Sakarja 7:3
Og for å tale til prestene som var i huset til Herren, hærskarenes Gud, og til profetene og si: Skal jeg gråte i den femte måneden og avholde meg, slik jeg har gjort i så mange år?
Og for å tale til prestene som var i huset til Herren, hærskarenes Gud, og til profetene og si: Skal jeg gråte i den femte måneden og avholde meg, slik jeg har gjort i så mange år?
De sa til prestene ved Herrens hus, Herren over hærskarene, og til profetene: «Skal jeg sørge i den femte måneden og faste, slik jeg har gjort i så mange år?»
De sa til prestene i huset til Herren over hærskarene og til profetene: Skal jeg gråte i den femte måneden og faste, slik jeg har gjort i så mange år?
og for å si til prestene i HERRENS, hærskarenes Guds hus og til profetene: Skal jeg gråte i den femte måneden og faste, slik jeg har gjort i så mange år?
De skulle kontakte prestene i Hærskarenes Herres hus og profetene: 'Skal jeg fortsatt sørge og faste i den femte måneden, som jeg har gjort i alle disse årene?'
og for å tale til prestene i Herren, hærskarenes Guds hus, og til profetene, og si: Skal jeg sørge i den femte måneden og avstå fra det, slik som jeg har gjort i mange år?
og for å tale til prestene som var i Herrens hus, og til profetene, og sa: Skal jeg gråte i den femte måneden og avstå fra å spise, slik jeg har gjort i disse årene?
De skulle si til prestene i Herrens, hærskarenes Gud, hus, og til profetene: Skal jeg fortsette å gråte i den femte måneden og avstå fra mat, slik jeg har gjort i så mange år?
De skulle spørre prestene i Herrens hærskare og profetene: "Skal jeg sørge i den femte måneden og avstå fra å spise, slik jeg har gjort i mange år?"
og for å tale til prestene som var i Herrens, hærskarenes Guds, hus og til profetene, og spørre: Skal jeg fortsatt sørge i den femte måneden og avskille meg slik som jeg har gjort i så mange år?
og for å tale til prestene i Herrens hærhus og til profetene, og sa: Skal jeg sørge i den femte måneden og trekke meg tilbake slik jeg har gjort i så mange år?
og for å tale til prestene som var i Herrens, hærskarenes Guds, hus og til profetene, og spørre: Skal jeg fortsatt sørge i den femte måneden og avskille meg slik som jeg har gjort i så mange år?
og de spurte prestene som var i Herrens, hærskarenes Guds hus, og profetene: 'Skal jeg fortsette å gråte i den femte måneden, slik jeg har gjort i så mange år?'
They asked the priests of the house of the LORD of Hosts and the prophets, 'Should I weep in the fifth month and abstain, as I have done for so many years?'
De spurte prestene i Herrens hærskarenes hus og profetene: Skal jeg gråte i den femte måneden og faste, slik jeg har gjort i så mange år?
at de skulde sige til Præsterne, som vare hos den Herre Zebaoths Huus, og til Propheterne, sigende: Mon jeg skal græde i den femte Maaned, saa jeg skal fraskille mig, som jeg haver gjort nu saa mange Aar?
And to speak unto the priests which were in the house of the LORD of hosts, and to the prophets, saying, Should I weep in the fifth month, separating myself, as I have done these so many years?
og for å spørre prestene som var i Herrens, hærskarenes Guds, hus, og profetene, og si: Skal jeg fortsette å sørge i den femte måneden som jeg har gjort i så mange år?
And to speak to the priests who were in the house of the LORD of hosts, and to the prophets, saying, Should I weep in the fifth month, separating myself, as I have done these many years?
og for å tale til prestene i Herrens hærskars hus og til profetene, og si: "Skal jeg gråte i den femte måneden og faste, slik jeg har gjort i så mange år?"
og spurte prestene som var i Herrens hærskars hus og profetene: 'Skal jeg gråte i den femte måneden og faste, slik jeg har gjort i så mange år?'
og for å tale til prestene i Herrens hærskarehus og til profetene og spørre: Skal jeg gråte i den femte måneden og avstå som jeg har gjort i så mange år?
og si til prestene i Herrens hærskars hus og til profetene, Skal jeg fortsette å gråte i den femte måneden og holde meg atskilt som jeg har gjort i mange år?
and that they shulde saye vnto the prestes, which were in the house of the LORDE of hoostes, and to the prophetes: Shulde I wepe in the fyfte moneth, and absteyne, as I haue done now certayne yeares?
And to speake vnto the Priests, which were in the House of the Lorde of hostes, and to the Prophets, saying, Should I weepe in the fift moneth, and separate my selfe as I haue done these so many yeeres?
And that they shoulde speake vnto the priestes which were in the house of the Lorde of hoastes, and to the prophetes, saying: should I wepe in the fifth moneth, & abstayne as I haue done nowe certaine yeres?
