Esra 8:21
Da utlyste jeg en faste der ved Ahava-elven, for at vi skulle ydmyke oss for vår Gud og be ham om en rett og trygg vei for oss, for de små barna våre og for alle våre eiendeler.
Da utlyste jeg en faste der ved Ahava-elven, for at vi skulle ydmyke oss for vår Gud og be ham om en rett og trygg vei for oss, for de små barna våre og for alle våre eiendeler.
Der ved Ahava-elven utlyste jeg faste for å ydmyke oss for vår Gud, for å be ham om en rett vei for oss selv, for barna våre og for all vår eiendom.
Der ved Ahava-elven utlyste jeg en faste for at vi skulle ydmyke oss for vår Gud og be ham om en rett vei for oss, for barna våre og for all vår eiendom.
Der ved Ahava-elven utropte jeg en faste, for at vi skulle ydmyke oss for vår Guds åsyn og be ham om en trygg reise for oss, våre barn og alt vi eide.
Så utropte jeg en faste der ved elven Ahava for å ydmyke oss for vår Gud og be om en trygg vei for oss selv, våre barn og alle våre eiendeler.
Da erklærte jeg en faste der ved elven Ahava, for å ydmyke oss foran vår Gud, for å søke en rett vei for oss, våre små barn og alt vårt gods.
Så proklamerte jeg en faste der, ved elven Ahava, for at vi skulle ydmyke oss for vår Gud, for å søke en rett vei for oss, og for våre små, og for alt vårt gods.
Jeg proklamerte en faste ved elven Ahava, for å ydmyke oss for vår Gud og søke en rett vei for oss, våre barn og alt vårt gods.
Og jeg utlyste en faste der ved elven Ahava, for å ydmyke oss foran vår Gud, for å søke fra Ham en rett vei for oss, våre barn, og for alle våre eiendeler.
Så erklærte jeg en faste der ved elven Ahava, for at vi kunne ydmyke oss selv for vår Gud, for å søke ham om en rett vei for oss, våre små, og alle våre eiendeler.
Da kunngjorde jeg en faste ved Ahava-elven, for at vi skulle ydmyke oss for vår Gud og søke etter hans rette vei for oss, våre små og alt vårt gods.
Så erklærte jeg en faste der ved elven Ahava, for at vi kunne ydmyke oss selv for vår Gud, for å søke ham om en rett vei for oss, våre små, og alle våre eiendeler.
Jeg kunngjorde en faste der ved elven Ahava, for at vi skulle ydmyke oss for vår Gud og be ham om en rett vei for oss, våre barn og alt vårt gods.
I proclaimed a fast there at the river Ahava so that we might humble ourselves before our God and seek from Him a safe journey for us, our children, and all our possessions.
Da utropte jeg en faste der ved Ahava-elven, for å ydmyke oss for vår Gud og be om en trygg reise for oss selv, våre barn og alt vi eide.
Og jeg lod der udraabe en Faste ved den Flod Ahava at ydmyge os for vor Guds Ansigt, for at søge en ret Vei af ham for os og vore smaae Børn og alt Vort Gods.
Then I proclaimed a fast there, at the river of Ahava, that we might afflict ourselves before our God, to seek of him a right way for us, and for our little ones, and for all our substance.
Deretter annonserte jeg en faste ved elven Ahava, for å ydmyke oss selv for vår Gud, for å søke den rette vei for oss, og for våre små barn, og for alt vårt gods.
Then I proclaimed a fast there, at the river of Ahava, that we might humble ourselves before our God, to seek from him a safe journey for us, our little ones, and all our goods.
Så utlyste jeg en faste der ved elven Ahava, så vi kunne ydmyke oss for vår Gud, for å søke fra ham en trygg vei for oss, våre små barn og all vår eiendom.
Og jeg proklamerte en faste der, ved elven Ahava, for å ydmyke oss for vår Gud, for å søke fra Ham en rett vei for oss, for våre barn og for alle våre eiendeler,
Deretter utropte jeg en faste ved elven Ahava for å ydmyke oss for vår Gud, for å søke av ham en trygg vei for oss og våre barn, og for vårt gods.
