Jeremia 18:16
for å gjøre landet deres til en ødemark, til en evig spott og plystring. Hver den som går forbi, skal bli forferdet og riste på hodet.
for å gjøre landet deres til en ødemark, til en evig spott og plystring. Hver den som går forbi, skal bli forferdet og riste på hodet.
For å gjøre landet deres til en ødemark, til evig hån; hver den som går forbi, skal bli slått av skrekk og riste på hodet.
Derfor gjør jeg landet deres til en ødemark, til evig spott. Alle som går forbi, skal bli forferdet og riste på hodet.
og gjøre sitt land til ødemark, til evig spott. Enhver som går forbi, skal forferdes og riste på hodet.
De har gjort landet sitt til en ørken, til evig spott. Alle som passerer forbi, vil stirre forundret og riste på hodet.
For å gjøre landet deres til en ødemark, til et evig hån; hver den som går forbi det skal bli forferdet, og riste på hodet.
For å gjøre deres land øde, og til en evig vanære; enhver som går forbi, vil bli forbauset og riste på hodet.
De gjør sitt land til noe skremmende, til evig hån. Alle som går forbi, skal bli forferdet og riste på hodet.
For å gjøre deres land til ødeleggelse og til en evig spott, hver den som går forbi skal bli forferdet og nikker med hodet.
For å gjøre deres land øde og en evig ydmykelse; alle som går forbi der skal bli forbløffet og riste på hodet.
De vandrer for å gjøre landet deres øde og til et sted for evig forbandelse; enhver som passerer der, skal bli forbauset og riste på hodet.
For å gjøre deres land øde og en evig ydmykelse; alle som går forbi der skal bli forbløffet og riste på hodet.
for å gjøre deres land til ødeleggelse til en evig hån; hver den som går forbi det, skal bli forferdet og riste på hodet.
They have made their land a desolation, a perpetual object of scorn. All who pass by it are appalled and shake their heads.
For å gjøre deres land til en ødelagt plass, til en evig skjemsel. Alle som går forbi skal undre seg og riste på hodet.
for at gjøre deres Land til en Forskrækkelse, til evige Hvidsler; hver, som gaaer der frem, skal forskrækkes og ryste med sit Hoved.
To make their land desolate, and a perpetual hissing; every one that passeth thereby shall be astonished, and wag his head.
for å gjøre deres land øde og en evig hissing; hver den som passerer der skal bli forferdet og riste på hodet.
To make their land desolate, and a perpetual hissing; everyone that passes by shall be astonished, and shake his head.
for å gjøre sitt land til en forskrekkelse og en evig hvesing; enhver som går forbi der skal bli forskrekket og riste på hodet.
for å gjøre deres land til en ødemark, en evig varende beskyldning, hver som passerer forbi det blir forbauset, og rister hodet.
De har gjort landet sitt til en redsel og en evig hissing; alle som passerer forbi der skal bli målløse og riste på hodet.
Gjør deres land til et sted for forundring, og skaper lyder av overraskelse for alltid; alle som går forbi vil bli forbløffet, riste på hodet.
to make their land an astonishment, and a perpetual hissing; every one that passeth thereby shall be astonished, and shake his head.
To make their land desolate, and a perpetual hissing; every one that passeth thereby shall be astonished, and wag his head.
Where thorow they haue brought their londe in to an euerlastinge wildernesse and scorne: So yt who so euer trauayleth ther by, shalbe abashed, and wagge their heades.
To make their land desolate and a perpetual derision, so that euery one that passeth thereby, shalbe astonished and wagge his head,
Wherethrough they haue brought their lande into an euerlastyng wildernesse and scorne: so that whosoeuer trauayleth therby, shalbe abashed, and wagge their heades.
To make their land desolate, [and] a perpetual hissing; every one that passeth thereby shall be astonished, and wag his head.
to make their land an astonishment, and a perpetual hissing; everyone who passes thereby shall be astonished, and shake his head.
To make their land become a desolation, A hissing age-during, Every passer by it is astonished, And bemoaneth with his head.
to make their land an astonishment, and a perpetual hissing; every one that passeth thereby shall be astonished, and shake his head.
to make their land an astonishment, and a perpetual hissing; every one that passeth thereby shall be astonished, and shake his head.
