Herren talte til Moses og sa:

Når noen synder og gjør seg skyldig i brudd mot Herren, og lyver overfor sin neste om noe som var overgitt ham til oppbevaring, eller i en avtale, eller om noe han har tatt med vold, eller har bedratt sin neste,

eller finner det som var tapt og lyver om det og sverger falskt—i noe som helst av alt dette som mennesker kan gjøre og synde i—

da skal han, siden han har syndet og er skyldig, gi tilbake det han tok med vold, eller det han vant ved svik, eller det som var betrodd ham til oppbevaring, eller den tapte gjenstanden han fant,

eller alt det han har sverget falskt om. Han skal gi det fullt ut tilbake og legge til en femtedel, og han skal gi det til den det tilkommer, den dagen han bærer fram skyldofferet sitt.

Han skal komme til Herren med skyldofferet sitt: en vær uten lyte fra småfeet, etter din vurdering, som skyldoffer, og gi den til presten.

Presten skal gjøre soning for ham for Herrens ansikt, og han skal få tilgivelse for alt det han har gjort i dette.

Herren talte til Moses og sa:

Gi Aron og sønnene hans dette påbudet: Dette er loven om brennofferet: Brennofferet skal brenne på alteret hele natten til morgenen, og alterets ild skal holdes brennende i det.

Presten skal ta på seg sin linkjortel, og han skal ta på seg linbukser på kroppen. Så skal han ta opp asken som ilden har latt tilbake etter brennofferet på alteret og legge den ved siden av alteret.

Deretter skal han ta av seg klærne og ta på andre klær og bære asken ut av leiren til et rent sted.

Ilden på alteret skal holdes brennende; den må ikke slokkes. Hver morgen skal presten legge ved på ilden og legge brennofferet i orden på alteret, og på det skal han brenne fettet av fredsoffrene.

Ilden skal alltid brenne på alteret; den må aldri slokne.

Dette er loven om grødeofferet: Arons sønner skal bære det fram for Herren, foran alteret.

Presten skal ta en håndfull av grødeofferets mel og dets olje, og all røkelsen som ligger på grødeofferet, og brenne det på alteret som en velbehagelig duft for Herren, selve minnedelen.

Resten skal Aron og sønnene hans spise. Med usyret brød skal det spises på det hellige stedet; i forgården til møteteltet skal de spise det.

Det skal ikke bakes med surdeig. Jeg har gitt dem det som deres del av mine ildoffer; det er høyhellig, som syndofferet og skyldofferet.

Alle menn blant Arons etterkommere skal spise av det. Dette skal være en evig forskrift for dere gjennom generasjonene om Herrens ildoffer: Hver den som rører ved dem, blir hellig.

Herren talte til Moses og sa:

Dette er offeret som Aron og sønnene hans skal bære fram for Herren den dagen han blir salvet: en tiendedel efa fint mel som et stadig grødeoffer, halvparten om morgenen og halvparten om kvelden.

Det skal stekes på en panne med olje; når det er stekt, skal du komme med det. De stekte stykkene av grødeofferet skal du bære fram som en velbehagelig duft for Herren.

Den av sønnene hans som er salvet i hans sted, skal bære det fram. Dette er en evig forskrift for Herren: Det skal brennes helt.

For hvert grødeoffer som tilhører presten, skal brennes helt; det skal ikke spises.

Herren talte til Moses og sa:

Tal til Aron og hans sønner og si: Dette er loven om syndofferet: På det stedet hvor brennofferet slaktes, skal syndofferet slaktes for Herrens ansikt; det er høyhellig.

Presten som bærer det fram som syndoffer, skal spise det. Det skal spises på det hellige stedet, i forgården til møteteltet.

Alt som kommer i berøring med kjøttet, blir hellig. Og når noe av blodet blir sprutet på et klesplagg, skal du vaske det som blodet kom på, på det hellige stedet.

Det leirfatet det er kokt i, skal knuses. Og om det er kokt i et kobberkar, skal det både skrubbes og skylles i vann.

Alle menn blant prestene skal spise av det; det er høyhellig.

Men intet syndoffer som det bæres noe av blodet inn i møteteltet med for å gjøre soning i det hellige, skal spises; det skal brennes opp i ild.