Jeremia 6:4
Gjør dere klare til krig mot henne! Stå opp, la oss dra opp ved middagstid. Ve oss! For dagen svinner, kveldens skygger strekker seg.
Gjør dere klare til krig mot henne! Stå opp, la oss dra opp ved middagstid. Ve oss! For dagen svinner, kveldens skygger strekker seg.
Gjør dere klare til krig mot henne! Stå opp, la oss dra opp ved middagstid! Ve oss, for dagen har vendt; kveldsskyggene blir lange.
Gjør dere klare til krig mot henne! Reis dere, la oss gå opp ved middagstid! Ve oss, for dagen heller, kveldsskyggene blir lange.
Gjør dere klar til krig mot henne! Stå opp, la oss angripe ved middagstid! Ve oss, for dagen heller, og kveldens skygger strekker seg ut.
Gjør dere klare til krig mot henne! Reis dere, la oss gå opp ved middagstid. Ve oss, for dagen svinner, og lange skygger faller.
Gjør dere klare til krig mot henne; reis dere, la oss gå opp ved middagstid. Ve oss, for dagen svinner hen, skyggene fra kvelden strekker seg ut.
Forbered krig mot henne; reis dere, og la oss dra opp ved lunsjtider. Ve oss! for dagen nærmer seg slutten, og skyggene blir lange.
Hellige krig mot henne, reis opp og la oss dra opp ved middagstid. Ve oss! Dagen snur, skygger fra kvelden strekker seg ut.
«Gjør dere klare til kamp mot henne, kom og la oss gå opp ved høytlys dag. Ve oss, for dagen svinner, skyggene strekker seg ut mot kveld.
Gjør dere klare til krig mot henne. Stå opp, la oss dra opp ved middagstid. Ve oss! For dagen går, og kveldsens skygger strekker seg ut.
Forbered dere på krig mot henne; stå opp, og la oss dra av sted ved middagstid. Ve oss, for dagen ebber ut, og kveldsskyggene blir lange.
Gjør dere klare til krig mot henne. Stå opp, la oss dra opp ved middagstid. Ve oss! For dagen går, og kveldsens skygger strekker seg ut.
Gjør dere klare til kamp mot henne! Stå opp, la oss angripe ved middagstid! Ve oss, dagen helner, skumringens skygger forlenges.
Prepare for war against her! Arise, let us attack at noon! Woe to us, for the day is waning and the shadows of evening are lengthening.
«Gjør dere klar til kamp mot henne! Reis dere, la oss angripe ved høylys dag! Å, ve oss, for dagen hælder og skyggen av kvelden strekkes ut.»
Helliger en Krig imod hende, staaer op og lader os drage op om Middagen; vee os! thi Dagen vender sig, thi Aftenskygger udstrække sig.
Prepare ye war against her; arise, and let us go up at noon. Woe unto us! for the day goeth away, for the shadows of the evening are stretched out.
Forbered dere til krig mot henne; reis dere, og la oss gå opp ved middagstid. Ve oss! for dagen er på hell, skyggene av kvelden strekker seg ut.
Prepare war against her; arise, and let us go up at noon. Woe to us, for the day goes away, for the shadows of the evening are stretched out.
Forbered krig mot henne; stå opp, la oss dra opp ved middagstid. Ve oss! For dagen svinner, og skyggen av kvelden strekker seg ut.
Gjør dere klare til kamp mot henne, reis dere, og la oss dra opp ved middagstid. Ve oss, for dagen synker, skygger strekker seg ut mot kvelden.
Gjør dere klare til krig mot henne; reis dere, la oss gå opp om dagen. Ve oss! for dagen går mot slutten, skyggene fra kvelden strekker seg ut.
Gjør dere klare til krig mot henne; kom, la oss gå opp når solen står høyt. Ve oss! for dagen er snudd og skygger av kvelden strekker seg ut.
Make batell agaynst her (shal they saye:) Arise, let vs go vp, while it is yet daye. Alas, the daye goeth awaye, & the night shadowes fall downe:
Prepare warre against her: arise, and let vs goe vp toward the South: wo vnto vs: for the day declineth, and the shadowes of the euening are stretched out.
