Nehemja 7:65
Og stattholderen sa til dem at de ikke skulle spise av det høyhellige før det stod fram en prest med Urim og Tummim.
Og stattholderen sa til dem at de ikke skulle spise av det høyhellige før det stod fram en prest med Urim og Tummim.
Stattholderen sa til dem at de ikke måtte spise av de høyhellige gavene før det sto fram en prest med Urim og Tummim.
Stattholderen sa til dem at de ikke måtte spise av det høyhellige før det stod fram en prest med Urim og Tummim.
Stattholdren sa til dem at de ikke skulle ete av det høyhellige før det stod frem en prest med urim og tummim.
Guvernøren kom med beskjed om at de ikke skulle spise av de helligste tingene før det sto en prest opp med Urim og Tummim.
Og stattholderen sa til dem at de ikke skulle spise av det høyhellige tingene før det sto fram en prest med Urim og Tummim.
Og Tirshatha sa til dem at de ikke skulle spise av de mest hellige tingene, før det stod frem en prest med Urim og Thummim.
Herskeren sa til dem at de ikke skulle spise av de mest hellige offergaver før en prest sto fram med urim og tummim.
Og stattholderen befalte dem at de ikke skulle spise av det høyste hellige før det stod fram en prest med urim og tummim.
Og Tirshata sa til dem at de ikke måtte spise av de høyhellige ofrene før det stod en prest fram med Urim og Tummim.
Og tirshatha sa til dem at de ikke skulle spise av det aller helligste før en prest med Urim og Tummim sto opp.
Og Tirshata sa til dem at de ikke måtte spise av de høyhellige ofrene før det stod en prest fram med Urim og Tummim.
Tirsjataen sa til dem at de ikke skulle spise av de høyt hellige ting før en prest sto fram med Urim og Tummim.
The governor told them not to eat the most holy food until there was a priest ministering with the Urim and Thummim.
Guvernøren befalte dem at de ikke skulle ete av det høyhellige før en prest oppstod med Urim og Tummim.
Og Hattirsatha sagde til dem, at de ikke skulde æde af de særdeles hellige Ting, førend en Præst stod med Urim og Thummim.
And the Tirshatha said unto them, that they should not eat of the most holy things, till there stood up a priest with Urim and Thummim.
Tirsjata sa til dem at de ikke skulle spise av det høyhellige før det sto fram en prest med Urim og Tummim.
And the governor said to them that they should not eat of the most holy things till a priest stood up with Urim and Thummim.
Statholderen sa til dem at de ikke skulle spise noe av det høyhellige før en prest stod fram med Urim og Tummim.
Og løsningen var at de ikke skulle spise av de hellige ofrene før det fremsto en prest med Urim og Tummim.
Forstanderen sa til dem at de ikke skulle spise av det hellige før en prest sto fram med Urim og Tummim.
Og Tirshata sa at de ikke skulle få del i det helligste før en prest kom for å gi besluttning ved hjelp av Urim og Tummim.
And Hathirsatha sayde vnto them, yt they shulde not eate of ye most holy, tyll there came vp a prest wt ye light and perfectnesse.
And the Tirshatha sayd vnto them, that they should not eate of the most holy, till there rose vp a Priest with Vrim & Thummim.
And Athirsatha saide vnto them that they shoulde not eate of the most holy, tyll there came vp a priest which should were Urim and Thunimim.
And the Tirshatha said unto them, that they should not eat of the most holy things, till there stood [up] a priest with Urim and Thummim.
The governor said to them, that they should not eat of the most holy things, until there stood up a priest with Urim and Thummim.
and the Tirshatha saith to them that they eat not of the most holy things till the standing up of the priest with Urim and Thummim.
And the governor said unto them, that they should not eat of the most holy things, till there stood up a priest with Urim and Thummim.
And the governor said unto them, that they should not eat of the most holy things, till there stood up a priest with Urim and Thummim.
And the Tirshatha said that they were not to have the most holy things for their food, till a priest came to give decision by the Urim and Thummim.
The governor said to them, that they should not eat of the most holy things, until there stood up a priest with Urim and Thummim.
The governor instructed them not to eat any of the sacred food until there was a priest who could consult the Urim and Thummim.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
62Disse søkte etter sitt navn i slektslistene, men de ble ikke funnet; derfor ble de, som urene, utestengt fra prestetjenesten.
