Nehemja 2:17
Da sa jeg til dem: Dere ser den nøden vi er i, hvordan Jerusalem ligger i ruiner og portene er brent opp. Kom, la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger blir til spott.
Da sa jeg til dem: Dere ser den nøden vi er i, hvordan Jerusalem ligger i ruiner og portene er brent opp. Kom, la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger blir til spott.
Da sa jeg til dem: Dere ser den nøden vi er i: Jerusalem ligger i ruiner, og portene er oppbrent. Kom, la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger er til spott.
Jeg sa til dem: Dere ser den nøden vi er i, at Jerusalem ligger i ruiner og portene er brent opp. Kom, la oss bygge Jerusalems mur, så vi ikke lenger blir til spott.
Da sa jeg til dem: Dere ser den nøden vi er i — Jerusalem ligger i ruiner, og portene er brent med ild. Kom, la oss bygge opp igjen Jerusalems mur, så vi ikke lenger skal være til spott.
Så sa jeg til dem: 'Dere ser den utfordrende situasjonen vi er i. Jerusalem ligger i ruiner, og portene er brent ned. Kom, la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger blir til spott.'
Da sa jeg til dem: Dere ser den nød vi er i, hvordan Jerusalem ligger øde og portene er brent med ild. Kom, la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger er til spott.
Så sa jeg til dem: Dere ser den nød vi står i, hvordan Jerusalem ligger øde, og portene der er brent med ild: Kom, og la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger blir til skamme.
Så sa jeg til dem: Dere ser den nød vi er i, at Jerusalem ligger i ruiner, og portene er brent. Kom, la oss bygge opp Jerusalems murer så vi ikke lenger skal være til skam.
Så sa jeg til dem: Dere ser nøden vi er i, hvordan Jerusalem ligger i ruiner og portene er brent av ild. Kom, la oss bygge opp Jerusalems murer så vi ikke lenger skal være til skamme.
Da sa jeg til dem: «Dere ser den nød vi er i, hvordan Jerusalem ligger i ruiner, og portene er brent med ild. Kom, la oss bygge opp igjen Jerusalems mur, så vi ikke lenger blir til spott.»
Da sa jeg til dem: «Dere ser hvor elendige tider vi lever i! Jerusalem ligger øde, og portene er brent opp med ild. Kom, la oss gjenoppbygge Jerusalems mur, så vi ikke lenger skammer oss.»
Da sa jeg til dem: «Dere ser den nød vi er i, hvordan Jerusalem ligger i ruiner, og portene er brent med ild. Kom, la oss bygge opp igjen Jerusalems mur, så vi ikke lenger blir til spott.»
Da sa jeg til dem: "Dere ser den nødsituasjonen vi er i, at Jerusalem ligger i ruiner og dens porter er brent opp med ild. Kom, la oss bygge murene rundt Jerusalem, så vi ikke lenger skal være en skam."
Then I said to them, "You see the trouble we are in: Jerusalem is in ruins, and its gates have been burned by fire. Come, let us rebuild the wall of Jerusalem, so that we will no longer be a disgrace."
Så sa jeg til dem: Dere ser hvilken nød vi er i; Jerusalem ligger i ruiner, og portene er brent opp med ild. Kom, la oss bygge Jerusalems mur, så vi ikke lenger skal være i vanære.
Da sagde jeg til dem: I see den Ulykke, i hvilken vi ere, at Jerusalem er øde, og dens Porte ere opbrændte med Ild; kommer og lader os bygge Jerusalems Mure, at vi ikke ydermere skulle være en Forsmædelse.
Then said I unto them, Ye see the distress that we are in, how Jerusalem lieth waste, and the gates thereof are burd with fire: come, and let us build up the wall of Jerusalem, that we be no more a reproach.
Så sa jeg til dem: Dere ser nøden vi er i, hvordan Jerusalem ligger i ruiner, og portene der er brent med ild. Kom, la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger er en skam.
