1 Mosebok 39:15
'Da han hørte at jeg løftet stemmen og skrek, lot han kappen bli hos meg og flyktet og kom seg ut.'
'Da han hørte at jeg løftet stemmen og skrek, lot han kappen bli hos meg og flyktet og kom seg ut.'
Da han hørte at jeg løftet stemmen og ropte, lot han kappen bli hos meg, flyktet og løp ut.
Da han hørte at jeg løftet stemmen og ropte, lot han kappen sin bli igjen hos meg og flyktet ut.»
Og det skjedde, da han hørte at jeg løftet min røst og ropte, at han lot kappen sin ligge igjen hos meg og flyktet og kom seg ut.
Da han hørte at jeg hevet stemmen min og ropte, etterlot han kappen sin hos meg og løp ut av huset.
Da han hørte at jeg løftet min stemme og ropte, lot han kappen ligge hos meg og løp ut.
Og det skjedde, da han hørte at jeg løftet stemmen min og ropte, at han forlot kappen sin hos meg og flyktet.
Da han hørte at jeg løftet stemmen og ropte, lot han kappen sin bli hos meg og løp ut av huset.
Da han hørte at jeg hevet stemmen og skrek, forlot han kappen sin hos meg og flyktet ut."
Da han hørte at jeg løftet stemmen og ropte, lot han kappen ligge hos meg og flyktet ut.»
‘Da hørte han at jeg ropte, og han overlatt sitt plagg hos meg og flyktet.’
Da han hørte at jeg løftet stemmen og ropte, lot han kappen ligge hos meg og flyktet ut.»
Da han hørte at jeg løftet min stemme og ropte, forlot han kappen sin hos meg og flyktet ut av huset.
When he heard me raise my voice and scream, he left his garment beside me and ran outside."
Da han hørte at jeg løftet min røst og ropte, lot han klærne bli igjen hos meg og løp ut.'
Og det skede, der han hørte, at jeg opløftede min Røst og kaldte, da forlod han sit Klædebon hos mig og flyede, og gik ud, udenfor.
And it came to pass, when he heard that I lifted up my voice and cried, that he left his garment with me, and fled, and got him out.
Da han hørte meg skrike, forlot han kappen sin hos meg og flyktet ut.»
And it came to pass, when he heard that I lifted up my voice and cried out, that he left his garment with me, and fled, and ran outside.
Da han hørte at jeg løftet stemmen og ropte, forlot han kappen sin hos meg og løp ut.»
Da han hørte at jeg hevet stemmen og ropte, lot han kappen bli igjen hos meg og flyktet ut.'
Da han hørte at jeg løftet min røst og ropte, lot han kappen bli igjen og flyktet ut.»
Da han hørte det, løp han ut uten kappen sin.
And when he harde that I lyfte vp my voyce and cryed he left his garment with me and fled awaye and got him out.
And whan he herde that I made a noyse & cried, he left his garmet here by me, and fled, and ranne out.
And when he heard that I lift vp my voice and cryed, he left his garment with me, and fled away, and got him out.
And when he hearde that I lyft vp my voyce and cryed, he left his garment with me, & fled away, and got hym out.
And it came to pass, when he heard that I lifted up my voice and cried, that he left his garment with me, and fled, and got him out.
It happened, when he heard that I lifted up my voice and cried, that he left his garment by me, and ran outside."
and it cometh to pass, when he heareth that I have lifted up my voice and call, that he leaveth his garment near me, and fleeth, and goeth without.'
and it came to pass, when he heard that I lifted up my voice and cried, that he left his garment by me, and fled, and got him out.
and it came to pass, when he heard that I lifted up my voice and cried, that he left his garment by me, and fled, and got him out.
And hearing it he went running out without his coat.
It happened, when he heard that I lifted up my voice and cried, that he left his garment by me, and ran outside."
When he heard me raise my voice and scream, he left his outer garment beside me and ran outside.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Hun la kappen ved siden av seg til herren hans kom hjem.
17Da fortalte hun ham disse ordene: 'Den hebraiske tjeneren som du har brakt til oss, kom inn til meg for å håne meg.'