[And] to speak unto the priests which [were] in the house of the LORD of hosts, and to the prophets, saying, Should I weep in the fifth month, separating myself, as I have done these so many years?
and to speak to the priests of the house of Yahweh of Hosts, and to the prophets, saying, "Should I weep in the fifth month, separating myself, as I have done these so many years?"
speaking unto the priests who `are' at the house of Jehovah of Hosts, and unto the prophets, saying, `Do I weep in the fifth month -- being separated -- as I have done these so many years?'
`and' to speak unto the priests of the house of Jehovah of hosts, and to the prophets, saying, Should I weep in the fifth month, separating myself, as I have done these so many years?
[ and] to speak unto the priests of the house of Jehovah of hosts, and to the prophets, saying, Should I weep in the fifth month, separating myself, as I have done these so many years?
And to say to the priests of the house of the Lord of armies and to the prophets, Am I to go on weeping in the fifth month, separating myself as I have done in past years?
and to speak to the priests of the house of Yahweh of Armies, and to the prophets, saying, "Should I weep in the fifth month, separating myself, as I have done these so many years?"
by asking both the priests of the temple of the LORD of Heaven’s Armies and the prophets,“Should we weep in the fifth month, fasting as we have done over the years?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Da kom ordet fra Herren, hærskarenes Gud, til meg:
5Tal til hele folket i landet og til prestene og si: Da dere fastet og sørget i den femte og den sjuende måneden, i disse sytti årene, var det da for meg dere fastet – ja, for meg?
1Det hendte i kong Dareios' fjerde år at ordet fra Herren kom til Sakarja den fjerde dagen i den niende måneden, Kislev.
2De sendte Sareser og Regem-Melek med sine menn til Guds hus for å be for Herrens ansikt.
3Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Rett deres veier og gjerninger, så lar jeg dere bo på dette stedet.
3De sa til meg: Resten, de som er igjen etter fangenskapet der i provinsen, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er også revet ned, og portene er brent opp.
4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt. Jeg sørget i flere dager, fastet og ba for himmelens Gud.
3Det kom også i Jojakims dager, Josjias sønn, kongen i Juda, og helt til slutten av det ellevte året av Sedekia, Josjias sønn, kongen i Juda, da Jerusalems befolkning ble ført i eksil i den femte måneden.
18Og ordet fra Herren, hærskarenes Gud, kom til meg, og det lød:
19Så sier Herren, hærskarenes Gud: Fasten i den fjerde måneden, fasten i den femte, fasten i den sjuende og fasten i den tiende skal bli til glede og fryd for Judas hus, til glade høytider. Derfor: Elsk sannhet og fred.
17Så sier Herren, hærskarenes Gud: Tenk etter, kall på klagekvinnene så de kan komme; send bud etter kyndige kvinner, så de kan komme.
18La dem skynde seg og stemme i en klagesang for oss, så øynene våre renner over av tårer og øyelokkene våre flommer av vann.
1Da den sjuende måneden kom, og Israels barn var i byene, samlet folket seg som én mann i Jerusalem.
1Det skjedde i det sjuende året, i den femte måneden, på den tiende dagen i måneden, at noen av Israels eldste kom for å rådspørre Herren, og de satte seg foran meg.
9Herrens ord kom til meg:
16Til prestene og hele dette folket sa jeg også: Så sier Herren: Hør ikke på ordene fra deres profeter som profeterer for dere og sier: Se, karene fra Herrens hus skal snart bli ført tilbake fra Babylon. For de profeterer løgn for dere.
17La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forhallen og alteret og si: Skån ditt folk, Herre, og la ikke din arv bli til spott, så hedningefolkene får råde over dem. Hvorfor skulle de si blant folkene: Hvor er deres Gud?
1Det skjedde samme år, i begynnelsen av regjeringstiden til Sidkia, Judas konge, i det fjerde året og i den femte måneden, at profeten Hananja, sønn av Asur, fra Gibeon, talte til meg i HERRENS hus, i nærvær av prestene og hele folket, og sa:
5Så sier Herren, hærskarenes Gud: Legg nøye merke til hvordan det går dere.
7Så sier Herren, hærskarenes Gud: Legg nøye merke til hvordan det går dere.
13Bind sekkestrie om dere og klag, dere prester! Hyl, dere alterets tjenere! Kom, ligg hele natten i sekkestrie, dere min Guds tjenere! For grødeoffer og drikkoffer er holdt tilbake fra deres Guds hus.
18Men er de profeter, og er Herrens ord hos dem, så la dem nå gå i forbønn hos Herren, hærskarenes Gud, for at de karene som er igjen i Herrens hus, i kongens hus i Juda og i Jerusalem, ikke skal bli ført til Babylon.