Then I said to them, You see the distress that we are in, how Jerusalem lies waste, and its gates are burned with fire. Come, let us build up the wall of Jerusalem, that we may no longer be a reproach.
Så sa jeg til dem: Dere ser den onde tilstanden vi er i, hvordan Jerusalem ligger øde, og dens porter er brent med ild: kom, la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger skal være til spott.
Jeg sa til dem: 'Dere ser nøden vi er i, hvordan Jerusalem ligger i ruiner og portene er brent opp. Kom, la oss bygge opp igjen Jerusalems mur, så vi ikke lenger er en spott.'
Så sa jeg til dem: Dere ser den vanskelige situasjonen vi er i, hvordan Jerusalem ligger i ruiner, og portene er brent opp: Kom, la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger er en skam.
Så sa jeg til dem: Dere ser hvilken dårlig tilstand vi er i; hvordan Jerusalem ligger øde og portene er brent med ild: kom, la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger blir til skam.
& I saide vnto the: Ye se the myserye yt we are in, how Ierusale lyeth wayst, & how ye gates therof are brent wt fyre, come, let vs buylde vp ye walles of Ierusale, yt we be nomore a rebuke.
Afterward I said vnto them, Ye see the miserie that we are in, how Ierusalem lyeth waste, and the gates thereof are burnt with fire: come and let vs buylde the wall of Ierusalem, that we be no more a reproche.
Afterwarde sayde I vnto them: Ye see the miserie that we are in, howe Hierusalem lyeth waste, and howe the gates thereof are burnt with fire: come therefore, and let vs buylde vp the wall of Hierusalem, and that we be no more a rebuke.
Then said I unto them, Ye see the distress that we [are] in, how Jerusalem [lieth] waste, and the gates thereof are burned with fire: come, and let us build up the wall of Jerusalem, that we be no more a reproach.
Then said I to them, You see the evil case that we are in, how Jerusalem lies waste, and the gates of it are burned with fire: come, and let us build up the wall of Jerusalem, that we be no more a reproach.
and I say unto them, `Ye are seeing the evil that we are in, in that Jerusalem `is' waste, and its gates have been burnt with fire; come and we build the wall of Jerusalem, and we are not any more a reproach.'
Then said I unto them, Ye see the evil case that we are in, how Jerusalem lieth waste, and the gates thereof are burned with fire: come, and let us build up the wall of Jerusalem, that we be no more a reproach.
Then said I unto them, Ye see the evil case that we are in, how Jerusalem lieth waste, and the gates thereof are burned with fire: come, and let us build up the wall of Jerusalem, that we be no more a reproach.
Then I said to them, You see what a bad condition we are in; how Jerusalem is a waste, and its doorways burned with fire: come, let us get to work, building up the wall of Jerusalem, so that we may no longer be put to shame.
Then I said to them, "You see the evil case that we are in, how Jerusalem lies waste, and its gates are burned with fire. Come, let us build up the wall of Jerusalem, that we won't be disgraced."
Then I said to them,“You see the problem that we have: Jerusalem is desolate and its gates are burned. Come on! Let’s rebuild the wall of Jerusalem so that this reproach will not continue.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Da kom Hanani, en av mine brødre, sammen med noen menn fra Juda. Jeg spurte dem om jødene som hadde sluppet unna, som var blitt igjen etter fangenskapet, og om Jerusalem.
3De sa til meg: Resten, de som er igjen etter fangenskapet der i provinsen, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er også revet ned, og portene er brent opp.
4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt. Jeg sørget i flere dager, fastet og ba for himmelens Gud.
18Så fortalte jeg dem hvordan min Guds gode hånd hadde vært over meg, og også om kongens ord som han hadde sagt til meg. Da sa de: La oss reise oss og bygge. Og de styrket hendene sine for dette gode arbeidet.
19Men da Sanballat horonitten, Tobia tjeneren, ammonitten, og Geshem araberen hørte det, lo de oss til skamme og foraktet oss og sa: Hva er det dere gjør? Vil dere gjøre opprør mot kongen?
