Nehemja 5:14
Dessuten, fra den tiden jeg ble satt til å være stattholder hos dem i Juda, fra kong Artaxerxes' tjuende år til hans trettiandre år, det vil si tolv år, har verken jeg eller mine brødre tatt imot stattholderens underhold.
Dessuten, fra den tiden jeg ble satt til å være stattholder hos dem i Juda, fra kong Artaxerxes' tjuende år til hans trettiandre år, det vil si tolv år, har verken jeg eller mine brødre tatt imot stattholderens underhold.
Fra den dagen jeg ble satt til landshøvding i Juda, fra kong Artaxerxes’ tjuende år til hans trettitoende, i tolv år, spiste verken jeg eller mine brødre landshøvdingens mat.
Også fra den dagen da jeg ble satt til å være stattholder i Juda, fra kong Artaxerxes’ tjuende år og fram til hans trettitoende år, tolv år, spiste verken jeg eller mine brødre stattholderens underhold.
Dessuten, fra den dagen jeg ble innsatt som stattholder i Juda, fra det tjuende til det trettiannet året av kong Artaxerxes' regjering, tolv år, spiste verken jeg eller mine brødre stattholderens brød.
Fra den dagen jeg ble utnevnt til guvernør i Juda, fra kong Artaxerxes' tjueende år til hans trettiførste år, det vil si i tolv år, har verken jeg eller mine brødre spist av guvernørens underhold.
Fra den tiden jeg ble utnevnt til deres guvernør i Juda, fra det tjuende året og til det trettiførste året til kong Artaxerxes, i tolv år, har verken jeg eller mine brødre spist guvernørens brød.
Videre, fra den tid jeg ble utnevnt til å være deres guvernør i landet Juda, fra det tyvende året til det toogtredje år av kong Artakserks, det vil si tolv år, har verken jeg eller mine brødre spist guvernørens brød.
Fra den dagen kongen satte meg til å være deres leder i Judas land, fra det tjuende året til det trettisøkte året av kong Artaxerxes, altså i tolv år, tok hverken jeg eller mine brødre lederens mat.
Fra den dagen jeg ble utnevnt til stattholder i Juda, fra det tjuende til det trettitredje året av kong Artaxerxes, tolv år, har verken jeg eller mine brødre spist stattholderens brød.
I tillegg fra den tid jeg ble utnevnt til å være deres stattholder i Juda-landet, fra det tjuende til det trettiførste år av kong Artaxerxes, det vil si tolv år, spiste verken jeg eller mine brødre av stattholderens brød.
Dessuten, siden jeg ble utnevnt til deres guvernør i Juda, fra Artaxerxes konge sitt tjuende år fram til det trettitoende år – det vil si i tolv år – har jeg og mine brødre ikke tatt guvernørens brød.
I tillegg fra den tid jeg ble utnevnt til å være deres stattholder i Juda-landet, fra det tjuende til det trettiførste år av kong Artaxerxes, det vil si tolv år, spiste verken jeg eller mine brødre av stattholderens brød.
Dessuten, fra den dagen jeg ble utnevnt til landshøvding i landet Juda, fra det tjuende til det trettiførste året til kong Artaxerxes, tolv år, jeg og mine brødre har ikke spist landshøvdingens brød.
Moreover, from the day I was appointed to be governor in the land of Judah, from the twentieth year to the thirty-second year of King Artaxerxes—twelve years—neither I nor my brothers ate the food allotted to the governor.
Fra den dagen jeg ble utnevnt til å være deres guvernør i Juda-landet, fra det tjuende år til det trettito år av kong Artaxerxes, tolv år, spiste verken jeg eller mine brødre guvernørens mat.
Ogsaa fra den Dag, da (Kongen) befoel mig at være deres Fyrste i Judæ Land, (nemlig) fra det tyvende Aar og indtil Kong Artaxerxes to og tredivte Aar, (det er) tolv Aar, aad jeg, (ja) jeg og mine Brødre, ikke Fyrstens Brød.
Moreover from the time that I was appointed to be their governor in the land of Judah, from the twentieth year even unto the two and thirtieth year of Artaxerxes the king, that is, twelve years, I and my brethren have not eaten the bread of the governor.
Fra den tiden jeg ble utnevnt til å være deres guvernør i Judas land, fra det tjuende året til det to og trettiende året av kong Artaxerxes, det vil si tolv år, har ikke jeg og mine brødre spist av guvernørens brød.
