Alt har sin tid, det er en tid for alt som skjer under himmelen.

Alt har sin tid, det er en tid for alt som skjer under himmelen.

En tid for å bli født og en tid for å dø, en tid for å plante og en tid for å rykke opp det som er plantet.

En tid for å fødes og en tid for å dø, en tid for å plante og en tid for å rykke opp det som er plantet.

En tid for å drepe og en tid for å lege, en tid for å rive ned og en tid for å bygge.

En tid for å drepe og en tid for å lege, en tid for å rive ned og en tid for å bygge.

En tid for å gråte og en tid for å le, en tid for å sørge og en tid for å danse.

En tid for å gråte og en tid for å le, en tid for å sørge og en tid for å danse.

En tid for å kaste steiner og en tid for å samle steiner, en tid for å ta i favn og en tid for å la favntak være.

En tid for å kaste steiner og en tid for å samle steiner, en tid for å omfavne og en tid for å avstå fra å omfavne.

En tid for å lete og en tid for å miste, en tid for å ta vare på og en tid for å kaste.

En tid for å lete og en tid for å miste, en tid for å ta vare på og en tid for å kaste.

En tid for å rive i stykker og en tid for å sy, en tid for å tie og en tid for å tale.

En tid for å rive i stykker og en tid for å sy, en tid for å tie og en tid for å tale.

En tid for å elske og en tid for å hate, en tid for krig og en tid for fred.

En tid for å elske og en tid for å hate, en tid for krig og en tid for fred.

Hva vinning har den som arbeider, av alt sitt strev?

Hva får den som arbeider, igjen for alt sitt strev?

Jeg har sett den oppgaven Gud har gitt menneskene å streve med.

Jeg har sett det strevet Gud har gitt menneskene å plage seg med.

Alt har han gjort vakkert i sin tid. Også evigheten har han lagt i deres hjerte, men mennesket kan ikke finne ut av det verket Gud har gjort, fra begynnelsen til enden.

Alt har han gjort vakkert til sin tid. Også evigheten har han lagt i menneskenes hjerte; likevel kan ikke mennesket forstå det verket Gud har gjort fra begynnelse til slutt.

Jeg vet at det ikke finnes noe bedre for dem enn å være glade og gjøre godt så lenge de lever.

Jeg vet at det ikke finnes noe bedre for dem enn å være glade og gjøre godt så lenge de lever.

Ja, hvert menneske som spiser og drikker og får oppleve det gode i all sin møye – det er Guds gave.

Ja, at hver og en som spiser og drikker og får nyte det gode i all sin møye – det er Guds gave.

Jeg vet at alt det Gud gjør, står til evig tid. Det er ikke noe å legge til og ikke noe å trekke fra. Gud gjør det for at menneskene skal frykte ham.

Jeg vet at alt Gud gjør, varer til evig tid. Det er ikke noe å legge til og ikke noe å ta fra. Gud gjør det for at en skal frykte ham.

Det som var, er allerede; det som skal komme, har alt vært. Gud kaller fram igjen det som er forsvunnet.

Det som er, har alt vært, og det som skal bli, har allerede vært. Gud søker det som ble jaget bort.

Enda noe så jeg under solen: På rettens sted var det urett, på rettferds sted var det urett.

Og igjen så jeg under solen: På rettens sted var det urett, og på rettferdighetens sted var det urettferdighet.

Jeg sa i mitt hjerte: Den rettferdige og den onde skal Gud dømme; for hver ting og hver gjerning har sin tid.

Jeg sa i mitt hjerte: Både den rettferdige og den urettferdige skal Gud dømme; for det er en tid for hver sak og en tid for hver gjerning.

Jeg sa i mitt hjerte om menneskene: Gud prøver dem, så de kan se at de er som dyr for seg selv.

Jeg sa i mitt hjerte om menneskene: Gud prøver dem for å vise dem at de er dyr.

For menneskenes skjebne og dyrenes skjebne – de har én og samme skjebne: Som den ene dør, slik dør den andre; de har alle samme ånde. Mennesket har ingen fordel framfor dyrene, for alt er tomhet.

For det som hender menneskene, hender også dyrene. Samme skjebne møter dem begge: Som den ene dør, slik dør den andre. De har alle den samme ånden; mennesket har ingen fordel framfor dyret, for alt er tomhet.

Alt går til ett sted; alt er blitt til av støv, og alt vender tilbake til støv.

Alt går til samme sted. Alt er blitt til av støv, og alt vender tilbake til støv.

Hvem vet om menneskenes ånd stiger oppover, og dyrenes ånd går nedover til jorden?

Hvem vet om menneskenes ånd stiger oppover og dyrenes ånd går nedover, til jorden?

Jeg så at det ikke finnes noe bedre enn at mennesket gleder seg over sine gjerninger, for det er hans del. For hvem kan føre ham så han får se hva som skjer etter ham?

Jeg så at det ikke finnes noe bedre enn at mennesket gleder seg over sine gjerninger; det er hans del. For hvem kan føre ham tilbake så han får se hva som skjer etter ham?