63Og stattholderen sa til dem at de ikke måtte spise av det høyhellige før det sto fram en prest med Urim og Tummim.
64Hele menigheten til sammen var 42 360,
64Disse lette etter sine navn i fortegnelsen blant dem som var oppskrevet etter slekt, men de ble ikke funnet. Derfor ble de regnet som urene og utestengt fra prestedømmet.
21Og jeg, kong Artaxerxes, gir et dekret til alle skattmestere i området vest for Eufrat: Alt som presten Esra, skriftlærd i loven til himmelens Gud, krever av dere, skal straks bli gjort,
22inntil hundre talenter sølv, inntil hundre kor hvete, inntil hundre bat vin, inntil hundre bat olje, og salt uten at mengden fastsettes.
23Alt som er påbudt av himmelens Gud, skal nøye gjøres for huset til himmelens Gud. For hvorfor skulle det komme vrede over kongens rike og hans sønner?
24Vi gjør også kjent for dere at det ikke er tillatt å pålegge noen av prestene og levittene, sangerne, dørvokterne, tempeltjenerne eller andre som gjør tjeneste ved dette Guds hus, toll, skatt eller andre avgifter.
70Noen av familieoverhodene gav til arbeidet. Stattholderen gav til skattekammeret 1 000 drakmer gull, 50 fat og 530 prestedrakter.
71Noen av familieoverhodene gav til arbeidets skattkammer 20 000 drakmer gull og 2 200 pund sølv.
72Det som resten av folket gav, var 20 000 drakmer gull, 2 000 pund sølv og 67 prestedrakter.
73Prestene, levittene, dørvokterne, sangerne, noen av folket, tempeltjenerne og hele Israel bosatte seg i sine byer. Da den sjuende måneden kom, var Israels barn i sine byer.
4Før dette hadde presten Eljasjib, som hadde tilsyn med kammeret i vår Guds hus, vært i slekt med Tobia.
5Han hadde gjort i stand for ham et stort kammer, der de tidligere la matofferet, røkelsen og karene, og tienden av kornet, den nye vinen og oljen, som var pålagt å gis til levittene, sangerne og dørvokterne, og offergavene til prestene.
66Hele forsamlingen til sammen var 42 360,
6Hver mann blant prestene skal spise av det. Det skal spises på et hellig sted. Det er høyhellig.
14Dessuten, fra den tiden jeg ble satt til å være stattholder hos dem i Juda, fra kong Artaxerxes' tjuende år til hans trettiandre år, det vil si tolv år, har verken jeg eller mine brødre tatt imot stattholderens underhold.
29Kom dem i hu, min Gud, fordi de har gjort presteskapet urent og krenket pakten for presteskapet og for levittene.
30Slik renset jeg dem for alle fremmede og ordnet tjenestene for prestene og levittene, hver og én i sin oppgave.
19Også karene som er gitt deg til tjenesten i din Guds hus, dem skal du levere framfor Gud i Jerusalem.
24Så valgte jeg ut tolv av prestenes overhoder: Sjerabja, Hasjabja, og sammen med dem ti av deres brødre.
25Jeg veide opp til dem sølvet, gullet og karene, den gaven til vår Guds hus som kongen og hans rådgivere og stormenn og hele Israel der til stede hadde gitt.
3De kunne nemlig ikke holde den på den fastsatte tiden, fordi prestene ikke hadde helliget seg tilstrekkelig, og folket heller ikke hadde samlet seg i Jerusalem.
6Og nå, Tatnai, stattholder vest for Eufrat, Sjetar-Bosnai og deres medhjelpere, afarsakittene vest for Eufrat: Hold dere borte derfra.
7La arbeidet på dette Guds hus være i fred. La jødenes stattholder og jødenes eldste bygge dette Guds hus på dets sted.
8I tillegg gir jeg et påbud om hva dere skal gjøre for de eldste blant disse jødene når de bygger dette Guds hus: Av kongens midler, av skatteinntektene vest for Eufrat, skal utgiftene straks gis til disse mennene, så de ikke blir hindret.