Deretter ga jeg ordre om en faste ved elven Ahava, så vi skulle ydmyke oss for vår Gud og be om en trygg vei for oss, våre barn og hele våre eiendeler.
Then I proclaimed a fast there, at the river Ahava, that we might humble ourselves before our God, to seek of him a straight way for us, and for our little ones, and for all our substance.
And euen there at the water besyde Aheua, caused I a fastinge to be proclamed, yt we mighte humble oure selues before oure God, to seke of him a righte waye for us, & oure children and all oure substaunce.
And there at the Riuer, by Ahaua, I proclaimed a fast, that we might humble our selues before our God, and seeke of him a right way for vs, & for our children, and for all our substance.
And euen there at the water beside Ahaua I proclaymed a fast, that we might humble our selues before our God, and seke of hym a right way for vs, and for our children, and for all our substaunce.
¶ Then I proclaimed a fast there, at the river of Ahava, that we might afflict ourselves before our God, to seek of him a right way for us, and for our little ones, and for all our substance.
Then I proclaimed a fast there, at the river Ahava, that we might humble ourselves before our God, to seek of him a straight way for us, and for our little ones, and for all our substance.
And I proclaim there a fast, by the river Ahava, to afflict ourselves before our God, to seek from Him a right way for us, and for our infants, and for all our substance,
Then I proclaimed a fast there, at the river Ahava, that we might humble ourselves before our God, to seek of him a straight way for us, and for our little ones, and for all our substance.
Then I proclaimed a fast there, at the river Ahava, that we might humble ourselves before our God, to seek of him a straight way for us, and for our little ones, and for all our substance.
Then I gave orders for a time of going without food, there by the river Ahava, so that we might make ourselves low before our God in prayer, requesting from him a straight way for us and for our little ones and for all our substance.
Then I proclaimed a fast there, at the river Ahava, that we might humble ourselves before our God, to seek of him a straight way for us, and for our little ones, and for all our substance.
I called for a fast there by the Ahava Canal, so that we might humble ourselves before our God and seek from him a safe journey for us, our children, and all our property.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22For jeg skammet meg over å be kongen om en avdeling soldater og ryttere til å hjelpe oss mot fienden underveis, for vi hadde sagt til kongen: Vår Guds hånd er til det gode over alle som søker ham, men hans makt og vrede er over alle som forlater ham.
23Så fastet vi og ba vår Gud om dette, og han bønnhørte oss.
24Så valgte jeg ut tolv av prestenes overhoder: Sjerabja, Hasjabja, og sammen med dem ti av deres brødre.
25Jeg veide opp til dem sølvet, gullet og karene, den gaven til vår Guds hus som kongen og hans rådgivere og stormenn og hele Israel der til stede hadde gitt.
30Så tok prestene og levittene imot vekten av sølvet, gullet og karene for å bringe dem til Jerusalem, til vår Guds hus.
31Så brøt vi opp fra Ahava-elven den tolvte dagen i den første måneden for å dra til Jerusalem. Vår Guds hånd var over oss, og han reddet oss fra fiendens hånd og fra dem som lå i bakhold langs veien.
32Vi kom til Jerusalem og ble der i tre dager.
3De sa til meg: Resten, de som er igjen etter fangenskapet der i provinsen, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er også revet ned, og portene er brent opp.
4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt. Jeg sørget i flere dager, fastet og ba for himmelens Gud.
5Jeg sa: Å, Herre, himmelens Gud, du store og fryktinngytende Gud, du som holder pakten og viser miskunn mot dem som elsker deg og holder dine bud,
6La ditt øre nå være lydhørt og dine øyne åpne, så du hører bønnen som din tjener ber for ditt ansikt nå, dag og natt, for dine tjenere, Israels barn, og jeg bekjenner Israels barns synder som vi har syndet mot deg: både jeg og min fars hus har syndet.
