1 Samuelsbok 17:41
Filisteren kom nærmere og nærmere mot David, og skjoldbæreren gikk foran ham.
Filisteren kom nærmere og nærmere mot David, og skjoldbæreren gikk foran ham.
Filisteren kom stadig nærmere David, og skjoldbæreren gikk foran ham.
Filisteren kom nærmere og nærmere mot David, og skjoldbæreren gikk foran ham.
Filisteren kom nærmere og nærmere David, og mannen som bar skjoldet, gikk foran ham.
Filisteren kom stadig nærmere David, med skjoldbæreren foran seg.
Filisteren kom nærmere David, og skjoldbæreren hans gikk foran ham.
Og filisteren kom nær og trådte frem mot David; mannen som bar skjoldet gikk foran ham.
Filisteren nærmet seg David med skjoldbæreren foran seg.
Filisteren nærmet seg David, fulgt av mannen som bar skjoldet hans.
Filisteren nærmet seg og kom stadig nærmere David, med sin skjoldbærer foran seg.
Filisteren nærmet seg David, og mannen som bar skjoldet gikk foran ham.
Filisteren nærmet seg og kom stadig nærmere David, med sin skjoldbærer foran seg.
Filisteren nærmet seg sakte David, mens hans skjoldbærer gikk foran ham.
The Philistine came closer and closer to David, with his shield bearer walking in front of him.
Filisteren kom nærmere og nærmere til David, og skjoldbæreren gikk foran ham.
Og Philisteren gik flux og kom nær til David; og Manden, Skjolddrageren, (gik frem) for hans Ansigt.
And the Philistine came on and drew near unto David; and the man that bare the shield went before him.
Filisteren kom nærmere David, og mannen som bar skjoldet gikk foran ham.
The Philistine came closer and closer to David, and the man who carried his shield went in front of him.
And the Philistine came on and drew near unto David; and the man that bare the shield went before him.
Filisteren nærmet seg David, mens skjoldbæreren gikk foran ham.
Filisteren kom nærmere, og mannen som bar skjoldet gikk foran ham.
Filisteren kom nærmere og nærmere David, og mannen som bar skjoldet gikk foran ham.
Filisteren nærmet seg David, og mannen som bar hans skjold gikk foran ham.
And the Philistine came on and drew near unto David; and the man that bare the shield went before him.
And the Philistine came on and drew near unto David; and the man that bare the shield went before him.
And the Philistyne wente forth, and made him to Dauid, and his wapen bearer before him.
And the Philistim came and drew neere vnto Dauid, and the man that bare the shielde went before him.
And the Philistine came and drewe neare against Dauid, and the man that bare the shielde went before him.
And the Philistine came on and drew near unto David; and the man that bare the shield [went] before him.
The Philistine came on and drew near to David; and the man who bore the shield went before him.
And the Philistine goeth on, going and drawing near unto David, and the man bearing the buckler `is' before him,
And the Philistine came on and drew near unto David; and the man that bare the shield went before him.
And the Philistine came on and drew near unto David; and the man that bare the shield went before him.
And the Philistine came nearer to David; and the man who had his body-cover went before him.
The Philistine came on and drew near to David; and the man who bore the shield went before him.
The Philistine kept coming closer to David, with his shield bearer walking in front of him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
47Og hele denne forsamlingen skal forstå at Herren ikke frelser med sverd og spyd. For striden hører Herren til, og han vil gi dere i vår hånd.»
48Da filisteren reiste seg og gikk fram og nærmet seg for å møte David, skyndte David seg, sprang fram mot slagoppstillingen for å møte filisteren
49og rakte hånden ned i sekken, tok opp en stein, slang den ut med slyngen og traff filisteren i pannen. Steinen trengte inn i pannen hans, og han falt med ansiktet mot jorden.
50Slik vant David over filisteren med slynge og stein. Han traff filisteren og drepte ham, enda David ikke hadde noe sverd i hånden.
51Så løp David fram, stilte seg over filisteren, tok sverdet hans, dro det opp av sliren og gav ham dødsstøtet. Han hogg hodet av ham med det. Da filisterne så at kjempen deres var død, flyktet de.
52Israels og Judas menn reiste seg, satte i et krigsrop og forfulgte filisterne til de kom til dalen og helt til portene i Ekron. Filistere falt drepte langs veien til Sjaarajim og helt til Gat og Ekron.
31Da de hørte ordene som David hadde sagt, fortalte de det for Saul, og han lot ham hente.
32David sa til Saul: «Ingen må miste motet på grunn av ham. Din tjener vil gå og kjempe med denne filisteren.»
33Men Saul sa til David: «Du kan ikke gå mot denne filisteren og kjempe med ham; du er jo en gutt, og han har vært kriger fra sin ungdom.»
34Da sa David til Saul: «Din tjener gjette sauer for sin far. Kom det en løve eller en bjørn og tok et lam fra flokken,
35da sprang jeg etter den, slo den og berget lammet ut av gapet på den. Og reiste den seg mot meg, grep jeg den i skjegget og slo den i hjel.
36Både løven og bjørnen har din tjener felt, og denne uomskårne filisteren skal gå det som en av dem, for han har hånet den levende Guds hær.
37Og David sa: «Herren, som berget meg fra løvens og fra bjørnens hånd, han skal berge meg fra denne filisterens hånd.» Da sa Saul til David: «Gå, og Herren være med deg.»