Moreover, from the time that I was appointed to be their governor in the land of Judah, from the twentieth year to the thirty-second year of Artaxerxes the king, twelve years, neither I nor my brethren have eaten the governor's provisions.
Fra den tid jeg ble utnevnt til å være deres stattholder i landet Juda, fra det tjuende året til det trettiførste året av kong Artaxerxes, altså i tolv år, spiste verken jeg eller mine brødre stattholderens brød.
Også, fra den dagen da han satte meg til å være deres guvernør i Juda-landet, fra det tjuende året til og med det trettiførste året til kong Artaxerxes - tolv år - har ikke jeg og mine brødre spist guvernørens brød.
Fra den tiden jeg ble utpekt til å være deres guvernør i Juda-landet, fra det tjuende til det trettiførste året til kong Artaxerxes, det vil si tolv år, har ikke jeg og mine brødre spist guvernørens brød.
Fra den tiden da jeg ble gjort til hersker over folket i Juda, fra det tjuende året til det trettiførste året av kong Artaxerxes, i tolv år, har verken jeg eller mine tjenere tatt den mat som var herskerens rett.
Moreover from the time that I was appointed to be their governor in the land of Judah, from the twentieth year even unto the two and thirtieth year of Artaxerxes the king, [that is], twelve years, I and my brethren have not eaten the bread of the governor.
And from the tyme forth that it was commytted vnto me to be a Debyte in the londe of Iuda, namely from the twentieth yeare vnto the two and thirtieth yeare off kynge Artaxerses (that is twolue yeare) I and my brethre lyued not of soch sustenaunbe as was geuen to a Debyte:
And from the time that the King gaue me charge to be gouernour in the lande of Iudah, from the twentieth yeere, euen vnto the two and thirtieth yeere of King Artahshashte, that is, twelue yeere, I, and my brethren haue not eaten the bread of the gouernour.
And from the time foorth that the king committed vnto me to be captayne of them that were in the lande of Iuda, euen from the twentie yere, vnto the thirtie & two yere of king Artaxerxes, that is twelue yeres, I with my brethre liued not of such sustinaunce as was geuen to a captayne.
¶ Moreover from the time that I was appointed to be their governor in the land of Judah, from the twentieth year even unto the two and thirtieth year of Artaxerxes the king, [that is], twelve years, I and my brethren have not eaten the bread of the governor.
Moreover from the time that I was appointed to be their governor in the land of Judah, from the twentieth year even to the two and thirtieth year of Artaxerxes the king, [that is], twelve years, I and my brothers have not eaten the bread of the governor.
Also, from the day that he appointed me to be their governor in the land of Judah, from the twentieth year even unto the thirty and second year of Artaxerxes the king -- twelve years -- I, and my brethren, the bread of the governor have not eaten:
Moreover from the time that I was appointed to be their governor in the land of Judah, from the twentieth year even unto the two and thirtieth year of Artaxerxes the king, `that is', twelve years, I and my brethren have not eaten the bread of the governor.
Moreover from the time that I was appointed to be their governor in the land of Judah, from the twentieth year even unto the two and thirtieth year of Artaxerxes the king, [that is], twelve years, I and my brethren have not eaten the bread of the governor.
Now from the time when I was made ruler of the people in the land of Judah, from the twentieth year till the thirty-second year of Artaxerxes the king, for twelve years, I and my servants have never taken the food which was the right of the ruler.
Moreover from the time that I was appointed to be their governor in the land of Judah, from the twentieth year even to the two and thirtieth year of Artaxerxes the king, [that is], twelve years, I and my brothers have not eaten the bread of the governor.
From the day that I was appointed governor in the land of Judah, that is, from the twentieth year until the thirty-second year of King Artaxerxes– twelve years in all– neither I nor my relatives ate the food allotted to the governor.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Men de tidligere stattholderne før meg la tunge byrder på folket og tok fra dem brød og vin, i tillegg til førti sekel sølv. Ja, til og med tjenerne deres hersket over folket. Men jeg gjorde ikke slik, fordi jeg fryktet Gud.
16Jeg fortsatte også arbeidet på denne muren; vi kjøpte ikke noe land, og alle mine tjenere var samlet der til arbeidet.
17Ved mitt bord var det dessuten hundre og femti av jødene og lederne, i tillegg til dem som kom til oss fra hedningefolkene rundt oss.
