Josva 7:10
Da sa HERREN til Josva: Reis deg! Hvorfor ligger du slik med ansiktet mot jorden?
Da sa HERREN til Josva: Reis deg! Hvorfor ligger du slik med ansiktet mot jorden?
Herren sa til Josva: Reis deg! Hvorfor ligger du der med ansiktet mot jorden?
Da sa Herren til Josva: «Reis deg! Hvorfor ligger du med ansiktet mot jorden?»
HERREN sa til Josva: Stå opp! Hvorfor ligger du slik på ditt ansikt?
Herren sa til Josva: 'Stå opp! Hvorfor ligger du på ditt ansikt slik?'
Herren sa til Josva: Reis deg! Hvorfor ligger du på ditt ansikt?
Og Herren sa til Josva: "Stå opp; hvorfor ligger du slik på ansiktet ditt?"
Herren sa til Josva: Reis deg opp! Hvorfor ligger du på ansiktet ditt?
Da sa Herren til Josva: Reis deg! Hvorfor ligger du falt på ansiktet ditt?
Herren sa til Josva: Reis deg opp! Hvorfor ligger du slik på ditt ansikt?
Da sa Herren til Josva: «Reis deg! Hvorfor ligger du slik med ansiktet ned?»
Herren sa til Josva: Reis deg opp! Hvorfor ligger du slik på ditt ansikt?
Herren sa til Josva: "Reis deg! Hvorfor ligger du der med ansiktet mot jorden?
The Lord said to Joshua, "Stand up! Why are you down on your face?
Herren sa til Josva: Stå opp! Hvorfor ligger du med ansiktet mot jorden?
Da sagde Herren til Josva: Staa du op; hvorfor faldt du paa dit Ansigt?
And the LORD said unto hua, Get thee up; wherefore liest thou thus upon thy face?
Og Herren sa til Josva: Reis deg! Hvorfor ligger du slik med ansiktet mot jorden?
And the LORD said to Joshua, Get up; why are you lying thus upon your face?
Herren sa til Josva: Stå opp; hvorfor ligger du slik på ansiktet?
Herren svarte Josva: 'Reis deg! Hvorfor ligger du på ansiktet?
Herren sa til Josva: Reis deg opp; hvorfor har du falt på ditt ansikt?
Da sa Herren til Josva: Reis deg; hvorfor ligger du med ansiktet mot jorden?
Then sayde the LORDE vnto Iosua: Stode vp, why lyest thou so vpon thy face?
And the Lord said vnto Ioshua, Get thee vp: wherefore lyest thou thus vpon thy face?
And the Lorde sayde vnto Iosuah: Get thee vp, wherfore liest thou thus vpon thy face?
¶ And the LORD said unto Joshua, Get thee up; wherefore liest thou thus upon thy face?
Yahweh said to Joshua, Get you up; why are you thus fallen on your face?
And Jehovah saith unto Joshua, `Rise for thee, why `is' this? -- thou `art' falling on thy face?
And Jehovah said unto Joshua, Get thee up; wherefore art thou thus fallen upon thy face?
And Jehovah said unto Joshua, Get thee up; wherefore art thou thus fallen upon thy face?
Then the Lord said to Joshua, Get up; what are you doing with your face to the earth?
Yahweh said to Joshua, "Get up! Why are you fallen on your face like that?
The LORD responded to Joshua,“Get up! Why are you lying there face down?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Da rev Josva klærne sine, og han og Israels eldste kastet seg ned med ansiktet mot jorden foran HERRENS paktskiste til om kvelden, og de strødde støv på hodet.
7Og Josva sa: Å, Herre Gud! Hvorfor har du i det hele tatt ført dette folket over Jordan, for å overgi oss i amorittenes hånd og utrydde oss? Å, om vi bare hadde nøyd oss med å bli på den andre siden av Jordan!
8Å, Herre, hva skal jeg si når Israel vender ryggen til sine fiender?
9For kanaaneerne og alle som bor i landet vil høre om det; de vil omringe oss og utslette vårt navn fra jorden. Hva vil du da gjøre for ditt store navns skyld?
15Herren sa til Josva:
13Da Josva var ved Jeriko, løftet han blikket og så, og se: En mann sto rett foran ham med trukket sverd i hånden. Josva gikk bort til ham og sa: Er du for oss eller for våre motstandere?
14Han svarte: Nei; men som hærfører for Herrens hær er jeg nå kommet. Da falt Josva med ansiktet mot jorden, tilba og sa til ham: Hva sier min herre til sin tjener?
15Hærføreren for Herrens hær sa til Josva: Ta skoen av foten din, for stedet du står på, er hellig. Og Josva gjorde så.
19Da sa Josva til Akan: Min sønn, jeg ber deg: Gi HERREN, Israels Gud, ære og gi ham bekjennelse. Fortell meg nå hva du har gjort; skjul det ikke for meg.