Make battayle against her shall they say aryse, let vs go vp whyle it is yet day: Alas the day goeth away, and the night shadowes fall downe.
Prepare ye war against her; arise, and let us go up at noon. Woe unto us! for the day goeth away, for the shadows of the evening are stretched out.
Prepare you war against her; arise, and let us go up at noon. Woe to us! for the day declines, for the shadows of the evening are stretched out.
Sanctify ye against her the battle, Rise, and we go up at noon. Wo to us, for turned hath the day, For stretched out are the shades of evening,
Prepare ye war against her; arise, and let us go up at noon. Woe unto us! for the day declineth, for the shadows of the evening are stretched out.
Prepare ye war against her; arise, and let us go up at noon. Woe unto us! for the day declineth, for the shadows of the evening are stretched out.
Make war ready against her; up! let us go up when the sun is high. Sorrow is ours! for the day is turned and the shades of evening are stretched out.
"Prepare war against her; arise, and let us go up at noon. Woe to us! For the day declines, for the shadows of the evening are stretched out.
They will say,‘Prepare to do battle against it! Come on! Let’s attack it at noon!’ But later they will say,‘Woe to us! For the day is almost over and the shadows of evening are getting long.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Stå opp, la oss gå om natten og ødelegge palassene hennes.
6For så har Herren, hærskarenes Gud, sagt: Hogg ned trær og kast opp en voll mot Jerusalem! Dette er byen som skal straffes; i hennes indre er det bare undertrykkelse.
3Hyrdene kommer mot henne med flokkene sine; de slår opp teltene sine rundt henne; hver beiter på sitt sted.
9Rop dette ut blant folkeslagene: Rust dere til krig! Vekk de mektige krigerne! La alle krigsmennene rykke nær; la dem komme opp!
10Smid plogskjærene deres om til sverd og beskjæringsknivene til spyd. La den svake si: Jeg er sterk.
11Kom, samle dere, alle folkeslag, og saml dere omkring! La dine mektige stige ned dit, Herre.
23De griper bue og spyd; de er grusomme og viser ingen barmhjertighet. Deres røst brøler som havet; de rir på hester, oppstilt som menn til krig mot deg, Sions datter.
24Vi har hørt ryktet om dem; hendene våre er blitt slappe; angst har grepet oss, smerte som hos en fødende kvinne.
25Gå ikke ut på marken, og gå ikke på veien; for fiendens sverd og redsel er på alle kanter.
26Du, mitt folks datter, bind sekk om deg og velte deg i aske! Hold sorg som over en eneste sønn, en mest bitter klage, for ødeleggeren kommer plutselig over oss.
3Dere som skyver ulykkens dag langt bort, men bringer voldens sete nær.
14Og se: ved kveldstid – skrekk; før morgenen er han borte. Dette er lodd og del for dem som plyndrer oss, og den delen som tilkommer dem som raner oss.
7Morgenen er kommet over deg, du som bor i landet. Tiden er inne, ulykkens dag er nær – ikke jubelrop i fjellene.
11Nå er også mange folkeslag samlet mot deg; de sier: La henne bli vanæret, og la våre øyne se på Sion.
26Kom mot henne fra de ytterste grensene, åpne hennes forrådshus. Kast opp hauger mot henne og legg henne helt øde; la ingenting av henne bli tilbake.
27Slakt alle hennes okser; la dem gå ned til slaktingen. Ve dem! For deres dag er kommet, tiden for deres oppgjør.
15Den dagen er en vredens dag, en dag med trengsel og angst, en dag med herjing og ødeleggelse, en dag med mørke og mulm, en dag med skyer og tett mørke,
16en dag med hornstøt og stridsrop mot de befestede byene og mot de høye tårn.
6For det skal komme en dag da vaktmennene på Efraims fjell skal rope: Stå opp, la oss gå opp til Sion, til Herren vår Gud.
1Se, Herrens dag kommer, og byttet ditt skal deles midt i byen.
9Og det skal skje på den dagen, sier Herren Gud, at jeg lar solen gå ned ved middagstid, og jeg gjør landet mørkt på høylys dag.
