Dette er også loven om skyldofferet: Det er høyhellig.

På det stedet hvor de slakter brennofferet, skal de slakte skyldofferet, og blodet skal han stenke rundt omkring på alteret.

Av det skal han ofre alt fettet: fetthalen og fettet som dekker innvollene,

de to nyrene og fettet som er på dem, ved lendene, og hinnen over leveren; sammen med nyrene skal han ta det bort.

Presten skal brenne det på alteret som et ildoffer for Herren: Det er et skyldoffer.

Hver mann blant prestene skal spise av det. Det skal spises på et hellig sted. Det er høyhellig.

Slik det er med syndofferet, slik er det også med skyldofferet: For dem gjelder én og samme lov. Den presten som gjør soning med det, skal ha det.

Den presten som ofrer en manns brennoffer, skal ha skinnet av brennofferet som han har ofret.

Alle grødeoffer som bakes i ovn, og alt som tilberedes i stekepanne eller på takke, skal tilhøre den presten som ofrer det.

Og hvert grødeoffer, enten blandet med olje eller tørt, skal alle Arons sønner ha, den ene likt med den andre.

Dette er loven om fredsofferet som en skal ofre til Herren.

Om han ofrer det som et takkoffer, skal han sammen med takkofferet ofre usyrede kaker blandet med olje, usyrede tynne kaker penslet med olje og kaker av fint mel blandet med olje og stekt.

Til takkofferet av hans fredsoffer skal han i tillegg ofre syret brød.

Av dette skal han bære fram én del av hele offergaven som et løfteoffer for Herren; den skal tilfalle den presten som stenker blodet av fredsofferet.

Kjøttet av takkofferet, hans fredsoffer, skal spises den dagen det blir ofret; han må ikke la noe av det ligge til morgenen.

Men hvis offeret hans er knyttet til et løfte eller er et frivillig offer, skal det spises samme dag som han ofrer det, og også dagen etter skal det som er igjen, spises.

Men det som er igjen av kjøttet av offeret på den tredje dagen, skal brennes opp i ild.

Hvis noe av kjøttet av hans fredsoffer blir spist på den tredje dagen, skal det ikke bli godtatt; det skal ikke regnes til den som ofret det. Det er avskyelig, og den som spiser av det, skal bære sin skyld.

Kjøtt som kommer i berøring med noe urent, skal ikke spises; det skal brennes opp i ild. Men ellers kan alle som er rene, spise av kjøttet.

Men den som spiser av kjøttet av fredsofferet, som hører Herren til, mens han har sin urenhet på seg, han skal utryddes fra folket sitt.

Og den som rører noe urent – enten det er menneskelig urenhet, noe urent dyr eller noe annet avskyelig urent – og likevel spiser av kjøttet av fredsofferet som hører Herren til, han skal utryddes fra folket sitt.

Herren talte til Moses og sa:

Tal til israelittene og si: Dere skal ikke spise noe som helst fett av okse, sau eller geit.

Fettet av et dyr som dør av seg selv, og fettet av et dyr som er revet i hjel av ville dyr, kan brukes til andre formål, men dere må for all del ikke spise det.

For hver den som spiser fett av et dyr som man ofrer som ildoffer til Herren, den som spiser det, skal utryddes fra folket sitt.

Dere skal heller ikke spise noe som helst blod, verken av fugl eller av fe, i noen av deres boliger.

Hver den som spiser noe slags blod, han skal utryddes fra folket sitt.

Herren talte til Moses og sa:

Tal til israelittene og si: Den som bærer fram sitt fredsoffer til Herren, skal komme til Herren med sin offergave av fredsofferet.

Med egne hender skal han komme med Herrens ildoffer: fettet sammen med bryststykket skal han komme med, for at bryststykket kan svinges som et svingeoffer for Herrens ansikt.

Presten skal brenne fettet på alteret, men bryststykket skal tilfalle Aron og hans sønner.

Den høyre skulderen skal dere gi presten som et løfteoffer av deres fredsoffer.

Den av Arons sønner som ofrer blodet av fredsofferet og fettet, skal få den høyre skulderen som sin del.

For bryststykket som svinges, og skulderen som løftes, har jeg tatt fra israelittene, fra deres fredsoffer, og jeg har gitt dem til presten Aron og hans sønner som en evig forskrift fra israelittene.

Dette er det som tilfaller Aron og det som tilfaller hans sønner ved salvingen, av Herrens ildoffer, den dagen han innsetter dem til å gjøre tjeneste for Herren i prestetjenesten;

det som Herren befalte at israelittene skulle gi dem den dagen han salvet dem, som en evig forskrift gjennom alle slekter.

Dette er loven om brennofferet, grødeofferet, syndofferet, skyldofferet, innvielsesofferet og fredsofferet;

slik Herren bød Moses på Sinaifjellet den dagen han bød israelittene å komme med sine offergaver til Herren i Sinai-ørkenen.