Mika 2:8

Norsk KJV Aug 2025

Men i det siste har mitt folk reist seg som en fiende. Dere river både kappe og kledning av dem som går trygt forbi, som folk som skyr krig.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 120:6-7 : 6 Jeg har altfor lenge bodd blant dem som hater fred. 7 Jeg vil fred; men når jeg taler, er de for krig.
  • Jes 9:21 : 21 Manasse mot Efraim, og Efraim mot Manasse; sammen er de mot Juda. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, og hans hånd er fortsatt rakt ut.
  • 2 Sam 20:19 : 19 Jeg hører til de fredsommelige og trofaste i Israel. Du vil ødelegge en by, en mor i Israel. Hvorfor vil du utslette Herrens arv?
  • 2 Krøn 28:5-8 : 5 Derfor overga Herren hans Gud ham i Syrias konges hånd; de slo ham og førte en stor mengde av folket bort som fanger og brakte dem til Damaskus. Han ble også overgitt i Israels konges hånd, som slo ham med stort mannefall. 6 Pekah, Remaljas sønn, drepte i Juda hundre og tjue tusen på én dag, alle tapre menn, fordi de hadde forlatt Herren, deres fedres Gud. 7 Og Sikri, en mektig mann av Efraim, drepte Maaseja, kongens sønn, og Asrikam, øverste over huset, og Elkana, som var nærmest kongen. 8 Og israelittene førte bort som fanger av sine brødre to hundre tusen, kvinner, sønner og døtre. De tok også mye bytte fra dem og brakte byttet til Samaria.
  • Sal 55:20 : 20 Han rakte ut hendene mot dem som levde i fred med ham; han brøt sin pakt.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 9Kvinnene i mitt folk driver dere ut fra deres gode hus; fra deres barn har dere for alltid tatt bort min herlighet.

  • 7Du som kalles Jakobs hus, er HERRENS Ånd blitt begrenset? Er det han som gjør slikt? Gjør ikke mine ord godt mot den som vandrer rett?

  • 75%

    2De begjærer åkrer og røver dem; hus — og de tar dem. Slik undertrykker de en mann og hans hus, ja, en mann og hans arvelodd.

    3Derfor sier HERREN: Se, mot denne slekten legger jeg en ulykke; fra den skal dere ikke kunne fri nakken, og dere skal ikke gå fram i stolthet, for denne tiden er ond.

    4Den dagen skal en stemme opp en spottesang mot dere og synge en dyster klagesang: Vi er fullstendig plyndret! Han har forandret mitt folks jordlodd. Hvordan kunne han ta det fra meg? Ved å drive bort eierne har han delt opp åkrene våre.

  • 75%

    21Ung og gammel ligger på bakken i gatene; mine jomfruer og mine unge menn er falt for sverdet. Du har slått dem på din vredes dag, du har drept uten medynk.

    22Som til en høytidsdag kalte du mine redsler rundt omkring, så ingen slapp unna eller ble igjen på HERRENs vredes dag. Dem jeg svøpte og fostret, har min fiende fortært.

  • 8For dette: Bind sekk om dere, klag og hyl! For Herrens brennende vrede har ikke vendt seg fra oss.

  • 73%

    2Dere som hater det gode og elsker det onde, som river huden av dem og kjøttet av bena deres,

    3som også spiser mitt folks kjøtt og flår huden av dem; de bryter beina deres og hogger dem i stykker, som til gryta, som kjøtt i kjelen.

  • 73%

    25Gå ikke ut på marken, og gå ikke på veien; for fiendens sverd og redsel er på alle kanter.

    26Du, mitt folks datter, bind sekk om deg og velte deg i aske! Hold sorg som over en eneste sønn, en mest bitter klage, for ødeleggeren kommer plutselig over oss.

    27Jeg har satt deg som et tårn og en festning blant mitt folk, for at du skal kjenne og prøve deres vei.

  • Hab 2:7-8
    2 vers
    73%

    7Skal ikke de som skal bite deg, plutselig reise seg, og de som skal plage deg, våkne, så du blir til bytte for dem?

    8Fordi du har plyndret mange nasjoner, skal alle de som er igjen av folkene, plyndre deg – for menneskers blodskyld og for vold mot landet, mot byen og alle som bor i den.

  • Nah 2:1-2
    2 vers
    72%

    1Han som knuser i stykker, har rykket fram mot deg. Vokt festningen, hold øye med veien, spenn beltet om livet, samle all din kraft.

    2For Herren gjenreiser Jakobs herlighet, som Israels herlighet; for plyndrerne har plyndret dem og skadet vinrankene deres.

  • 11Den dagen du sto på avstand, den dagen fremmede førte hans krigere bort som fanger, og utlendinger gikk inn gjennom hans porter og kastet lodd om Jerusalem, da var også du som en av dem.