26Disse var i dagene til Jojakim, sønn av Jesjua, sønn av Josadak, og i dagene til stattholderen Nehemja og presten Esra, den skriftlærde.
29Våk og vokt dette til dere får veid det opp i Jerusalem foran overhodene for prestene og levittene og familielederne i Israel, i kamrene i Herrens hus.
9Da sa Nehemja, som var stattholderen, og Esra, presten og skriveren, og levittene som underviste folket, til hele folket: Denne dagen er hellig for Herren deres Gud. Sørg ikke og gråt ikke! For hele folket gråt da de hørte lovens ord.
14Siden vi får underhold fra kongens palass, og det ikke sømmer seg for oss å se kongens vanære, har vi derfor sendt bud og gjort kongen kjent med dette.
9Så ga jeg ordre, og de renset kamrene. Dit førte jeg igjen karene til Guds hus, sammen med matofferet og røkelsen.
14For du er sendt av kongen og hans sju rådgivere for å undersøke forholdene i Juda og Jerusalem etter din Guds lov, som du har i din hånd,
15og for å bringe sølvet og gullet som kongen og hans rådgivere frivillig har gitt til Israels Gud, som har sin bolig i Jerusalem,
23De skal lære folket mitt å skille mellom det hellige og det vanlige og gjøre dem i stand til å forstå forskjellen mellom urent og rent.
13Han sa til meg: Kamrene i nord og kamrene i sør, som ligger foran det avskilte området, er hellige kamre. Der skal prestene som trer fram for Herren, spise de høyhellige tingene. Der skal de legge de høyhellige tingene, og grødeofferet, syndofferet og skyldofferet; for stedet er hellig.
14Når prestene går inn der, skal de ikke gå ut fra det hellige stedet til den ytre forgården. Der skal de legge fra seg klærne de gjør tjeneste i, for de er hellige; så skal de ta på seg andre klær og gå til det som gjelder folket.
44På den tiden ble det satt noen til å ha tilsyn med kamrene for skattene, gavene, førstegrøden og tiendene, for å samle inn fra markene til byene de andelene som var fastsatt ved lov for prestene og levittene. For Juda gledet seg over prestene og levittene som gjorde tjeneste.
3Og for å tale til prestene som var i huset til Herren, hærskarenes Gud, og til profetene og si: Skal jeg gråte i den femte måneden og avholde meg, slik jeg har gjort i så mange år?
9Likevel fikk prestene på haugene ikke gå opp til Herrens alter i Jerusalem; men de fikk spise usyret brød sammen med sine brødre.
6Så gikk Esra bort fra Guds hus og inn i kammeret til Johanan, Eljasjibs sønn. Da han kom dit, spiste han ikke brød og drakk ikke vann, for han sørget over troløsheten hos dem som var vendt tilbake fra fangenskapet.
13De skal ikke komme nær meg for å gjøre prestetjeneste for meg eller komme nær noe av mine hellige ting, det som er det høyhellige. De skal bære sin skam og de avskyelighetene de har gjort.
11Levittene fikk roet hele folket og sa: Vær stille, for dagen er hellig. Vær ikke bedrøvet.
11Ta så sølv og gull, lag kroner og sett dem på hodet til Josva, sønn av Josadak, ypperstepresten.
22Han kan spise sin Guds brød, både av det høyhellige og av det hellige.
22Levittene i dagene til Eljasjib, Jojada, Johanan og Jaddua ble ført opp som familieoverhoder; det samme gjaldt prestene, fram til perseren Dareios' regjeringstid.
3På samme tid kom Tatnai, stattholderen i landet på den andre siden av elven, Sjetar-Bosnai og deres medarbeidere til dem og sa: Hvem har gitt dere befaling om å bygge dette huset og fullføre dette murverket?
12Da sa de: Vi skal gi det tilbake og ikke kreve noe av dem; vi vil gjøre som du sier. Jeg kalte da prestene og tok ed av dem på at de skulle gjøre i samsvar med dette løftet.
8Dem lot Kyros, kongen av Persia, overgi ved kassereren Mitredat, som talte dem og overleverte dem til Sjesbassar, fyrsten av Juda.
7For prestens lepper skal verne om kunnskap, og folk skal søke lære fra hans munn, for han er budbæreren for Herren, hærskarenes Gud.