Making their land a thing of wonder, causing sounds of surprise for ever; everyone who goes by will be overcome with wonder, shaking his head.
to make their land an astonishment, and a perpetual hissing; everyone who passes thereby shall be astonished, and shake his head.
So their land will become an object of horror. People will forever hiss out their scorn over it. All who pass that way will be filled with horror and will shake their heads in derision.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Jeg vil gjøre denne byen til en ødemark og til spott; hver den som går forbi, skal bli forferdet og plystre hånlig på grunn av alle dens plager.
17Også Edom skal bli til øde; hver den som går forbi, skal bli slått av undring og plystre hånlig over alle plagene der.
8Og over dette huset, som nå er opphøyet, skal hver den som går forbi, bli slått av undring og plystre hånlig. De skal si: Hvorfor har Herren gjort slik mot dette landet og mot dette huset?
13På grunn av Herrens vrede skal det ikke bli bebodd, men være helt øde. Hver den som går forbi Babylon, skal bli slått av undring og plystre over alle hennes plager.
17Som av en østavind vil jeg spre dem foran fienden. Jeg vil vende dem ryggen og ikke ansiktet på deres ulykkes dag.
18Jerusalem og byene i Juda, deres konger og deres fyrster, for å gjøre dem til en ødemark, en gru, noe man plystrer hånlig over og en forbannelse, slik det er i dag;
32Jeg vil legge landet øde, og fiendene deres som bor der, skal bli slått av undring over det.
33Jeg vil spre dere blant folkene og trekke sverdet etter dere. Landet deres skal bli øde, og byene deres skal ligge i ruiner.
8Derfor kom Herrens vrede over Juda og Jerusalem; han overga dem til ulykke, til forferdelse og til hånlig plystring, slik dere ser med egne øyne.
15Men mitt folk har glemt meg; de har brent røkelse til tomhet, og de har fått dem til å snuble på sine veier, bort fra de urgamle stiene, så de går i stier, på en vei som ikke er ryddet,
15Alle som går forbi, klapper i hendene over deg; de hveser og rister på hodet over Jerusalems datter: Er dette byen som kalles fullendt i skjønnhet, en glede for hele jorden?
14Jeg vil dessuten gjøre deg til en ødemark og til spott blant folkene rundt deg, for øynene på alle som går forbi.
16For Omris forskrifter blir fulgt, og alle gjerningene til Akabs hus; dere vandrer etter deres råd. Derfor vil jeg gjøre deg til en ødemark, og innbyggerne til noe folk piper hånlig av. Derfor skal dere bære mitt folks spott.
14Men jeg spredte dem med en virvelvind blant alle de folkene de ikke kjente. Slik ble landet øde etter dem, så ingen dro gjennom det og ingen vendte tilbake; for de gjorde det herlige landet øde.
11De har gjort den øde, og øde ligger den og klager til meg; hele landet er lagt øde, fordi ingen tar det til hjertet.
21Og dette huset, som er opphøyet, skal være til forferdelse for hver den som går forbi; han skal si: Hvorfor har Herren gjort slik mot dette landet og dette huset?
9Jeg vil gi dem over til å bli drevet bort til alle jordens riker, til skade for dem, til spott og ordtak, til hån og forbannelse på alle steder jeg driver dem.
13Men landet skal bli øde på grunn av dem som bor der, for frukten av deres gjerninger.
28Jeg vil gjøre landet helt øde, og dens stolte kraft skal ta slutt; Israels fjell skal bli øde, så ingen ferdes der.
22Så han ikke lenger kunne bære det på grunn av det onde dere gjorde og de avskyeligheter dere begikk. Derfor er landet deres blitt en ødemark, en skrekk og en forbannelse, uten innbygger, som det er i dag.
18Jeg skal forfølge dem med sverd, hungersnød og pest, og jeg vil overgi dem til å bli drevet bort til alle jordens riker, til forbannelse, til skrekk og gru, til hån og spott blant alle de folkene jeg har drevet dem til.
9Den dagen skal hans befestede byer være som en forlatt grein og en øverste kvist, som de forlot på grunn av Israels barn, og det skal bli øde.
