Herrens ord kom til meg:

Herrens ord kom til meg:

Menneskesønn, du bor midt iblant et trassig folk; de har øyne for å se, men de ser ikke; de har ører for å høre, men de hører ikke, for de er et trassig folk.

Menneskesønn, du bor midt iblant et trassig folk. De har øyne for å se, men de ser ikke, og ører for å høre, men de hører ikke, for de er et trassig folk.

Og du, menneskesønn, ta deg eksilutstyr og dra i eksil midt på dagen for øynene på dem. Du skal flytte fra ditt sted til et annet sted mens de ser på. Kanskje vil de se det, for de er et trassig folk.

Og du, menneskesønn, gjør deg i stand med bagasje for eksil og flytt bort ved høylys dag for øynene på dem. Gå fra ditt sted til et annet for øynene på dem. Kanskje de ser det, for de er et trassig folk.

Bær tingene dine ut som eksilutstyr på høylys dag for øynene på dem. Du selv skal gå ut om kvelden for øynene på dem, som de som drar i eksil.

Bær ut tingene dine som eksilbagasje om dagen mens de ser på; så skal du gå ut om kvelden for øynene på dem, slik de gjør som drar i eksil.

For øynene på dem skal du grave deg et hull i muren og bære det ut gjennom det.

For øynene på dem skal du grave deg gjennom muren og føre det ut gjennom den.

For øynene på dem skal du bære det på skulderen; i mørket skal du føre det ut. Dekk til ansiktet ditt, så du ikke ser landet. For jeg har gjort deg til et tegn for Israels hus.

For øynene på dem skal du bære det på skulderen; i mørket skal du ta det ut. Dekk til ansiktet ditt så du ikke ser landet, for jeg har gjort deg til et tegn for Israels hus.

Jeg gjorde slik som jeg var blitt befalt: Jeg bar tingene mine ut som eksilutstyr om dagen, og om kvelden grov jeg meg gjennom muren med hånden. I mørket bar jeg det ut, jeg bar det på skulderen for øynene på dem.

Jeg gjorde slik jeg var blitt befalt: Om dagen bar jeg ut tingene mine som eksilbagasje, og om kvelden gravde jeg meg gjennom muren med hånden. I mørket bar jeg det ut; jeg bar det på skulderen mens de så på.

Om morgenen kom Herrens ord til meg:

Om morgenen kom Herrens ord til meg:

Menneskesønn, har ikke Israels hus, det trassige folket, sagt til deg: Hva er det du gjør?

Menneskesønn, har ikke Israels hus, det trassige folket, sagt til deg: Hva er det du gjør?

Si til dem: Så sier Herren Gud: Dette utsagnet gjelder fyrsten i Jerusalem og hele Israels hus som bor der.

Si til dem: Så sier Herren Gud: Dette ordet gjelder fyrsten i Jerusalem og hele Israels hus som er der.

Si: Jeg er et tegn for dere. Slik jeg har gjort, slik skal det gjøres med dem: I eksil, i fangenskap skal de gå.

Si: Jeg er et tegn for dere. Slik jeg har gjort, skal det bli med dem: I eksil, i fangenskap, skal de gå.

Fyrsten som er hos dem, skal bære på skulderen i mørket og gå ut. De skal bryte gjennom muren for å føre det ut gjennom den. Han skal dekke til ansiktet sitt, for han skal ikke se landet med sine øyne.

Fyrsten som er blant dem, skal bære det på skulderen i mørket og gå ut; de skal bryte seg gjennom muren for å få det ut. Han skal dekke til ansiktet, fordi han ikke skal se landet med sine øyne.

Jeg skal bre ut mitt garn over ham, og han blir fanget i mitt nett. Jeg fører ham til Babel, kaldéernes land; den skal han ikke se, og der skal han dø.

Jeg skal bre ut nettet mitt over ham, og han blir fanget i min snare. Jeg skal føre ham til Babel, kaldeernes land, men den skal han ikke få se, og der skal han dø.

Alle som er rundt ham, hans hjelpere og alle hans tropper, vil jeg spre for alle vindretninger, og jeg drar sverdet etter dem.