18Det som daglig ble satt fram for meg, var én okse og seks utvalgte sauer; dessuten ble det tilberedt fjærkre for meg, og hver tiende dag et godt lager av alle slags vin. Likevel krevde jeg ikke stattholderens underhold, for byrden var tung over dette folket.
19Kom meg i hu, min Gud, til det gode, for alt jeg har gjort for dette folket.
5Han hadde gjort i stand for ham et stort kammer, der de tidligere la matofferet, røkelsen og karene, og tienden av kornet, den nye vinen og oljen, som var pålagt å gis til levittene, sangerne og dørvokterne, og offergavene til prestene.
6Men alt dette skjedde mens jeg ikke var i Jerusalem. I det trettitoende året til Artaxerxes, kongen av Babylon, dro jeg til kongen, og etter en tid fikk jeg tillatelse av ham.
1Det hendte i måneden nisan, i det tjuende regjeringsåret til kong Artaxerxes, at vinen sto foran ham. Jeg tok vinen og ga den til kongen. Jeg hadde aldri før vært nedstemt i hans nærvær.
2Derfor sa kongen til meg: Hvorfor er du så nedstemt, når du ikke er syk? Dette er ikke annet enn hjertesorg. Da ble jeg svært redd.
14Siden vi får underhold fra kongens palass, og det ikke sømmer seg for oss å se kongens vanære, har vi derfor sendt bud og gjort kongen kjent med dette.
6Så gikk Esra bort fra Guds hus og inn i kammeret til Johanan, Eljasjibs sønn. Da han kom dit, spiste han ikke brød og drakk ikke vann, for han sørget over troløsheten hos dem som var vendt tilbake fra fangenskapet.
8I tillegg gir jeg et påbud om hva dere skal gjøre for de eldste blant disse jødene når de bygger dette Guds hus: Av kongens midler, av skatteinntektene vest for Eufrat, skal utgiftene straks gis til disse mennene, så de ikke blir hindret.
11Å, Herre, jeg ber deg: La ditt øre være lydhørt for bønnen fra din tjener og bønnen fra dine tjenere som ønsker å frykte ditt navn. La det lykkes din tjener i dag, og la ham finne barmhjertighet i denne mannens øyne. For jeg var kongens munnskjenk.
3Jeg spiste ikke fin mat, verken kjøtt eller vin kom i min munn, og jeg salvet meg ikke før tre hele uker var ute.
7Jeg tenkte nøye over det, og jeg irettesatte stormennene og lederne og sa til dem: Dere tar rente av hver deres bror! Så kalte jeg sammen en stor forsamling mot dem.
8Jeg sa til dem: Vi har etter evne kjøpt fri våre jødiske brødre som var solgt til hedningene. Vil dere nå selge deres egne brødre, og skal de så bli solgt til oss? Da tidde de og hadde ikke noe å svare.
9Jeg sa også: Det dere gjør, er ikke godt. Burde dere ikke vandre i frykt for vår Gud, så ikke våre fiender, hedningene, får grunn til å håne oss?
10Også jeg, mine brødre og mine tjenere kunne ha krevd penger og korn av dem; men jeg ber dere: La oss slutte med å ta rente.
11Gi dem tilbake i dag jordene, vingårdene, olivenlundene og husene deres, og ettergi også hundredelen av pengene, kornet, vinen og oljen som dere har krevd av dem.
12Da sa de: Vi skal gi det tilbake og ikke kreve noe av dem; vi vil gjøre som du sier. Jeg kalte da prestene og tok ed av dem på at de skulle gjøre i samsvar med dette løftet.
13Så ristet jeg ut skjøtet på kappen min og sa: Slik må Gud riste hver mann ut av hans hus og hans arbeid som ikke holder dette løftet; slik må han bli ristet ut og bli tømt. Hele forsamlingen sa: Amen, og de priste Herren. Og folket gjorde i samsvar med dette løftet.
21Og jeg, kong Artaxerxes, gir et dekret til alle skattmestere i området vest for Eufrat: Alt som presten Esra, skriftlærd i loven til himmelens Gud, krever av dere, skal straks bli gjort,
22inntil hundre talenter sølv, inntil hundre kor hvete, inntil hundre bat vin, inntil hundre bat olje, og salt uten at mengden fastsettes.
14Jeg har ikke spist noe av det mens jeg var i sorg, jeg har ikke tatt noe av det bort til noen uren bruk, og jeg har ikke gitt noe av det for de døde. Jeg har lyttet til Herren min Guds røst og gjort alt etter det du har befalt meg.
