Når noen synder, hører en edsavleggelse med forbannelse og er et vitne – enten han har sett det eller vet om det – men ikke vitner om det, da skal han bære sin skyld.

Eller hvis noen kommer borti noe urent, enten det er et kadaver av et urent villdyr, et kadaver av et urent husdyr eller et kadaver av urent krypdyr, og det er skjult for ham, da blir han også uren og har skyld.

Eller hvis han rører ved menneskelig urenhet, uansett hvilken urenhet en mann kan bli uren ved, og det er skjult for ham – når han får vite det, er han skyldig.

Eller hvis noen sverger, uttaler med leppene at han vil gjøre noe ondt eller noe godt – hva det enn er en mann sverger å gjøre med en ed – og det er skjult for ham, så er han, når han blir klar over det, skyldig i en av disse.

Når han er skyldig i noe av dette, skal han bekjenne at han har syndet i det.

Han skal komme til Herren med sitt skyldoffer for den synden han har gjort: en hunn av småfeet, et lam eller et kje av geitene, som syndoffer. Presten skal gjøre soning for ham for hans synd.

Men hvis han ikke har råd til et lam, skal han for den skyld han har gjort, komme til Herren med to turtelduer eller to dueunger: én som syndoffer og den andre som brennoffer.

Han skal komme med dem til presten, og presten skal først ofre den som er syndofferet. Han skal vri hodet av den ved nakken, men han skal ikke skille den helt fra hverandre.

Han skal stenke noe av blodet fra syndofferet på siden av alteret, og resten av blodet skal presses ut ved foten av alteret. Det er et syndoffer.

Den andre skal han ofre som brennoffer etter forskriften. Så skal presten gjøre soning for ham for den synden han har gjort, og han skal få tilgivelse.

Men hvis han ikke har råd til to turtelduer eller to dueunger, skal den som har syndet, komme med sitt offer: en tiendedel efa fint mel som syndoffer. Han skal ikke helle olje på det og ikke legge røkelse på det, for det er et syndoffer.

Han skal bringe det til presten, og presten skal ta en minnehåndfull av det og brenne den på alteret som et ildoffer for Herren. Det er et syndoffer.

Slik skal presten gjøre soning for ham for den synden han har gjort i noe av dette, og han skal få tilgivelse. Resten skal tilhøre presten, som ved grødeofferet.

Herren talte til Moses og sa:

Når noen begår et brudd og synder av uvitenhet i det som er hellig for Herren, skal han komme til Herren med et skyldoffer: en feilfri vær fra småfeet, etter din verdisetning i sølvsekler, etter helligdommens sekel.

Han skal gjøre opp for det han har gjort galt i det hellige og legge til en femtedel; det skal han gi til presten. Så skal presten gjøre soning for ham med væren som skyldoffer, og han skal få tilgivelse.

Hvis noen synder ved å gjøre noe av det som Herren har forbudt ved sine bud, selv om han ikke visste det, er han likevel skyldig og skal bære sin skyld.

Han skal komme til presten med en feilfri vær fra småfeet som skyldoffer, etter din verdisetning. Presten skal gjøre soning for ham for hans uvitenhet, der han forsyndet seg uten å vite det, og han skal få tilgivelse.

Det er et skyldoffer; han har virkelig forbrutt seg mot Herren.