15Dette er den jublende byen som levde sorgløst og sa i sitt hjerte: Jeg er den eneste, det finnes ingen ved siden av meg. Hvordan er hun blitt til en ødemark, et hvilested for dyr! Hver den som går forbi, skal plystre hånlig og riste på hånden.
26Derfor ble innbyggerne deres kraftløse; de ble motløse og forvirret. De var som gresset på marken og den grønne urten, som gresset på hustakene og kornet som sviddes før det vokste opp.
14Du gjør oss til et ordspråk blant hedningene, til hoderisting blant folkene.
3For fra nord kommer et folk opp mot henne; de skal gjøre landet hennes øde, ingen skal bo der. De drar bort, de går sin vei, både mennesker og dyr.
14Som et jaget rådyr og som en sau som ingen samler inn, skal hver og en vende seg til sitt eget folk og flykte, hver til sitt eget land.
8Mange folkeslag skal gå forbi denne byen, og hver skal si til sin neste: Hvorfor har Herren gjort slik mot denne store byen?
6Jeg har utryddet folkene; deres tårn ligger øde. Jeg har lagt gatene deres øde, så ingen går forbi; byene deres er ødelagt, så det ikke er et menneske igjen, ikke en eneste innbygger.
12Bli forferdet over dette, dere himler, skjelv av redsel, bli helt forferdet, sier Herren.
17så de mangler brød og vann, ser forferdet på hverandre og tæres bort på grunn av sin skyld.
30De lar sin røst høres over deg og roper bittert; de kaster støv på hodet, de ruller seg i aske.
37Du skal bli til skrekk, til et ordtak og et spottord blant alle de folk Herren fører deg til.
27Derfor hadde deres innbyggere liten kraft, de ble skrekkslagne og forvirret. De var som gresset på marken og den grønne veksten, som gresset på takene og som korn svidd før det har vokst opp.
43Byene hennes er en ødemark, et tørt land og en ørken, et land der ingen bor og intet menneske går forbi.
4Den dagen skal en stemme opp en spottesang mot dere og synge en dyster klagesang: Vi er fullstendig plyndret! Han har forandret mitt folks jordlodd. Hvordan kunne han ta det fra meg? Ved å drive bort eierne har han delt opp åkrene våre.
10Over fjellene vil jeg heve gråt og klage, og over beitene i ørkenen en sørgesang, fordi de er brent opp så ingen kan ferdes der; ingen hører lenger lyden av buskapen. Både himmelens fugler og dyrene er flyktet; de er borte.
11Jeg vil gjøre Jerusalem til ruinhauger, en bolig for sjakaler; Judas byer vil jeg gjøre øde, uten noen innbygger.
8Og jeg vil gjøre landet øde, fordi de har vært troløse, sier Herren Gud.
7Landet deres ligger øde, byene deres er oppbrent; fremmede fortærer landet deres like for øynene på dere, og det ligger øde, som omstyrtet av fremmede.
16Folkene skal se det og bli til skamme over all sin makt; de skal legge hånden på munnen, ørene deres skal bli døve.
38Tørke over hennes vann; de skal tørke ut. For det er et land av utskårne bilder, og de er besatt av sine avguder.
21De skal dra gjennom landet, hardt trengt og sultne. Når de blir sultne, skal de bli rasende; de skal forbanne sin konge og sin Gud og se oppover.
8Deres egen tunge skal føre dem til fall; alle som ser dem, skal flykte bort.
40Og jeg vil la en evig vanære og en varig skam komme over dere, som ikke skal bli glemt.
18De skal binde sekkestrie om seg, og skrekk skal dekke dem. Skam skal være på alle ansikter, og skallethet på alle deres hoder.
13Derfor skal deres rikdom bli rov, og husene deres legges øde. De skal bygge hus, men ikke bo i dem; de skal plante vinmarker, men ikke drikke vinen fra dem.
16De som ser deg, vil stirre nøye på deg og tenke: Er dette mannen som fikk jorden til å skjelve og riker til å skake,
8Veiene ligger øde, veifareren er borte; han har brutt pakten, han har foraktet byene, han bryr seg ikke om noe menneske.
7Og de skal bli øde midt blant de land som er øde, og hennes byer skal ligge midt blant byene som er ødelagt.