Amos 4:8
Da dro to eller tre byer til én by for å drikke vann, men de fikk ikke nok; likevel har dere ikke vendt om til meg, sier Herren.
Da dro to eller tre byer til én by for å drikke vann, men de fikk ikke nok; likevel har dere ikke vendt om til meg, sier Herren.
To, ja tre byer vaklet til én by for å drikke vann, men de fikk likevel ikke nok. Likevel vendte dere ikke om til meg, sier Herren.
To eller tre byer vandret til én by for å drikke vann, men fikk ikke nok. Likevel vendte dere ikke om til meg, sier Herren.
To-tre byer vaklet til en by for å drikke vann, men de ble ikke mette. Men dere vendte ikke om til meg, sier HERREN.
To eller tre byer bevegde seg til en annen by for å drikke vann, men de fikk ikke nok; men dere vendte ikke om til meg,' sier HERREN.
Så flakket to eller tre byer omkring til én by for å drikke vann; men de ble ikke mette: men dere har ikke vendt tilbake til meg, sier Herren.
Så to eller tre byer vandret til én by for å drikke vann, men de ble ikke tilfredse: likevel har dere ikke vendt tilbake til meg, sier Herren.
To eller tre byer vandret til én by for å drikke vann, men de ble ikke tilfreds. Likevel vendte dere dere ikke til meg, sier Herren.
To eller tre byer vaklet av sted til den samme byen for å drikke vann, men de ble ikke mettet, likevel har dere ikke vendt tilbake til meg, sier Herren.
To eller tre byer vandret til én by for å drikke vann, men de ble ikke tilfredsstilt; likevel har dere ikke vendt tilbake til meg, sier Herren.
Så vandret to eller tre byer til én by for å hente vann, men de ble ikke mette; likevel har dere ikke vendt om til meg, sier HERREN.
To eller tre byer vandret til én by for å drikke vann, men de ble ikke tilfredsstilt; likevel har dere ikke vendt tilbake til meg, sier Herren.
To eller tre byer vandret til én by for å drikke vann uten å bli mette. Likevel vendte dere ikke tilbake til meg, sier Herren.
People staggered from city to city for water but were not satisfied, yet you did not return to Me,' declares the LORD.
To eller tre byer flakket hit og dit for å drikke vann, men ble likevel ikke mette, men dere vendte ikke tilbake til meg, sier Herren.
Og to eller tre Stæder vankede omkring til een Stad for at drikke Vand, og mættedes ikke; dog omvendte I eder ikke til mig, siger Herren.
So two or three cities wandered unto one city, to drink water; but they were not satisfied: yet have ye not returned unto me, saith the LORD.
Så vandret to eller tre byer til én by for å drikke vann, men de ble ikke tilfredsstilt, men dere har likevel ikke vendt tilbake til meg, sier Herren.
So two or three cities wandered to one city to drink water, but they were not satisfied: yet you have not returned to me, says the LORD.
Så vaklet to eller tre byer til en by for å drikke vann, og ble ikke tilfredsstilt: Likevel har dere ikke vendt tilbake til meg," sier Yahweh.
Og to eller tre byer vandret til den samme byen for å drikke vann, men de ble ikke tilfreds, og dere har ikke vendt tilbake til meg, sier Jehova.
Så vandret to eller tre byer til én by for å drikke vann, og ble ikke tilfreds: likevel har dere ikke vendt tilbake til meg, sier Jehova.
Så gikk to eller tre byer til én by for å søke vann, og fikk ikke nok: men dere har fortsatt ikke vendt tilbake til meg, sier Herren.
Wherfore two (yee thre) cities came vnto one, to drynke water: but they were not satisfied, yet will ye not turne vnto me, sayeth ye LORDE.
So two or three cities wandred vnto one citie to drinke water, but they were not satisfied: yet haue ye not returned vnto me, saith the Lord.
So two or three cities wandred vnto one citie to drinke water, but they were not satisfied: yet haue ye not returned vnto me, sayth the Lorde.
So two [or] three cities wandered unto one city, to drink water; but they were not satisfied: yet have ye not returned unto me, saith the LORD.
So two or three cities staggered to one city to drink water, And were not satisfied: Yet you haven't returned to me," says Yahweh.
And wandered have two or three cities, Unto the same city to drink water, And they are not satisfied, And ye have not turned back unto Me, An affirmation of Jehovah.
So two or three cities wandered unto one city to drink water, and were not satisfied: yet have ye not returned unto me, saith Jehovah.
So two or three cities wandered unto one city to drink water, and were not satisfied: yet have ye not returned unto me, saith Jehovah.
So two or three towns went wandering to one town looking for water, and did not get enough: and still you have not come back to me, says the Lord.