  • 5Herren var som en fiende; han har slukt Israel, han har slukt alle hennes palasser. Han har ødelagt Israels festninger og latt sorg og klage vokse hos Judas datter.

  • 15Hva mener dere, at dere slår mitt folk i stykker og knuser de fattiges ansikter? sier Herren, Herren, Allhærs Gud.

  • 10Du lar oss vike tilbake for fienden, og de som hater oss, plyndrer for seg selv.

  • 17Samle sammen eiendelene dine fra landet, du som bor i festningen.

  • Jes 3:5-6
    2 vers
    72%

    5Folket skal undertrykke hverandre, hver og en sin neste. Gutten skal opptre hovmodig mot den eldste, og den ringe mot den ansette.

    6Når en mann griper fatt i sin bror i sin fars hus og sier: Du har klær, bli du vår leder, og la denne ruinen være under din hånd,

  • 11For skaden på mitt folks datter har de leget lett og sagt: Fred, fred! – men det er ingen fred.

  • 72%

    22Så sier Herren: Se, et folk kommer fra landet i nord, og et stort folk reises fra jordens ytterste ender.

    23De griper bue og spyd; de er grusomme og viser ingen barmhjertighet. Deres røst brøler som havet; de rir på hester, oppstilt som menn til krig mot deg, Sions datter.

  • 2for å skyve de trengende bort fra retten og frata mitt folks fattige deres rett, så enker blir deres bytte og de røver de farløse!

  • 25Dine menn skal falle for sverdet, og dine mektige i krigen.

  • 12for å ta bytte og rov, for å rekke hånden ut mot de øde stedene som nå er bebodd og mot folket som er samlet fra folkeslagene, som har skaffet seg buskap og gods og bor midt i landet.

  • 29Folket i landet har drevet undertrykkelse og begått ran; de har plaget den fattige og trengende og undertrykt den fremmede med urett.

  • Jes 2:5-6
    2 vers
    71%

    5Jakobs hus, kom, la oss vandre i Herrens lys.

    6For du har forlatt ditt folk, Jakobs hus, fordi de er fulle av det som kommer fra Østen, de driver spådom som filisterne, og de slår håndslag med fremmede.

  • 12Mitt folk: Barn er deres undertrykkere, og kvinner hersker over dem. Mitt folk, lederne dine fører deg vill og ødelegger stiene dine.

  • 13Se, folket ditt i din midte er som kvinner; portene i landet ditt står vide åpne for dine fiender; ilden skal fortære portbommene dine.

  • 11Nå er også mange folkeslag samlet mot deg; de sier: La henne bli vanæret, og la våre øyne se på Sion.

  • 13På mitt folks land skal det skyte opp torner og tistler, ja, over alle hus der man gledet seg, i den glade byen.

  • 8Jeg har hørt Moabs hån og Ammons barns skjellsord, hvordan de har hånet mitt folk og gjort seg store mot deres grense.

  • 37De fredelige boplassene er lagt øde på grunn av Herrens brennende vrede.

  • 31Dere slekt, legg merke til Herrens ord! Har jeg vært en ørken for Israel, eller et land av dyp mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi er herrer; vi kommer ikke mer til deg?

  • 11Derfor, så sier Herren Gud: En fiende skal omringe landet på alle kanter; han skal ta styrken fra deg, og palassene dine skal bli plyndret.

  • 7Landet deres ligger øde, byene deres er oppbrent; fremmede fortærer landet deres like for øynene på dere, og det ligger øde, som omstyrtet av fremmede.

  • 4Gjør dere klare til krig mot henne! Stå opp, la oss dra opp ved middagstid. Ve oss! For dagen svinner, kveldens skygger strekker seg.

  • 7På den tiden skal en gave bli båret fram til Herren, hærskarenes Gud, fra et folk som er spredt og avskallet, og fra et folk som er fryktinngytende fra begynnelsen og til nå; et folk som er målt opp og tråkket under fot, hvis land elvene har ødelagt, til stedet for Herrens, hærskarenes Guds, navn, til Sions berg.

  • 7For de har fortært Jakob og lagt hans bolig øde.

  • 18HERREN er rettferdig, for jeg har gjort opprør mot hans ord. Hør, jeg ber dere, alle folk, og se min smerte: mine jomfruer og mine unge menn er gått i fangenskap.

  • 9Gå sammen, dere folk, og dere skal bli knust; lytt, alle fjerne land! Rust dere, og dere skal bli knust; rust dere, og dere skal bli knust.

  • 40De skal la en flokk komme over deg; de skal steine deg med steiner og gjennombore deg med sine sverd.

  • 16Han lot mange falle; ja, den ene falt over den andre. De sa: Stå opp, la oss vende tilbake til vårt eget folk og til vårt fødeland, bort fra det undertrykkende sverdet.

  • 16Koggeret deres er som en åpen grav; de er alle mektige menn.