20Da svarte jeg dem og sa: Himmelens Gud vil la det lykkes for oss; vi, hans tjenere, vil derfor reise oss og bygge. Men dere har ingen del, ingen rett og ingen minnerett i Jerusalem.
5Skjul ikke deres misgjerning, og la ikke deres synd bli utslettet for ditt ansikt, for de har egget deg til vrede for øynene på dem som bygger.
6Så bygde vi muren, og hele muren ble sammenføyd opp til halv høyde, for folket hadde hjerte for arbeidet.
7Men da Sanballat, Tobia, araberne, ammonittene og asjdodittene hørte at Jerusalems murer ble gjenreist, og at bruddene begynte å tettes, ble de svært rasende.
8De sammensverget seg alle om å komme og kjempe mot Jerusalem og skape uorden der.
9Likevel ba vi til vår Gud, og vi satte ut vakt mot dem dag og natt på grunn av dem.
10Juda sa: Kraften hos dem som bærer byrder, svikter, og det er mye rusk; vi makter ikke å bygge muren.
11Våre fiender sa: De skal verken vite eller se noe før vi er midt iblant dem og dreper dem og stanser arbeidet.
12Da jødene som bodde nær dem, kom, sa de til oss ti ganger: Fra alle steder der dere vender dere, vil de falle over dere.
13Derfor stilte jeg folket opp på de laveste stedene bak muren, og på de utsatte stedene; jeg stilte dem opp etter familier med sine sverd, sine spyd og sine buer.
17De som bygde på muren, og de som bar og lastet, gjorde arbeidet med den ene hånden og holdt våpen i den andre.
18Byggerne hadde hver sitt sverd festet ved hoften mens de bygde. Og han som blåste i hornet, sto ved min side.
19Jeg sa til stormennene, lederne og resten av folket: Arbeidet er stort og omfattende, og vi er spredt utover muren, langt fra hverandre.
12La kongen vite at jødene som kom opp fra deg til oss, har kommet til Jerusalem. De bygger den opprørske og onde byen, de har satt opp murene og lagt grunnvollene.
13La det nå være kjent for kongen at hvis denne byen blir bygd opp og murene reist på nytt, vil de ikke betale toll, skatt og avgift, og dermed vil du skade kongenes inntekter.
8La det bli kjent for kongen at vi dro inn i provinsen Juda, til huset til den store Gud. Det bygges med store steinblokker, og tømmerbjelker legges inn i murene. Arbeidet skrider raskt fram og lykkes under deres hånd.
9Da spurte vi disse eldste og sa til dem: Hvem har gitt dere befaling om å bygge dette huset og fullføre disse murene?
1Men da Sanballat hørte at vi holdt på å bygge muren, ble han rasende og svært opprørt, og han spottet jødene.
2Han sa foran sine brødre og Samarias hær: Hva er det disse svake jødene driver med? Skal de befeste seg? Skal de ofre? Skal de bli ferdige på én dag? Skal de gjenreise steinene av haugene med ruiner og rusk, som er brent?
3Tobia, ammonitten, sto ved siden av ham og sa: Det de bygger – om en rev skulle gå opp på det, ville den bryte ned steinmuren deres.
15Så gikk jeg opp om natten langs bekken og så på muren. Deretter vendte jeg om, gikk inn gjennom Dalporten og kom tilbake.
16Lederne visste ikke hvor jeg hadde gått eller hva jeg gjorde. Jeg hadde ennå ikke fortalt det til jødene, prestene, stormennene, lederne eller de andre som skulle utføre arbeidet.
15Da våre fiender hørte at vi hadde fått vite det, og at Gud hadde gjort deres råd til intet, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
13Jeg gikk ut om natten gjennom Dalporten, forbi Dragekilden og til Møkkporten. Jeg betraktet Jerusalems murer, som var brutt ned, og portene som var brent opp.