10Dag og natt går de omkring på dens murer; ondskap og ulykke er midt i den.
6La oss dra opp mot Juda og skremme det, la oss bryte det ned for oss og sette en konge i dets midte, Tabeals sønn.
3Mot ham som spenner buen, la bueskytteren spenne sin bue, og mot den som tar på seg brynjen! Skån ikke hennes unge menn, utrydd fullstendig hele hennes hær.
27Reis et banner i landet, blås i horn blant folkene, gjør folkene klare mot henne, kall sammen mot henne kongerikene Ararat, Minni og Asjkenas; sett en anfører mot henne; la hestene rykke fram som en sverm av gresshopper.
13Send inn sigden, for høsten er moden. Kom, trå ned! For vinpressen er full, karene flyter over, for ondskapen deres er stor.
14Skarer på skarer i avgjørelsens dal! For Herrens dag er nær i avgjørelsens dal.
6Reis banneret mot Sion! Flykt, stans ikke! For jeg fører ulykke fra nord, en stor ødeleggelse.
7Løven har kommet opp fra sitt kratt, og folkeslagenes ødelegger er på vei. Han har dratt ut fra sitt sted for å gjøre ditt land øde; dine byer skal legges i ruiner, uten en innbygger.
15Ve den dagen! For Herrens dag er nær, som ødeleggelse fra Den Allmektige kommer den.
3Gjør i stand skjold, både det store og det lille, og rykk fram til kamp.
4Spenn for hestene, stig opp, dere ryttere, still dere opp med hjelmene! Slip spydene og ta på brynjene.
8Men i det siste har mitt folk reist seg som en fiende. Dere river både kappe og kledning av dem som går trygt forbi, som folk som skyr krig.
9Han skal sette beleiringsmaskiner mot murene dine, og med øksene sine skal han bryte ned tårnene dine.
5For det er en dag med trengsel, knusing og forvirring fra Herren, hærskarenes Gud, i Synsdalen, med nedbrutte murer og rop til fjellene.
3For fra nord kommer et folk opp mot henne; de skal gjøre landet hennes øde, ingen skal bo der. De drar bort, de går sin vei, både mennesker og dyr.
6På den dagen skal lyset verken være klart eller mørkt.
14Skaff deg vann til beleiringen, styrk festningene dine. Gå i leiren, tråkk mørtelen, forsterk teglovnen.
1Han som knuser i stykker, har rykket fram mot deg. Vokt festningen, hold øye med veien, spenn beltet om livet, samle all din kraft.
25Dine menn skal falle for sverdet, og dine mektige i krigen.
5Sett fram bordet, hold vakt i vakttårnet, spis, drikk! Stå opp, dere fyrster, og salv skjoldet.
30Den dagen skal de brøle mot dem som havets brusen. Og ser en ut over landet, se, mørke og trengsel; og lyset er formørket i himmelen over det.
9Fram, dere hester! Fram, stridsvogner! La de mektige rykke ut: kusjittene og libyerne som bruker skjold, og lydierne som håndterer og spenner buen.
3Da skal Herren gå ut og kjempe mot disse folkeslagene, som når han kjempet på kampens dag.
15Hev rop mot henne på alle kanter. Hun har gitt seg; hennes grunnvoller er falt, hennes murer er revet ned. For dette er Herrens hevn: Ta hevn over henne; som hun har gjort, slik skal dere gjøre mot henne.
30Derfor skal hennes unge menn falle på gatene, og alle hennes krigsmenn skal bli utryddet den dagen, sier Herren.
6Hyl, for Herrens dag er nær; den kommer som ødeleggelse fra Den Allmektige.
5Han kaller sammen sine stormenn; de snubler på sin vei. De skynder seg til muren, og forsvaret blir gjort klart.
12for å ta bytte og rov, for å rekke hånden ut mot de øde stedene som nå er bebodd og mot folket som er samlet fra folkeslagene, som har skaffet seg buskap og gods og bor midt i landet.
4Ta da ut ditt flyttegods om dagen mens de ser på, som flyttegods; og om kvelden skal du gå ut for øynene på dem, slik som de som går i fangenskap.