Alle som er rundt ham, hans hjelpere og alle hans tropper, vil jeg spre for alle vinder; og jeg trekker sverdet etter dem.

Da skal de kjenne at jeg er Herren, når jeg sprer dem blant folkene og strør dem ut over landene.

Da skal de kjenne at jeg er Herren, når jeg sprer dem blant folkene og strør dem ut i landene.

Men jeg vil la noen få av dem bli igjen, som slipper unna sverd, hungersnød og pest, for at de skal fortelle om alle sine avskyelige gjerninger blant folkene som de kommer til. Da skal de kjenne at jeg er Herren.

Men jeg vil la noen få bli igjen av dem, et lite antall menn, så de slipper unna sverdet, hungersnøden og pesten. Da kan de fortelle om alle sine avskyelige gjerninger blant folkene de kommer til, og de skal kjenne at jeg er Herren.

Herrens ord kom til meg:

Herrens ord kom til meg:

Menneskesønn, du skal spise brødet ditt skjelvende og drikke vannet ditt med uro og bekymring.

Menneskesønn, spis brødet ditt med skjelving, og drikk vannet ditt med skjelv og bekymring.

Og du skal si til folket i landet: Så sier Herren Gud om Jerusalems innbyggere i Israels land: De skal spise brødet sitt med bekymring og drikke vannet sitt i forferdelse, for landet hennes skal bli øde, tømt for alt som fyller det, på grunn av volden til alle som bor der.

Si til folket i landet: Så sier Herren Gud om innbyggerne i Jerusalem, i Israels land: Brødet sitt skal de spise i angst, og vannet sitt skal de drikke i forferdelse, for at landet hennes skal bli øde, ribbet for alt som fyller det, på grunn av volden til alle som bor der.

De byene som er bebodd, skal bli lagt øde, og landet skal bli til ødemark. Da skal dere kjenne at jeg er Herren.

Byene som er bebodd, skal bli ødelagt, og landet skal bli øde. Da skal dere kjenne at jeg er Herren.

Herrens ord kom til meg:

Herrens ord kom til meg:

Menneskesønn, hva er dette ordtaket dere har i Israels land: «Dagene drar ut, og alle syner blir til intet»?

Menneskesønn, hva er dette ordtaket dere har i Israels land: «Dagene drar ut, og hvert syn slår feil»?

Si derfor til dem: Så sier Herren Gud: Jeg gjør ende på dette ordtaket; de skal ikke lenger bruke det i Israel. Men tal til dem: Dagene er nær, og oppfyllelsen av hvert syn.

Derfor skal du si til dem: Så sier Herren Gud: Jeg gjør ende på dette ordtaket, og de skal ikke lenger bruke det som ordtak i Israel. Men tal til dem: Dagene er nær, og oppfyllelsen av hvert syn.

For det skal ikke lenger finnes falske syner eller smigrende spådom i Israels hus.

For det skal ikke lenger finnes noe falskt syn eller smigrende spådom i Israels hus.

For jeg, Herren, taler. Det ord jeg taler, det blir gjort; det blir ikke lenger utsatt. Ja, i deres dager, du trassige hus, taler jeg et ord og setter det i verk, sier Herren Gud.

For jeg, Herren, taler; det ord jeg taler, det skjer, det blir ikke lenger utsatt. Ja, i deres dager, dere trassige folk, taler jeg et ord og fullbyrder det, sier Herren Gud.

Herrens ord kom til meg:

Herrens ord kom til meg:

Menneskesønn, se, Israels hus sier: «Synet han ser, gjelder mange dager fram; han profeterer om fjerne tider.»

Menneskesønn, se, Israels hus sier: «Synet han skuer, gjelder mange dager; han profeterer om fjerne tider.»

Si derfor til dem: Så sier Herren Gud: Ingen av mine ord skal lenger utsettes; det ord jeg taler, skal skje, sier Herren Gud.

Derfor skal du si til dem: Så sier Herren Gud: Ingen av mine ord skal lenger utsettes; det ord jeg taler, skal skje, sier Herren Gud.