6Så gikk Esra bort fra Guds hus og inn i kammeret til Johanan, Eljasjibs sønn. Da han kom dit, spiste han ikke brød og drakk ikke vann, for han sørget over troløsheten hos dem som var vendt tilbake fra fangenskapet.
7Det ble gjort kunngjøring i hele Juda og Jerusalem til alle dem som var kommet tilbake fra fangenskapet, at de skulle samle seg i Jerusalem.
6Men mine ord og mine forskrifter, som jeg påla mine tjenere, profetene – innhentet de ikke fedrene deres? Da vendte de om og sa: Slik Herren, over hærskarene, hadde tenkt å gjøre med oss etter våre veier og våre gjerninger, slik har han handlet med oss.
7Den tjuefjerde dagen i den ellevte måneden, måneden sjebat, i Dareios' andre regjeringsår, kom Herrens ord til Sakarja, sønn av Berekja, sønn av profeten Iddo, og sa:
7Prestene og profetene og hele folket hørte Jeremia tale disse ordene i HERRENS hus.
8Han kom til Jerusalem i den femte måneden, i kongens sjuende regjeringsår.
3Kong Sidkia sendte Jukal, sønn av Sjelemja, og presten Sefanja, sønn av Maaseja, til profeten Jeremia og sa: Be nå til HERREN vår Gud for oss.
3Derfor skal du si til dem: Så sier Herren, over hærskarene: Vend dere til meg, sier Herren, over hærskarene, så vil jeg vende meg til dere, sier Herren, over hærskarene.
9Da sa Nehemja, som var stattholderen, og Esra, presten og skriveren, og levittene som underviste folket, til hele folket: Denne dagen er hellig for Herren deres Gud. Sørg ikke og gråt ikke! For hele folket gråt da de hørte lovens ord.
29Presten Sefanja leste dette brevet høyt for profeten Jeremia.
7Burde dere ikke høre de ordene som Herren ropte gjennom de tidligere profetene, den gang Jerusalem var bebodd og i velstand, og byene rundt henne, den gang folk bodde i Negev og i lavlandet?
8Og Herrens ord kom til Sakarja og sa:
7For prestens lepper skal verne om kunnskap, og folk skal søke lære fra hans munn, for han er budbæreren for Herren, hærskarenes Gud.
8I det andre året etter at de var kommet til Guds hus i Jerusalem, i den andre måneden, begynte Serubabel, Sjaltiels sønn, og Jesjua, Josadaks sønn, og resten av deres brødre, prestene og levittene, og alle som var kommet ut av fangenskapet til Jerusalem. De satte levittene, fra tjue år og oppover, til å lede arbeidet på HERRENS hus.
15Jeg samlet dem ved elven som renner til Ahava, og der slo vi leir i tre dager. Jeg gransket folket og prestene og fant at det ikke var noen av Levis sønner der.
5Da sa profeten Jeremia til profeten Hananja, i nærvær av prestene og i nærvær av hele folket som sto i HERRENS hus:
13Og det skjedde: Liksom han ropte og de ikke ville høre, slik ropte de, og jeg ville ikke høre, sier Herren, hærskarenes Gud.
1For se, i de dager og på den tiden, når jeg vender skjebnen for Juda og Jerusalem,
9I det femte året til Jojakim, sønn av Josjia, kongen i Juda, i den niende måneden, ble det utropt en faste for Herren for hele folket i Jerusalem og for alt folket som kom fra Judas byer til Jerusalem.
13Og dette gjør dere igjen: Dere dekker Herrens alter med tårer, med gråt og klagerop, så han ikke lenger vender seg til offergaven eller tar den imot med velvilje fra deres hånd.
12Men mange av prestene og levittene og familieoverhodene, gamle menn som hadde sett det første huset, gråt høyt da grunnvollen til dette huset ble lagt for deres øyne, mens mange andre ropte høyt av glede.
9Da samlet alle mennene av Juda og Benjamin seg i Jerusalem innen tre dager. Det var den niende måneden, på den tjuende dagen i måneden. Hele folket satt på plassen ved Guds hus, skjelvende på grunn av denne saken og på grunn av det kraftige regnet.
11Så sier Herren, Allhærs Gud: Spør nå prestene om loven:
5Han sa til dem: Hør på meg, dere levitter! Helliggjør dere nå, og helliggjør Herrens, deres fedres Guds, hus, og bær urenheten ut av helligdommen.
9Og han sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud, han som dere sendte meg til for å legge fram deres bønn for ham:
6Da sa Herren til meg: Forkynn alle disse ordene i Judas byer og på Jerusalems gater og si: Hør ordene i denne pakten og gjør etter dem.
12Den dagen kalte Herren, hærskarenes Gud, til gråt og sorg, til å rake hodet og til å spenne sekkestrie om seg.
16Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Herren, så: Klagerop skal høres i alle gater, og på alle veier skal de si: «Ve! ve!» De skal kalle bonden til sørgesang og dem som er kyndige i klagesang, til klage.