18'Men da jeg løftet stemmen og skrek, lot han kappen bli hos meg og flyktet ut.'
19Da hans herre hørte konens ord, hvordan hun sa: 'Slik gjorde din tjener mot meg,' ble hans vrede tent.
20Josefs herre tok ham og satte ham i fengselet, stedet der kongens fanger satt bundet. Og der var han i fengselet.
6Han overlot alt han eide til Josef og brydde seg ikke om noe av det han hadde, annet enn maten han selv spiste. Josef var velskapt og vakker å se på.
7Etter dette hendte det at hans herres kone festet blikket på Josef og sa: 'Ligg med meg.'
8Men han nektet og sa til sin herres kone: 'Se, min herre bryr seg ikke om noe av det som er i huset; alt han eier har han overlatt i mine hender.'
9'I dette huset er ingen større enn jeg. Han har ikke holdt noe tilbake for meg, bortsett fra deg, fordi du er hans kone. Hvordan skulle jeg da kunne gjøre en så stor ondskap og synde mot Gud?'
10Selv om hun dag etter dag talte til Josef, ville han ikke høre på henne; han ville verken ligge hos henne eller være sammen med henne.
11En dag gikk Josef inn i huset for å gjøre arbeidet sitt, og ingen av husets folk var inne.
12Da grep hun ham i kappen og sa: 'Ligg med meg!' Men han lot kappen bli i hånden hennes, flyktet og kom seg ut.
13Da hun så at han hadde latt kappen bli i hånden hennes og hadde flyktet ut:
14ropte hun på husets folk og sa til dem: 'Se, han har brakt en hebréer inn til oss for å håne oss! Han kom inn til meg for å ligge med meg, men jeg ropte høyt.'
50Da forlot alle ham og flyktet.
51En ung mann fulgte med ham; han var kledd i et linklede om den nakne kroppen, og de grep ham.
52Men han lot linkledet bli igjen og flyktet naken.
19Så reiste hun seg og gikk sin vei. Hun la fra seg sløret og tok på seg enkeklærne igjen.
23Da Josef kom bort til brødrene sine, rev de av ham kappen, kappen med mange farger som han hadde på seg,
17Han ropte på tjeneren som betjente ham, og sa: Få nå denne kvinnen ut herfra, og sett slåen for døren etter henne.
18Hun hadde en kjortel med mange farger på seg; slike drakter bar kongens døtre som var jomfruer. Tjeneren førte henne ut og satte slåen for døren etter henne.
15For jeg ble virkelig stjålet bort fra hebreernes land, og heller her har jeg ikke gjort noe som skulle gjøre at de satte meg i fangehullet.
1Da klarte ikke Josef å beherske seg lenger foran alle som sto omkring ham, og han ropte: Få alle til å gå ut fra meg! Så sto ingen hos ham da Josef ga seg til kjenne for sine brødre.
2Han gråt høyt, så egypterne og Faraos hus hørte det.
5Og da porten skulle stenges ved mørkets frembrudd, gikk mennene ut. Jeg vet ikke hvor de gikk. Skynd dere å følge etter dem, så tar dere dem igjen.
21Så flyktet han med alt han hadde. Han brøt opp, krysset elven og satte kursen mot fjellet Gilead.
13Og jeg – hvor skulle jeg gjøre av min skam? Og du vil bli som en av dårer i Israel. Tal heller med kongen, jeg ber deg; han vil ikke nekte deg å få meg.
14Men han ville ikke høre på henne. Han var sterkere enn henne og tvang henne og lå med henne.
28Den ene dro bort fra meg, og jeg sa: Han er sikkert revet i stykker, og jeg har ikke sett ham siden.
36Midjanittene solgte ham i Egypt til Potifar, en embetsmann hos Farao og øverst for livvakten.
15Da Juda så henne, trodde han at hun var en hore, fordi hun hadde dekket til ansiktet.
30Da kongen hørte kvinnens ord, rev han klærne sine. Mens han gikk forbi på muren, så folket at han bar sekkestrie innenfor, mot huden.
16For kongen vil høre og fri sin tjenestekvinne ut av hånden på den som vil utrydde både meg og min sønn fra Guds arvelodd.