38Så kledde Saul David i sine egne klær. Han satte en bronsehjelm på hodet hans og kledde ham i en brynje.
39David festet sverdet utenpå klærne og prøvde å gå, for han hadde ikke prøvd slikt før. Da sa David til Saul: «Jeg kan ikke gå med dette, for jeg har ikke prøvd det.» Så tok David det av seg.
40Han tok staven sin i hånden, valgte seg ut fem glatte steiner fra bekken, la dem i hyrdens sekk som han hadde med seg, og med slyngen i hånden gikk han fram mot filisteren.
42Da filisteren så nøye på David og fikk øye på ham, ringeaktet han ham. David var jo en ung mann, rødbrusket og vakker å se til.
43Filisteren sa til David: «Er jeg en hund, siden du kommer mot meg med staver?» Og filisteren forbannet David ved sine guder.
44Så sa filisteren til David: «Kom hit til meg, så skal jeg gi kjøttet ditt til himmelens fugler og til markens dyr.»
45Da sa David til filisteren: «Du kommer mot meg med sverd, spyd og kastespyd. Men jeg kommer mot deg i navnet til Herren, hærskarenes Gud, Israels hærers Gud, som du har hånet.
19Saul, de og hele Israel var i Eladalen og kjempet mot filisterne.
20David sto tidlig opp om morgenen, overlot flokken til en vokter, tok med seg det han skulle og gikk som Isai hadde befalt ham. Han kom til vognborgen, akkurat da hæren dro ut til slagoppstillingen og hevet krigsropet.
21Israel og filisterne stilte seg opp, linje mot linje.
22David satte fra seg utstyret hos utstyrsforvalteren, sprang bort til slagoppstillingen og kom fram og spurte brødrene sine hvordan det stod til.
23Mens han snakket med dem, kom tvekjemperen fram, Goliat, filisteren fra Gat, opp fra filisternes rekker. Han talte de samme ordene som før, og David hørte det.
24Alle Israels menn flyktet for mannen da de så ham, og de var svært redde.
25Israels menn sa: «Så dere den mannen som kommer opp? Han kommer for å håne Israel. Den som feller ham, vil kongen gjøre meget rik; han vil gi ham sin datter, og hans fars hus skal bli fritatt i Israel.»
26Da sa David til mennene som sto hos ham: «Hva skal gjøres for den mannen som feller denne filisteren og tar bort skammen fra Israel? For hvem er vel denne uomskårne filisteren, siden han våger å håne den levende Guds slaglinjer?»
27Folket svarte ham på samme måte og sa: «Slik skal det gjøres med den som feller ham.»
16Filisteren kom fram både morgen og kveld og stilte seg der i førti dager.
7Skaftet på spydet hans var som en veverbjelke, og jernodden på spydet veide seks hundre sjekel. Skjoldbæreren gikk foran ham.
8Han sto fram og ropte til Israels slaglinjer: «Hvorfor drar dere ut og stiller opp til strid? Er ikke jeg filisteren og dere Sauls tjenere? Velg dere en mann og la ham komme ned til meg!»
2Saul og israelittene samlet seg og slo leir i Eladalen. De stilte opp slaglinjen mot filisterne.
3Filisterne sto på den ene høyden og Israel sto på den andre, og dalen lå mellom dem.
4Da kom det ut fra filisternes leir en tvekjemper, han het Goliat fra Gat. Han var seks alen og et spann høy.
5Han hadde bronsehjelm på hodet og var kledd i en skjellbrynje; brynjen veide fem tusen sjekel bronse.
10Filisteren sa: «Jeg håner Israels slaglinjer i dag. Gi meg en mann, så kan vi kjempe sammen!»
11Da Saul og hele Israel hørte filisterens ord, ble de motløse og svært redde.
57Da David kom tilbake etter å ha felt filisteren, tok Abner ham med seg og førte ham fram for Saul, og David holdt filisterens hode i hånden.
17Da filisterne hørte at David var salvet til konge over Israel, dro alle filisterne opp for å lete etter David. David fikk høre det og gikk ned til borgen.
18Filisterne kom og bredte seg ut i Refadalen.
8Da filisterne fikk høre at David var salvet til konge over hele Israel, dro alle filisterne opp for å lete etter David. Da David hørte det, gikk han ut mot dem.
9Filisterne kom og bredte seg utover i Refaimdalen.
54David tok filisterens hode og brakte det til Jerusalem, men våpnene hans la han i sitt telt.
1På den tiden hendte det at filisterne samlet hæren for å føre krig mot Israel. Akisj sa til David: Du vet vel at du og mennene dine skal dra ut i felten med meg.
2Filisternes høvdinger rykket fram i avdelinger på hundre og på tusen, og David og mennene hans gikk bakerst sammen med Akis.
1De fortalte David: Se, filisterne strider mot Kegila og plyndrer treskeplassene.
2Da spurte David Herren: Skal jeg gå og slå disse filisterne? Herren sa til David: Gå, slå filisterne og berg Kegila.
8Kampen blusset opp igjen. David dro ut og kjempet mot filisterne, han påførte dem et stort nederlag, og de flyktet for ham.
17Men Abisjai, sønn av Seruja, kom ham til hjelp; han slo filisteren og drepte ham. Da sverget Davids menn for ham: «Du må ikke lenger gå ut sammen med oss i krigen, så ikke Israels lampe slukner.»