Daniel 10:3
Jeg spiste ikke fin mat, verken kjøtt eller vin kom i min munn, og jeg salvet meg ikke før tre hele uker var ute.
Jeg spiste ikke fin mat, verken kjøtt eller vin kom i min munn, og jeg salvet meg ikke før tre hele uker var ute.
God mat spiste jeg ikke, kjøtt og vin kom ikke i min munn, og jeg salvet meg ikke før de tre ukene var til ende.
Jeg spiste ikke fine retter; kjøtt og vin kom ikke i min munn, og jeg salvet meg ikke før de tre ukene var omme.
Jeg spiste ikke utsøkt mat, verken kjøtt eller vin kom i min munn, og jeg salvet meg ikke, for tre hele uker var gått.
Jeg spiste ikke noe delikat brød, kjøtt og vin kom ikke inn i munnen min, og jeg salvet meg ikke før de tre ukene var over.
Jeg spiste ingen delikat mat, verken kjøtt eller vin kom i min munn, og jeg salvet meg ikke før de tre ukene var til ende.
Jeg spiste ikke noe godt brød, verken kjøtt eller vin kom i munnen min, ei heller smurte jeg meg, før tre hele uker var over.
Jeg spiste ingen delikat mat, og verken kjøtt eller vin kom i min munn, og jeg salvet meg ikke i det hele tatt før de tre ukene var fullført.
Jeg spiste ikke fin mat, kjøtt eller vin kom ikke inn i min munn, og jeg salvet meg ikke før de tre ukene var omme.
Jeg spiste ikke noen delikat mat, verken kjøtt eller vin kom inn i min munn, og jeg salvet meg ikke før tre uker var fullført.
Jeg spiste ikke noe godt brød, verken kjøtt eller vin nådde mine lepper, og jeg salvet meg ikke i det hele tatt, inntil tre hele uker var forløpt.
Jeg spiste ikke noen delikat mat, verken kjøtt eller vin kom inn i min munn, og jeg salvet meg ikke før tre uker var fullført.
Jeg spiste ikke noen delikat mat, og verken kjøtt eller vin kom inn i min munn, heller ikke brukte jeg olje før de tre ukene var fulle.
I did not eat any rich or desirable food, nor did meat or wine touch my lips. I did not anoint myself at all until the three weeks were over.
Jeg spiste ikke noe delikat mat, og kjøtt og vin kom ikke inn i min munn. Jeg salvet meg heller ikke før de tre ukene var omme.
Jeg aad ingen nydelig Mad, og der kom ikke Kjød eller Viin i min Mund, og jeg salvede mig aldeles ikke, indtil tre ganske Uger bleve fuldendte.
I ate no pleasant bread, neither came flesh nor wine in my mouth, neither did I anoint myself at all, till three whole weeks were fulfilled.
Jeg spiste ikke noe lekker mat, kjøtt eller vin kom ikke inn i min munn, og jeg salvet meg ikke i det hele tatt, før tre hele uker var forbi.
I ate no desirable food, neither did meat nor wine enter my mouth, neither did I anoint myself at all, till three whole weeks were completed.
Jeg spiste ikke noe god mat, verken kjøtt eller vin kom i min munn, og jeg salvet meg ikke i det hele tatt før de tre ukene var omme.
Jeg spiste ikke lekker mat, kjøtt eller vin kom ikke inn i min munn, og jeg salvet meg ikke før de tre ukene var fullført.
Jeg spiste ikke noe delikat brød, kjøtt eller vin kom ikke inn i min munn, og jeg salvet meg ikke før de tre ukene var fullført.
Jeg hadde ingen god mat, kjøtt eller vin kom ikke inn i min munn, og jeg smurte ikke inn kroppen med olje før tre uker var gått.
so that I had no lust to eate bred: as for flesh and wyne, there came none within my mouth: No, I dyd not ones anoynte my self, till the whole thre wekes were out.
I ate no pleasant bread, neither came flesh nor wine in my mouth, neither did I anoint my selfe at all, till three weekes of dayes were fulfilled.
I ate no pleasaunt bread, as for flesh and wine there came none within my mouth: no, I did not once annoynt my selfe till the whole three weekes of dayes were fulfilled.
I ate no pleasant bread, neither came flesh nor wine in my mouth, neither did I anoint myself at all, till three whole weeks were fulfilled.