1Det hendte at da Sanballat og Tobia og Gesjem araberen og resten av våre fiender fikk høre at jeg hadde bygd muren, og at det ikke var noen åpning igjen i den (selv om jeg på den tiden ennå ikke hadde satt inn dørene i portene),
2da sendte Sanballat og Gesjem til meg og sa: Kom, la oss møtes i en av landsbyene på Ono-sletten. De tenkte å gjøre meg ondt.
9For vi var treller; likevel har vår Gud ikke forlatt oss i vår trelldom, men latt sin miskunnhet nå oss for perserkongenes øyne, for å gi oss ny livskraft, reise vår Guds hus, utbedre dets ødeleggelser og gi oss en mur i Juda og i Jerusalem.
3Jeg sa til kongen: Kongen leve evig! Hvordan skulle jeg ikke være nedstemt når byen, stedet der mine fedres graver er, ligger i ruiner, og portene er brent opp?
16Da alle fiendene våre hørte det, og alle folkene rundt oss så det, ble de svært nedslåtte, for de forsto at dette arbeidet var gjort av vår Gud.
3På samme tid kom Tatnai, stattholderen i landet på den andre siden av elven, Sjetar-Bosnai og deres medarbeidere til dem og sa: Hvem har gitt dere befaling om å bygge dette huset og fullføre dette murverket?
4Da sa vi til dem: Hva heter de mennene som reiser denne bygningen?
16Jeg fortsatte også arbeidet på denne muren; vi kjøpte ikke noe land, og alle mine tjenere var samlet der til arbeidet.
9Jeg sa også: Det dere gjør, er ikke godt. Burde dere ikke vandre i frykt for vår Gud, så ikke våre fiender, hedningene, får grunn til å håne oss?
21Da advarte jeg dem og sa til dem: Hvorfor overnatter dere ved muren? Gjør dere dette igjen, vil jeg legge hånd på dere. Fra den tiden kom de ikke mer på sabbaten.
1Da Juda og Benjamins motstandere fikk høre at de som var kommet tilbake fra fangenskapet, bygde tempelet for Herren, Israels Gud,
10Dere talte husene i Jerusalem, og husene rev dere ned for å styrke muren.
3Jeg sa til dem: Jerusalems porter skal ikke åpnes før solen står høyt. Og mens vaktene står der, skal dørene lukkes og sperres med bommer. Sett også ut vaktposter blant innbyggerne i Jerusalem, hver på sin post og hver rett overfor sitt hus.
4Byen var stor og vid, men folket der inne var fåtallig, og husene var ennå ikke gjenoppbygd.
15La det bli gjort et søk i dine fedres opptegnelsesbok. Da vil du finne i opptegnelsesboken og vite at denne byen er en opprørsk by, skadelig for konger og provinser, og at de fra gammel tid har hisset til opprør der. Av den grunn ble denne byen ødelagt.
16Vi gjør kongen kjent med at hvis denne byen blir bygd opp igjen og murene reist, vil du ikke ha noen del på denne siden av elven.
6I det sto det skrevet: Blant hedningene går det rykter, og Gesjem sier det, at du og jødene planlegger opprør. Derfor bygger du muren, for at du skal bli deres konge, slik det sies.
10Da Sanballat horonitten og Tobia tjeneren, ammonitten, hørte dette, ble de svært opprørt over at det var kommet en mann for å søke det som var til beste for Israels barn.
22For jeg skammet meg over å be kongen om en avdeling soldater og ryttere til å hjelpe oss mot fienden underveis, for vi hadde sagt til kongen: Vår Guds hånd er til det gode over alle som søker ham, men hans makt og vrede er over alle som forlater ham.
11Da tok jeg lederne hardt i rette og sa: Hvorfor er Guds hus blitt forsømt? Jeg samlet dem og satte dem tilbake i deres stillinger.
11Da gav de oss dette svaret: Vi er tjenere for himmelens og jordens Gud, og vi bygger det huset som ble bygd for mange år siden, som en stor konge i Israel bygde og reiste.