So two or three cities staggered to one city to drink water, and were not satisfied: yet you haven't returned to me," says Yahweh.
People from two or three cities staggered into one city to get water, but remained thirsty. Still you did not come back to me.” The LORD is speaking!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Jeg har også gitt dere tomme tenner i alle byene deres og mangel på brød på alle steder; likevel har dere ikke vendt om til meg, sier Herren.
7Dessuten har jeg holdt regnet tilbake fra dere da det ennå var tre måneder til innhøstingen; jeg lot det regne over én by og lot det ikke regne over en annen; ett jordstykke fikk regn, og stykket som ikke fikk regn, tørket bort.
9Jeg har slått dere med kornbrann og meldugg; når hagene deres og vingårdene deres og fikentrærne og oliventrærne økte, åt gnageren dem opp; likevel har dere ikke vendt om til meg, sier Herren.
10Jeg har sendt pest iblant dere, slik som i Egypt; de unge mennene deres lot jeg falle for sverdet, og hestene deres tok jeg bort; jeg lot stanken fra leirene deres stige opp i neseborene deres; likevel har dere ikke vendt om til meg, sier Herren.
11Jeg har styrtet noen av dere, slik Gud styrtet Sodoma og Gomorra, og dere var som en vedkubbe rykket ut av ilden; likevel har dere ikke vendt om til meg, sier Herren.
17Jeg slo dere med sviende vind og med meldugg og med hagl i alt arbeid som hendene deres gjorde; likevel vendte dere dere ikke til meg, sier Herren.
12Bli forferdet over dette, dere himler, skjelv av redsel, bli helt forferdet, sier Herren.
13For mitt folk har gjort to onde ting: De har forlatt meg, kilden med levende vann, og de har hugget seg sisterner, sprukne sisterner som ikke holder på vann.
14Hvorfor sitter vi her? Samle dere, la oss gå inn i de befestede byene og tie der. For Herren vår Gud har brakt oss til taushet og gitt oss malurt å drikke, fordi vi har syndet mot Herren.
3Stormennene har sendt sine tjenere etter vann; de kom til cisterner, men fant ikke vann. De vendte tilbake med tomme kar; de ble skamfulle og forvirret og dekket til hodet.
9Dere ventet mye, men se, det ble lite; og når dere brakte det hjem, blåste jeg det bort. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger øde, mens hver og en av dere har det travelt med sitt eget hus.
10Derfor har himmelen over dere holdt tilbake duggen, og jorden har holdt tilbake sin grøde.
18Og nå, hva har du med veien til Egypt å gjøre, så du drikker Sihors vann? Eller hva har du med veien til Assyria å gjøre, så du drikker elvens vann?
19Din egen ondskap tukter deg, og dine frafall refser deg. Forstå derfor og se at det er ondt og bittert at du har forlatt Herren din Gud, og at min frykt ikke er i deg, sier Herren, hærskarenes Gud.
3Derfor er regnskyllene holdt tilbake, og senregnet har ikke kommet; men du hadde en skjøges panne, du nektet å skamme deg.
7Helt siden fedrenes dager har dere veket av fra mine forskrifter og ikke holdt dem. Vend tilbake til meg, så vil jeg vende tilbake til dere, sier Herren over hærskarene. Men dere sier: Hvordan skal vi vende tilbake?
4Du skal også si til dem: Så sier Herren: Skal en falle og ikke reise seg? Skal en vende seg bort og ikke vende tilbake?
5Hvorfor har dette folket i Jerusalem glidd tilbake i et vedvarende frafall? De holder fast ved svik, de vil ikke vende om.
17For så sier Herren: Dere skal verken se vind eller regn, men likevel skal denne dalen bli fylt med vann, så dere kan drikke, både dere selv, buskapen og dyrene deres.
13Bare erkjenn din skyld: at du har vært troløs mot Herren din Gud og spredt dine veier for fremmede under hvert grønt tre, og dere har ikke adlydt min røst, sier Herren.
14Vend tilbake, dere frafalne barn, sier Herren, for jeg er gift med dere. Jeg vil ta dere, én fra en by og to fra en slekt, og jeg vil føre dere til Sion.
10Derfor vender hans folk seg hit; og vann fra et fullt beger blir øst ut for dem.
25Hold foten din fra å bli bar og halsen din fra tørste! Men du sa: Det er håpløst. Nei, for fremmede har jeg elsket, og etter dem vil jeg gå.
3Derfor skal du si til dem: Så sier Herren, over hærskarene: Vend dere til meg, sier Herren, over hærskarene, så vil jeg vende meg til dere, sier Herren, over hærskarene.
4Vær ikke som fedrene deres, som de tidligere profetene ropte til og sa: Så sier Herren, over hærskarene: Vend nå om fra deres onde veier og deres onde gjerninger! Men de ville ikke høre og lyttet ikke til meg, sier Herren.
