Vær ikke hastig med munnen, og la ikke hjertet ditt skynde seg til å føre fram et ord for Guds ansikt. For Gud er i himmelen og du er på jorden; derfor la dine ord være få.

Vær ikke hastig med munnen, og la ikke hjertet ditt skynde seg til å la et ord slippe ut for Guds ansikt. For Gud er i himmelen, og du er på jorden; derfor la dine ord være få.

For av mye strev kommer drømmer, og av mange ord kommer dårens stemme.

For drømmen kommer ved mye strev, og dårens røst ved mange ord.

Når du gir Gud et løfte, så drøy ikke med å oppfylle det; for han har ikke behag i dårer. Det du lover, skal du holde.

Når du gir Gud et løfte, må du ikke drøye med å oppfylle det; for han har ikke behag i dårer. Hold det du lover.

Det er bedre at du ikke lover enn at du lover og ikke innfrir.

Det er bedre at du ikke lover enn at du lover og ikke oppfyller.

La ikke munnen føre deg ut i synd, og si ikke til sendebudet: «Det var en feil.» Hvorfor skal Gud bli vred over dine ord og ødelegge det dine hender har gjort?

La ikke munnen føre deg selv til synd, og si ikke for budbæreren: «Det var en feiltakelse.» Hvorfor skulle Gud bli vred over din røst og ødelegge dine henders verk?

For mange drømmer og mye tomprat er tomhet; men frykt Gud.

For der det er mange drømmer og mye tomhet og mange ord – frykt Gud!

Ser du undertrykking av fattige og frarøving av rett og rettferd i landet, så undre deg ikke over saken. For høy vokter over høy, og høyere står over dem.

Når du ser undertrykkelse av en fattig og krenkelse av rett og rettferd i en provins, bli ikke forundret over saken; for den høye har en høyere over seg, og høyere står over dem igjen.

Landets vinning i det hele er dette: en konge som tar vare på dyrket mark.

En dyrket mark er til gagn for alle; selv kongen får sitt ved den.

Den som elsker penger, blir ikke mett av penger, og den som elsker rikdom, får aldri nok avkastning. Også dette er tomhet.

Den som elsker penger, blir ikke mett av penger, og den som elsker rikdom, får ikke utbytte nok. Også dette er tomhet.

Når godene øker, øker også dem som spiser dem; hvilken fordel har eierne da annet enn å se dem med egne øyne?

Når godene øker, øker også dem som spiser av dem; og hvilken fordel har eieren, annet enn at han får se det med egne øyne?

Søt er søvnen for den som arbeider, enten han spiser lite eller mye, men overfloden hos den rike lar ham ikke sove.

Søt er arbeiderens søvn, enten han spiser lite eller mye; men den rikes metthet lar ham ikke sove.

Jeg har sett en vond og smertefull ulykke under solen: rikdom som holdes tilbake til skade for sin eier.

Det er en smertefull ulykke jeg har sett under solen: rikdom som blir bevart av eieren til hans skade.

Den rikdommen gikk tapt i en dårlig forretning; han fikk en sønn, men hadde ingenting i hånden.

Den rikdommen gikk tapt i et ondt foretakende; så fikk han en sønn, men i hans hånd var det ingenting.

Som han kom ut av sin mors liv, naken, skal han gå bort igjen som han kom; han tar ikke med seg noe av sitt strev som han kan bære i hånden.

Som han kom ut av sin mors liv, naken skal han vende tilbake for å gå bort slik som han kom; ingenting kan han ta med seg av sitt strev som han kunne bære i hånden.

Også dette er en vond og smertefull ulykke: Slik som han kom, slik går han. Hva gagn har han da av at han har strevd for vinden?

Også dette er en smertefull ulykke: nettopp som han kom, slik skal han gå. Hva gagn har han av å streve etter vinden?

Også alle sine dager spiser han i mørke, med mye ergrelse, sykdom og sinne.

Alle sine dager spiser han i mørke, med mye ergrelse, sykdom og vrede.

Se, dette har jeg sett: Det er godt og rett å spise og drikke og nyte det gode i alt sitt strev som en strever med under solen i de dagene av sitt liv som Gud har gitt ham; for dette er hans del.

Se, dette har jeg sett: Det er godt og rett å spise og drikke og få nyte det gode i alt strevet sitt under solen i de få dagene av livet som Gud gir ham; for det er hans lodd.

Og enhver som Gud har gitt rikdom og eiendeler og gitt ham makt til å nyte dem, til å ta sin del og glede seg over sitt strev – det er Guds gave.

Ja, når Gud gir et menneske rikdom og eiendom og også gir ham makt til å spise av det og ta sin del og glede seg over sitt strev – det er Guds gave.

For han vil ikke tenke mye på dagene i sitt liv, for Gud holder ham opptatt med hjertets glede.

For han tenker ikke mye på dagene i sitt liv, fordi Gud fyller ham med hjertets glede.