3Da vendte jeg ansiktet mot Herren Gud for å søke ham i bønn og inderlige bønner, med faste, sekkestrie og aske.
15Jeg samlet dem ved elven som renner til Ahava, og der slo vi leir i tre dager. Jeg gransket folket og prestene og fant at det ikke var noen av Levis sønner der.
1På den tjuefjerde dagen i denne måneden samlet Israels barn seg til faste, i sekkestrie og med jord på seg.
9For vi var treller; likevel har vår Gud ikke forlatt oss i vår trelldom, men latt sin miskunnhet nå oss for perserkongenes øyne, for å gi oss ny livskraft, reise vår Guds hus, utbedre dets ødeleggelser og gi oss en mur i Juda og i Jerusalem.
10Og nå, vår Gud, hva skal vi si etter dette? For vi har forlatt dine bud,
8I tillegg gir jeg et påbud om hva dere skal gjøre for de eldste blant disse jødene når de bygger dette Guds hus: Av kongens midler, av skatteinntektene vest for Eufrat, skal utgiftene straks gis til disse mennene, så de ikke blir hindret.
36De overleverte kongens påbud til kongens stattholdere og til provinsguvernørene vest for elven. De gav støtte til folket og til Guds hus.
21Og jeg, kong Artaxerxes, gir et dekret til alle skattmestere i området vest for Eufrat: Alt som presten Esra, skriftlærd i loven til himmelens Gud, krever av dere, skal straks bli gjort,
1Mens Esra ba og bekjente, gråt han og kastet seg ned foran Guds hus. Da samlet det seg rundt ham en meget stor forsamling av menn, kvinner og barn fra Israel, for folket gråt bittert.
5Ved aftenofferet reiste jeg meg fra min sorg, og etter å ha flerret kappen og kjortelen min, falt jeg på knærne og rakte hendene ut til HERREN min Gud
6og sa: Min Gud, jeg skammer meg og rødmer så jeg ikke våger å løfte ansiktet mot deg, min Gud. For våre misgjerninger har vokst oss over hodet, og vår skyld har nådd opp til himlene.
3I hver provins, hvor enn kongens befaling og hans dekret kom, ble det stor sorg blant jødene, med faste, gråt og klageskrik; mange lå i sekkestrie og aske.
13Som det står skrevet i Moses’ lov, har all denne ulykken kommet over oss. Likevel søkte vi ikke Herren vår Gud i bønn, så vi kunne vende om fra våre misgjerninger og forstå din sannhet.
7Jeg sa også til kongen: Hvis det behager kongen, la meg få brev til stattholderne bortenfor elven, så de lar meg passere til jeg kommer til Juda.
8Og et brev til Asaf, forvalteren av kongens skog, så han kan gi meg tømmer til bjelker for portene til borgen som hørte til tempelet, og til bymuren og til huset jeg skal ta i bruk. Og kongen ga meg det, fordi min Guds gode hånd var over meg.
10Nå ligger det meg på hjertet å slutte en pakt med Herren, Israels Gud, så hans brennende vrede kan vende seg bort fra oss.
6Så gikk Esra bort fra Guds hus og inn i kammeret til Johanan, Eljasjibs sønn. Da han kom dit, spiste han ikke brød og drakk ikke vann, for han sørget over troløsheten hos dem som var vendt tilbake fra fangenskapet.
28og som viste meg miskunn for kongen og hans rådgivere og alle kongens mektige fyrster. Jeg fikk mot, for Herren min Guds hånd var over meg, og jeg samlet ledende menn fra Israel til å dra opp sammen med meg.
9Likevel ba vi til vår Gud, og vi satte ut vakt mot dem dag og natt på grunn av dem.
4Da sa kongen til meg: Hva ber du om? Da ba jeg til Himmelens Gud.
17Da sa jeg til dem: Dere ser den nøden vi er i, hvordan Jerusalem ligger i ruiner og portene er brent opp. Kom, la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger blir til spott.
