er som dem som flytter grensesteinen; derfor vil jeg helle ut min vrede over dem som vann.
21De tørstet ikke da han ledet dem gjennom ørkenene; han lot vann strømme for dem ut av klippen. Han kløvde også klippen, og vannet fosset ut.
18De skal binde sekkestrie om seg, og skrekk skal dekke dem. Skam skal være på alle ansikter, og skallethet på alle deres hoder.
18Fyrstene gravde brønnen, folkets stormenn gravde den, etter lovgiverens anvisning, med sine staver. Fra ørkenen dro de til Mattanah,
30De lar sin røst høres over deg og roper bittert; de kaster støv på hodet, de ruller seg i aske.
14De roper ikke til meg av hjertet når de uler på sine senger; de samler seg for korn og vin, og de gjør opprør mot meg.
18La dem skynde seg og stemme i en klagesang for oss, så øynene våre renner over av tårer og øyelokkene våre flommer av vann.
11Bli til skamme, dere bønder! Hyl, dere vingårdsarbeidere, over hvete og bygg, for høsten på marken er gått tapt.
7De tråkker den fattiges hode ned i støvet og forvrenger veien for de ydmyke; og en mann og hans far går inn til den samme unge kvinnen for å vanhellige mitt hellige navn.
2De drar av sted for å gå ned til Egypt uten å ha rådført seg med meg, for å styrke seg ved Faraos kraft og sette sin lit til Egypts skygge.
5Vannet skal svinne bort fra havet, og elven skal ødelegges og tørke ut.