Da tok hele folket i Juda Ussia, han var seksten år gammel, og de gjorde ham til konge i stedet for hans far Amasja.

Da tok hele folket i Juda Ussia – han var seksten år gammel – og gjorde ham til konge i stedet for hans far Amasja.

Han bygde opp Elat og førte det tilbake til Juda etter at kongen hadde lagt seg til hvile hos fedrene sine.

Han bygde Elat og førte det tilbake til Juda etter at kongen var død.

Ussia var seksten år da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i femtito år. Hans mor het Jekolja, hun var fra Jerusalem.

Ussia var seksten år gammel da han ble konge; han regjerte femtito år i Jerusalem. Hans mor het Jekolja og var fra Jerusalem.

Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, slik som alt det Amasja, hans far, hadde gjort.

Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, slik som hans far Amasja hadde gjort.

Han søkte Gud i Sakarjas dager, han som hadde innsikt i Guds syner. Så lenge han søkte Herren, lot Gud ham ha framgang.

Han søkte Gud i de dagene da Sakarja, som lærte ham å frykte Gud, veiledet ham. Så lenge han søkte Herren, lot Gud ham ha framgang.

Han dro ut og førte krig mot filisterne. Han brøt ned muren i Gat, muren i Javne og muren i Asjdod, og han bygde byer i Asjdod og blant filisterne.

Han dro ut og kjempet mot filisterne. Han brøt ned muren i Gat, muren i Jabne og muren i Asjdod, og han bygde byer i Asjdod og blant filisterne.

Gud hjalp ham mot filisterne og mot araberne som bodde i Gur-Ba’al, og mot meonittene.

Gud hjalp ham mot filisterne, mot araberne som bodde i Gur-Baal, og mot meunittene.

Ammonittene betalte skatt til Ussia, og ryktet om ham nådde helt til Egypts grense, for han ble svært mektig.

Ammonittene gav Ussia tributt, og ryktet om ham nådde helt til Egypt, for han var blitt svært mektig.

Ussia bygde tårn i Jerusalem ved Hjørneporten, ved Dalporten og ved Vinkelen, og han befestet dem.

Ussia bygde tårn i Jerusalem ved Hjørneporten, ved Dalporten og ved murvinkelen, og han gjorde dem sterke.

Han bygde vakttårn i ørkenen og hogg ut mange sisterner, for han hadde stor buskap, både i lavlandet og på sletten. Han hadde også bønder og vinbønder i fjellene og på den fruktbare marken, for han elsket jordbruk.

Han bygde tårn i ørkenen og hogg ut mange sisterner, for han hadde mye buskap, både i lavlandet og på sletten. Han hadde bønder og vinbønder i fjellene og i frukthagene, for han elsket jordbruk.

Ussia hadde en hær av stridsdyktige menn som dro ut i avdelinger, etter tallet i deres opptelling, ført av skriveren Jegiel og oppsynsmannen Maaseja, under ledelse av Hananja, en av kongens høvdinger.

Ussia hadde en hær som førte krig, avdelinger som rykket ut i hær, etter opptellingen av dem, ført av skriveren Je’iel og oppsynsmannen Maaseja, under ledelse av Hananja, en av kongens høvedsmenn.

Summen av lederne for familiegrenene, tapre krigere, var to tusen seks hundre.

Tallet på familieoverhodene for de tapre krigerne var 2 600.

Under deres kommando stod en hærstyrke på tre hundre og sju tusen fem hundre, krigere som førte krig med stor kraft for å hjelpe kongen mot fienden.

Under dem sto en hærstyrke på 307 500 krigere, stridsdyktige og tapre, som hjalp kongen mot fienden.

Ussia utrustet hele hæren med skjold, spyd, hjelmer, brynjer, buer og steiner til slynger.

Ussia utrustet hele hæren med skjold, spyd, hjelmer, brynjer, buer og slyngesteiner.

I Jerusalem laget han krigsmaskiner, oppfunnet av dyktige menn, som ble plassert på tårnene og hjørnene for å skyte piler og store steiner. Ryktet om ham spredte seg langt, for han ble underfullt hjulpet, til han ble mektig.

I Jerusalem laget han oppfinnsomme innretninger, konstruert av dyktige håndverkere, som skulle stå på tårnene og på hjørnene og skyte piler og store steiner. Ryktet om ham spredte seg vidt omkring, for han ble forunderlig hjulpet, helt til han ble mektig.

Men da han var blitt mektig, ble hans hjerte hovmodig, så han handlet troløst mot Herren sin Gud. Han gikk inn i Herrens tempel for å brenne røkelse på røkelsesalteret.

Men da han var blitt sterk, ble hjertet hans hovmodig, så han handlet til sin egen ødeleggelse. Han var troløs mot Herren, sin Gud; han gikk inn i Herrens tempel for å brenne røkelse på røkelsesalteret.

Presten Asarja fulgte etter ham inn, sammen med åtti prester for Herren, modige menn.

Prest Azarja gikk etter ham, og sammen med ham åtti prester for Herren, tapre menn.

De sto mot kong Ussia og sa til ham: Det hører ikke deg til, Ussia, å brenne røkelse for Herren, men prestene, Arons sønner, er innviet til å brenne røkelse. Gå ut av helligdommen! For du har vært troløs, og det blir deg ikke til ære hos Herren Gud.

De trådte fram mot kong Ussia og sa til ham: Det tilkommer ikke deg, Ussia, å brenne røkelse for Herren, men prestene, Arons sønner, er helliget til å brenne røkelse. Gå ut fra helligdommen, for du har vært troløs! Dette vil ikke bli deg til ære fra Herren Gud.

Da ble Ussia vred; i hånden holdt han røkelseskaret for å brenne røkelse. Mens han raste mot prestene, brøt spedalskheten fram i pannen hans for øynene på prestene i Herrens hus, ved siden av røkelsesalteret.

Ussia ble rasende; i hånden holdt han røkelseskaret for å brenne røkelse. Mens han raste mot prestene, brøt hudsykdommen ut i pannen hans, for øynene på prestene i Herrens hus, ved røkelsesalteret.

Asarja, øverstepresten, og alle prestene vendte seg mot ham, og se, han var spedalsk i pannen. De skyndte seg å føre ham ut derfra; ja, han selv hastet ut, for Herren hadde slått ham.

Da vendte Azarja, øverstepresten, og alle prestene seg mot ham, og se, han var rammet av hudsykdom i pannen. De skyndte seg å føre ham ut derfra; også han selv skyndte seg ut, for Herren hadde slått ham.

Kong Ussia var spedalsk til den dagen han døde. Han bodde i et isolert hus som spedalsk, for han var utestengt fra Herrens hus. Jotam, hans sønn, var over kongens hus og dømte folket i landet.

Kong Ussia var rammet av hudsykdom til den dagen han døde. Han bodde i et hus der han levde isolert, for han var utestengt fra Herrens hus. Jotam, hans sønn, hadde tilsyn med kongehuset og dømte folket i landet.

Det som ellers er å fortelle om Ussia, både det første og det siste, er skrevet av profeten Jesaja, sønn av Amos.

Det som ellers er å fortelle om Ussia, fra første til siste, er skrevet av profeten Jesaja, sønn av Amos.

Ussia gikk til hvile hos fedrene sine, og de begravde ham på gravmarken som hører kongene til, for de sa: Han var spedalsk. Sønnen hans, Jotam, ble konge etter ham.

Ussia gikk til hvile hos fedrene sine. De begravde ham i gravfeltet som tilhørte kongene, for de sa: Han er rammet av hudsykdom. Jotam, hans sønn, ble konge etter ham.