I ate no pleasant bread, neither came flesh nor wine into my mouth, neither did I anoint myself at all, until three whole weeks were fulfilled.
desirable bread I have not eaten, and flesh and wine hath not come in unto my mouth, and I have not anointed myself at all, till the completion of three weeks of days.
I ate no pleasant bread, neither came flesh nor wine into my mouth, neither did I anoint myself at all, till three whole weeks were fulfilled.
I ate no pleasant bread, neither came flesh nor wine into my mouth, neither did I anoint myself at all, till three whole weeks were fulfilled.
I had no pleasing food, no meat or wine came into my mouth, and I put no oil on my body till three full weeks were ended.
I ate no pleasant bread, neither came flesh nor wine into my mouth, neither did I anoint myself at all, until three whole weeks were fulfilled.
I ate no choice food; no meat or wine came to my lips, nor did I anoint myself with oil until the end of those three weeks.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1I det tredje året av Kyros, kongen av Persia, ble en åpenbaring gitt til Daniel, som hadde fått navnet Beltesassar. Åpenbaringen var sann, men den fastsatte tiden lå langt framme. Han forsto åpenbaringen og hadde innsikt i synet.
2I de dagene sørget jeg, Daniel, i tre hele uker.
4Den tjuefjerde dagen i den første måneden sto jeg ved bredden av den store elven, Tigris.
8Men Daniel hadde satt seg fore i sitt hjerte at han ikke ville gjøre seg uren med kongens mat eller med vinen han drakk; derfor ba han øversten for evnukkene om å få slippe å gjøre seg uren.
3Da vendte jeg ansiktet mot Herren Gud for å søke ham i bønn og inderlige bønner, med faste, sekkestrie og aske.
5Kongen bestemte for dem en daglig rasjon av kongens mat og av vinen han selv drakk; slik skulle de forsørges i tre år, og ved slutten av den tiden skulle de tre fram for kongen.
9Da jeg gikk opp på fjellet for å motta steintavlene, paktens tavler – den pakten som Herren sluttet med dere – ble jeg på fjellet i førti dager og førti netter; jeg verken spiste brød eller drakk vann.
18Så kastet jeg meg ned for Herren, som første gang, i førti dager og førti netter; jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann, på grunn av alle syndene deres som dere hadde syndet, da dere gjorde det som var ondt i Herrens øyne og vakte ham til vrede.
10Øversten for evnukkene sa da til Daniel: Jeg frykter min herre kongen, som har fastsatt maten og drikken deres. Hvorfor skulle han se at dere ser dårligere ut enn de andre unge mennene? Da setter dere hodet mitt i fare hos kongen.
11Da sa Daniel til Melzar, som øversten for evnukkene hadde satt over Daniel, Hananja, Misjael og Asarja:
12Prøv oss, dine tjenere, i ti dager! La oss få grønnsaker å spise og vann å drikke.
13Så kan du se på vårt utseende og på utseendet til de unge mennene som spiser av kongens mat; og som du da ser, slik skal du gjøre med dine tjenere.
14Han samtykket i dette og prøvde dem i ti dager.
15Ved slutten av de ti dagene så de sunnere og fyldigere ut enn alle de unge mennene som spiste av kongens mat.
16Så tok Melzar bort deres porsjon av mat og vinen de skulle drikke, og ga dem grønnsaker.
27Jeg, Daniel, besvimte og var syk i noen dager. Etterpå sto jeg opp og tok meg av kongens gjøremål. Jeg var forferdet over synet, men ingen forsto det.
12De ga ham også et stykke av en kake av fikener og to rosinklaser. Da han hadde spist, kom kreftene tilbake i ham; for han hadde verken spist brød eller drukket vann på tre dager og tre netter.
14Dessuten, fra den tiden jeg ble satt til å være stattholder hos dem i Juda, fra kong Artaxerxes' tjuende år til hans trettiandre år, det vil si tolv år, har verken jeg eller mine brødre tatt imot stattholderens underhold.
15Jeg, Daniel, ble dypt urolig i ånden i mitt indre, og synene i hodet mitt skremte meg.
9Ta deg også hvete og bygg, bønner og linser, hirse og spelt. Legg det i ett kar og lag deg brød av det. Etter tallet på de dagene du skal ligge på siden, tre hundre og nitti dager, skal du spise av det.
10Maten du skal spise, skal veies: tjue sekel om dagen. Til bestemte tider skal du spise den.