20Akan svarte Josva: Det er sant, jeg har syndet mot HERREN, Israels Gud; slik og slik har jeg gjort:
7Herren sa til Josva: I dag vil jeg begynne å gjøre deg stor i hele Israels øyne, så de skal vite at slik jeg var med Moses, slik vil jeg være med deg.
8Du skal også befale prestene som bærer paktens ark: Når dere kommer til vannkanten ved Jordan, skal dere bli stående stille i Jordan.
9Josva sa til israelittene: Kom hit og hør ordene fra Herren deres Gud.
1HERREN talte også til Josva og sa:
3Nå var Josva kledd i skitne klær og sto foran engelen.
3Da sa Josva til israelittene: Hvor lenge vil dere somle med å gå og ta landet i eie, det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
9Har jeg ikke befalt deg: Vær sterk og modig! Vær ikke redd og mist ikke motet, for HERREN din Gud er med deg hvor du enn går.
10Da bød Josva tilsynsmennene i folket og sa:
1Da hele folket var kommet helt over Jordan, sa Herren til Josva:
12Josva sto tidlig opp neste morgen, og prestene tok opp paktens ark.
1Og Herren sa til Josva: Vær ikke redd og mist ikke motet. Ta med deg alt stridsfolket og bryt opp; dra opp til Ai. Se, jeg har gitt Ai-kongen i din hånd, sammen med folket hans, byen og landet.
25Josva sa til dem: Vær ikke redde og bli ikke motløse! Vær sterke og frimodige, for slik vil Herren gjøre med alle fiendene dere kjemper mot.
6Herrens engel ga Josva denne høytidelige erklæringen og sa:
10Tidlig neste morgen sto Josva opp, mønstret folket, og han og Israels eldste dro opp foran folket mot Ai.
7Så drog Josva opp fra Gilgal, han og hele krigsfolket med ham, alle de veldige krigerne.
8Og Herren sa til Josva: Frykt dem ikke, for jeg har gitt dem i din hånd. Ingen av dem skal kunne stå seg mot deg.
9Da kom Josva uventet over dem; han hadde gått opp fra Gilgal hele natten.
1Josva sto tidlig opp om morgenen; de brøt opp fra Sjittim og kom til Jordan, han og alle israelittene, og de slo leir der før de skulle gå over.
1Etter at Moses, HERRENS tjener, var død, skjedde det at HERREN talte til Josva, Nuns sønn, Moses' tjener, og sa:
2Moses, min tjener, er død. Stå nå opp, gå over Jordan, du og hele dette folket, inn i det landet som jeg gir dem, Israels barn.
7Så kalte Moses Josva til seg og sa til ham, mens hele Israel så på: Vær sterk og modig! For du skal gå med dette folket inn i det landet som HERREN med ed lovet deres fedre å gi dem, og du skal la dem få det til arv.
17Da befalte Josva prestene: Kom opp av Jordan.
12Den dagen Herren overgav amorittene til israelittene, talte Josva til Herren, og i Israels påsyn sa han: Sol, stå stille over Gibeon! Og du, måne, over Ajjalons dal!
1Etter Josvas død skjedde det at israelittene spurte Herren: Hvem skal gå opp for oss først mot kanaaneerne for å kjempe mot dem?
5Da kastet Moses og Aron seg ned med ansiktet mot jorden foran hele menigheten.
1Josva var nå gammel og langt oppe i årene. Herren sa til ham: Du er gammel og langt oppe i årene, men det er ennå mye land som gjenstår å innta.
9Og Herren sa til Josva: I dag har jeg rullet bort fra dere Egypts vanære. Derfor heter stedet Gilgal den dag i dag.
27Gå opp på toppen av Pisga og løft blikket vestover og nordover og sørover og østover, og se det med dine øyne; for du skal ikke gå over denne Jordan.
28Men gi Josva påbud, og oppmuntre og styrk ham; for han skal gå over foran dette folket, og han skal la dem ta i eie det landet du skal få se.
13Moses sto opp sammen med sin tjener Josva, og han gikk opp på Guds fjell.
22Josva kalte dem til seg og sa: Hvorfor har dere bedratt oss og sagt: Vi er svært langt borte fra dere, når dere bor midt iblant oss?
11Og Herren sa til meg: Stå opp, dra i spissen for folket, så de kan gå inn og ta i eie det landet som jeg med ed lovte fedrene deres å gi dem.
14HERREN sa til Moses: Se, dine dager nærmer seg; du må dø. Kall Josva og møt fram i møteteltet, så jeg kan gi ham et påbud. Moses og Josva gikk og møtte fram i møteteltet.
7Så kom Josva, med hele krigsfolket med seg, brått over dem ved Meroms vann, og de angrep dem.