16Lederne visste ikke hvor jeg hadde gått eller hva jeg gjorde. Jeg hadde ennå ikke fortalt det til jødene, prestene, stormennene, lederne eller de andre som skulle utføre arbeidet.
63Og stattholderen sa til dem at de ikke måtte spise av det høyhellige før det sto fram en prest med Urim og Tummim.
26Disse var i dagene til Jojakim, sønn av Jesjua, sønn av Josadak, og i dagene til stattholderen Nehemja og presten Esra, den skriftlærde.
65Og stattholderen sa til dem at de ikke skulle spise av det høyhellige før det stod fram en prest med Urim og Tummim.
24Så valgte jeg ut tolv av prestenes overhoder: Sjerabja, Hasjabja, og sammen med dem ti av deres brødre.
5Kongen bestemte for dem en daglig rasjon av kongens mat og av vinen han selv drakk; slik skulle de forsørges i tre år, og ved slutten av den tiden skulle de tre fram for kongen.
4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt. Jeg sørget i flere dager, fastet og ba for himmelens Gud.
6Kongen sa til meg mens dronningen satt ved siden av ham: Hvor lenge skal reisen din vare, og når vil du komme tilbake? Det behaget kongen å sende meg, og jeg fastsatte en tid for ham.
7Jeg sa også til kongen: Hvis det behager kongen, la meg få brev til stattholderne bortenfor elven, så de lar meg passere til jeg kommer til Juda.
8Og et brev til Asaf, forvalteren av kongens skog, så han kan gi meg tømmer til bjelker for portene til borgen som hørte til tempelet, og til bymuren og til huset jeg skal ta i bruk. Og kongen ga meg det, fordi min Guds gode hånd var over meg.
9Så kom jeg til stattholderne bortenfor elven og ga dem kongens brev. Kongen hadde også sendt hærførere og ryttere med meg.
33Han fikk legge av fangedrakten, og han spiste stadig ved kongens bord alle dagene han levde.
34Han fikk også sin faste kost fra Babylons konge, en daglig porsjon, alle dager til den dagen han døde.
13Så kan du se på vårt utseende og på utseendet til de unge mennene som spiser av kongens mat; og som du da ser, slik skal du gjøre med dine tjenere.
21Da utlyste jeg en faste der ved Ahava-elven, for at vi skulle ydmyke oss for vår Gud og be ham om en rett og trygg vei for oss, for de små barna våre og for alle våre eiendeler.
22For jeg skammet meg over å be kongen om en avdeling soldater og ryttere til å hjelpe oss mot fienden underveis, for vi hadde sagt til kongen: Vår Guds hånd er til det gode over alle som søker ham, men hans makt og vrede er over alle som forlater ham.
29Han fikk skiftet ut fangeklærne, og han spiste stadig ved kongens bord alle sine dager.
1Nehemjas ord, Hakaljas sønn. Det skjedde i måneden kislev, i det tyvende året, at jeg var i borgen i Susa.
14Kom meg i hu, min Gud, for dette, og stryk ikke ut de gode gjerningene jeg har gjort for min Guds hus og for tjenestene der.
30Slik renset jeg dem for alle fremmede og ordnet tjenestene for prestene og levittene, hver og én i sin oppgave.
28og som viste meg miskunn for kongen og hans rådgivere og alle kongens mektige fyrster. Jeg fikk mot, for Herren min Guds hånd var over meg, og jeg samlet ledende menn fra Israel til å dra opp sammen med meg.
5Tal til hele folket i landet og til prestene og si: Da dere fastet og sørget i den femte og den sjuende måneden, i disse sytti årene, var det da for meg dere fastet – ja, for meg?
15Den tjuefjerde dagen i den sjette måneden, i kong Dareios' andre regjeringsår.
36De overleverte kongens påbud til kongens stattholdere og til provinsguvernørene vest for elven. De gav støtte til folket og til Guds hus.
33til skuebrødene, det daglige grødeofferet og det daglige brennofferet, for sabbatene, nymånene, de fastsatte høytidene, de hellige gavene og syndofferne for å gjøre soning for Israel, og til alt arbeidet ved vår Guds hus.
10Øversten for evnukkene sa da til Daniel: Jeg frykter min herre kongen, som har fastsatt maten og drikken deres. Hvorfor skulle han se at dere ser dårligere ut enn de andre unge mennene? Da setter dere hodet mitt i fare hos kongen.