14Da sa jeg: Å, Herre Gud! Se, jeg har ikke gjort meg uren. For fra min ungdom og til nå har jeg ikke spist noe som har dødd av seg selv eller er revet i hjel, og urent kjøtt har heller ikke kommet i min munn.
19Dere skal ikke spise bare én dag, eller to dager, eller fem dager, heller ikke ti dager eller tjue dager,
18Det som daglig ble satt fram for meg, var én okse og seks utvalgte sauer; dessuten ble det tilberedt fjærkre for meg, og hver tiende dag et godt lager av alle slags vin. Likevel krevde jeg ikke stattholderens underhold, for byrden var tung over dette folket.
8Så ble jeg alene tilbake og så dette store synet. All kraft forlot meg; min farge forsvant fra meg, og jeg hadde ingen styrke igjen.
35Da alt folket kom for å få David til å spise mat mens det ennå var dag, sverget David: Gud gjøre slik med meg og mer til, om jeg smaker brød eller noe annet før solen går ned.
9I tre dager var han uten syn, og han verken spiste eller drakk.
15Da han hadde talt slike ord til meg, vendte jeg ansiktet mot jorden og ble stum.
16Og se, en som lignet en menneskesønn rørte ved leppene mine. Da åpnet jeg munnen, talte og sa til ham som sto foran meg: Min herre, ved dette synet har min angst overveldet meg, og jeg har ikke mer kraft.
2i førti dager ble han fristet av djevelen. I de dagene spiste han ingenting, og da de var over, ble han sulten.
6Så gikk Esra bort fra Guds hus og inn i kammeret til Johanan, Eljasjibs sønn. Da han kom dit, spiste han ikke brød og drakk ikke vann, for han sørget over troløsheten hos dem som var vendt tilbake fra fangenskapet.
6Dere spiste ikke brød, og dere drakk verken vin eller sterk drikk, for at dere skulle vite at jeg er Herren deres Gud.
28Han var der hos Herren i førti dager og førti netter; han verken spiste brød eller drakk vann. Og han skrev på tavlene paktens ord, de ti bud.
9For slik har jeg fått pålegg ved HERRENS ord: Du skal ikke spise brød og ikke drikke vann og ikke vende tilbake den samme veien som du kom.
24Knærne mine er svake av faste, og kroppen min har mistet all fylde.
3Og han sa til meg: Menneskesønn, spis så det fyller magen, og fyll dine innvoller med denne bokrullen jeg gir deg. Da spiste jeg den, og den var i munnen min søt som honning.
16Men han sa: Jeg kan ikke vende tilbake med deg og ikke gå med deg inn; jeg vil heller ikke spise brød eller drikke vann sammen med deg på dette stedet.
17For ved HERRENS ord ble det sagt til meg: Du skal ikke spise brød og ikke drikke vann der, og du skal ikke vende tilbake og gå den veien du kom.
33Like før det lysnet, oppfordret Paulus dem alle til å spise og sa: I dag er det fjortende dagen dere har ventet og fortsatt fasten uten å spise.
4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt. Jeg sørget i flere dager, fastet og ba for himmelens Gud.
20så hans liv vemmes ved brød, og hans sjel ved utsøkt mat.
8Så sto han opp, spiste og drakk, og styrket av den maten gikk han i førti dager og førti netter til Horeb, Guds fjell.
14Jeg har ikke spist noe av det mens jeg var i sorg, jeg har ikke tatt noe av det bort til noen uren bruk, og jeg har ikke gitt noe av det for de døde. Jeg har lyttet til Herren min Guds røst og gjort alt etter det du har befalt meg.
12Han sa: Frykt ikke, Daniel. Fra den første dagen du satte deg fore å forstå og ydmyket deg for din Gud, ble dine ord hørt, og jeg er kommet på grunn av dine ord.
18Deretter gikk kongen til palasset og tilbrakte natten i faste; det ble heller ikke brakt inn musikk for ham, og søvnen forlot ham.
34Han fikk også sin faste kost fra Babylons konge, en daglig porsjon, alle dager til den dagen han døde.
4I alle de dagene han er avskilt, skal han ikke spise noe som er laget av vintreet, fra kjernene til skallet.
23Men han nektet og sa: Jeg vil ikke spise. Men tjenerne hans, sammen med kvinnen, bad inntrengende, og han hørte på dem. Han reiste seg fra jorden og satte seg på sengen.
2Og da han hadde fastet i førti dager og førti netter, ble han til slutt sulten.