18Så fortalte jeg dem hvordan min Guds gode hånd hadde vært over meg, og også om kongens ord som han hadde sagt til meg. Da sa de: La oss reise oss og bygge. Og de styrket hendene sine for dette gode arbeidet.
8Og den som ikke kom innen tre dager, etter råd fra lederne og de eldste, skulle få all sin eiendom inndratt, og han selv skulle skilles fra forsamlingen av dem som var kommet tilbake fra fangenskapet.
9Da samlet alle mennene av Juda og Benjamin seg i Jerusalem innen tre dager. Det var den niende måneden, på den tjuende dagen i måneden. Hele folket satt på plassen ved Guds hus, skjelvende på grunn av denne saken og på grunn av det kraftige regnet.
13Og etter alt det som er kommet over oss for våre onde gjerninger og vår store skyld, ser vi at du, vår Gud, har straffet oss mindre enn våre misgjerninger fortjente, og har gitt oss en slik redning som dette.
8La det bli kjent for kongen at vi dro inn i provinsen Juda, til huset til den store Gud. Det bygges med store steinblokker, og tømmerbjelker legges inn i murene. Arbeidet skrider raskt fram og lykkes under deres hånd.
17Jeg sendte dem med et oppdrag til Iddo, lederen på stedet Kasifja. Jeg fortalte dem hva de skulle si til Iddo og hans brødre, netineerne, på stedet Kasifja, at de måtte sende oss tjenere til vår Guds hus.
16Gå, samle alle jødene som finnes i Susa, og fast for meg; verken spis eller drikk i tre dager, natt eller dag. Jeg og tjenestekvinnene mine skal også faste på samme måte; deretter vil jeg gå inn til kongen, selv om det er imot loven. Går jeg til grunne, så går jeg til grunne.
16Da gikk folket ut, de hentet kvistene og laget seg løvhytter, hver på taket av sitt hus, i gårdsrommene sine, i forgårdene til Guds hus, på plassen ved Vannporten og på plassen ved Efraimporten.
11Å, Herre, jeg ber deg: La ditt øre være lydhørt for bønnen fra din tjener og bønnen fra dine tjenere som ønsker å frykte ditt navn. La det lykkes din tjener i dag, og la ham finne barmhjertighet i denne mannens øyne. For jeg var kongens munnskjenk.
32Og nå, vår Gud, du store, mektige og fryktinngytende Gud, du som holder pakt og miskunn: La ikke all den nød som har kommet over oss, over våre konger, våre fyrster, våre prester og våre profeter, over våre fedre og over hele ditt folk, fra assyrerkongenes dager til denne dag, synes liten for ditt ansikt.
7Jeg tenkte nøye over det, og jeg irettesatte stormennene og lederne og sa til dem: Dere tar rente av hver deres bror! Så kalte jeg sammen en stor forsamling mot dem.
8Jeg sa til dem: Vi har etter evne kjøpt fri våre jødiske brødre som var solgt til hedningene. Vil dere nå selge deres egne brødre, og skal de så bli solgt til oss? Da tidde de og hadde ikke noe å svare.
31for å stadfeste disse Purim-dagene på deres fastsatte tider, slik jøden Mordekai og dronning Ester hadde pålagt dem, og slik de selv hadde fastsatt for seg og sine etterkommere, om fastene og deres klagerop.
1Alt folket samlet seg som én mann på plassen foran Vannporten. De sa til Esra, skriveren, at han skulle hente lovboken til Moses, den Herren hadde påbudt Israel.
19Kom meg i hu, min Gud, til det gode, for alt jeg har gjort for dette folket.
11I dem gav kongen jødene i hver by rett til å samle seg og forsvare livet, til å ødelegge, drepe og utrydde hele styrken hos ethvert folk og i enhver provins som ville angripe dem, også barn og kvinner, og til å ta deres eiendeler som bytte.
14Dessuten, fra den tiden jeg ble satt til å være stattholder hos dem i Juda, fra kong Artaxerxes' tjuende år til hans trettiandre år, det vil si tolv år, har verken jeg eller mine brødre tatt imot stattholderens underhold.