11Se, dager kommer, sier Herren Gud, da jeg sender hungersnød i landet – ikke hungersnød etter brød og ikke tørst etter vann, men etter å høre Herrens ord.
12Da skal de flakke fra hav til hav og fra nord helt til øst; de skal fare hit og dit for å søke Herrens ord, men ikke finne det.
13Den dagen skal de vakre jomfruene og de unge mennene besvime av tørst.
6Du har forlatt meg, sier Herren, du har gått tilbake. Derfor vil jeg rekke ut hånden mot deg og ødelegge deg; jeg er trett av å angre.
1Det sies: Hvis en mann skiller seg fra sin kone, og hun går fra ham og blir en annen manns, kan han da vende tilbake til henne igjen? Vil ikke det landet da bli sterkt urent? Men du har drevet hor med mange elskere; likevel: vend tilbake til meg, sier Herren.
17Når de fattige og trengende søker vann og det ikke finnes, og tungen deres tørker av tørst, da vil jeg, Herren, høre dem; jeg, Israels Gud, vil ikke forlate dem.
6Dere har sådd mye, men høster lite; dere spiser, men blir ikke mette; dere drikker, men slokker ikke tørsten; dere kler dere, men ingen holder varmen; og den som tjener lønn, legger den i en pung med hull.
7Så sier Herren, hærskarenes Gud: Legg nøye merke til hvordan det går dere.
17Og om noen av jordens slekter ikke vil dra opp til Jerusalem for å tilbe Kongen, Herren, Allhærs Gud, skal det ikke komme regn over dem.
10Så sier Herren om dette folket: Slik elsker de å flakke omkring; de har ikke holdt seg tilbake. Derfor godtar Herren dem ikke. Nå vil han huske deres misgjerning og hjemsøke deres synder.
28Og hvis de nekter å ta begeret fra din hånd og drikke, skal du si til dem: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Dere skal sannelig drikke.
29For se, jeg begynner å sende ulykke over den byen som er kalt med mitt navn. Skulle da dere slippe helt ustraffet? Nei, dere skal ikke slippe ustraffet! For jeg kaller sverdet over alle som bor på jorden, sier Herren, hærskarenes Gud.
13For folket vender ikke om til ham som slår dem, og de søker ikke Herren, hærskarenes Gud.
2Hvorfor var det ingen da jeg kom, og hvorfor var det ingen som svarte da jeg ropte? Er min hånd blitt for kort til å forløse, eller har jeg ingen kraft til å frelse? Se, ved min trussel tørker jeg ut havet, jeg gjør elvene til ødemark; deres fisk stinker fordi det ikke er vann og dør av tørst.
22Finnes det noen blant hedningenes tomme guder som kan gi regn? Kan himmelen selv sende skurer? Er ikke du det, Herre vår Gud? Derfor venter vi på deg, for du gjør alt dette.
7Du ga ikke den trette vann å drikke, og du holdt brød tilbake for den sultne.
6og dem som har vendt seg bort fra Herren, og dem som ikke har søkt Herren eller spurt etter ham.
8La deg formane, Jerusalem, ellers vender jeg meg fra deg, så jeg ikke gjør deg til en ødemark, et ubebodd land.
22men vendte tilbake og har spist brød og drukket vann på det stedet hvor HERREN sa til deg: Du skal ikke spise brød og ikke drikke vann, derfor skal ditt lik ikke bli lagt i dine fedres grav.
15Jeg har også sendt til dere alle mine tjenere, profetene; jeg har sendt dem gang på gang, fra tidlig morgen av, og sagt: Vend dere nå, hver og en, fra deres onde vei, rett deres gjerninger, og følg ikke andre guder for å tjene dem. Da skal dere få bo i det landet jeg har gitt dere og fedrene deres. Men dere har ikke vendt øret til og ikke hørt på meg.
9Så dro Israels konge av sted, og Judas konge og Edoms konge sammen. De gikk en omvei på sju dagers reise, men det fantes ikke vann verken for hæren eller for buskapen som fulgte dem.
17For ved HERRENS ord ble det sagt til meg: Du skal ikke spise brød og ikke drikke vann der, og du skal ikke vende tilbake og gå den veien du kom.
19Derfor, så sier Herren: Hvis du vender om, vil jeg føre deg tilbake, og du skal stå for mitt ansikt. Og hvis du skiller det dyrebare fra det foraktelige, skal du være som min munn. La dem vende om til deg, men du skal ikke vende om til dem.
1For se, Herren, Herren, Allhærs Gud, tar bort fra Jerusalem og fra Juda støtte og stav, all støtte av brød og all støtte av vann,
5Jeg kjente deg i ørkenen, i landet med stor tørke.