Dette er navnene på stammene: Fra den nordlige enden, ved siden av veien til Hetlon, mot Hamat – Hasar-Enan, grensen mot Damaskus i nord, ved siden av Hamat. Dan: én lodd, fra østsiden til havet.

Dette er navnene på stammene: Fra nordenden, langs veien til Hetlon, til Lebo-Hamat, Hasar-Enan, grensen mot Damaskus, nordover ved siden av Hamat. Fra østsiden til vestsiden: Dan, én del.

Langs Dans grense, fra østsiden til vestsiden: Asjer én lodd.

Langs Dans grense, fra østsiden til vestsiden: Asjer, én del.

Langs Asjers grense, fra østsiden til vestsiden: Naftali én lodd.

Langs Asjers grense, fra østsiden til vestsiden: Naftali, én del.

Langs Naftalis grense, fra østsiden til vestsiden: Manasse én lodd.

Langs Naftalis grense, fra østsiden til vestsiden: Manasse, én del.

Langs Manasses grense, fra østsiden til vestsiden: Efraim én lodd.

Langs Manasses grense, fra østsiden til vestsiden: Efraim, én del.

Langs Efraims grense, fra østsiden til vestsiden: Ruben én lodd.

Langs Efraims grense, fra østsiden til vestsiden: Ruben, én del.

Langs Rubens grense, fra østsiden til vestsiden: Juda én lodd.

Langs Rubens grense, fra østsiden til vestsiden: Juda, én del.

Langs Judas grense, fra østsiden til vestsiden, skal offergaven være, den som dere skal bære fram: bredden tjuefem tusen, og lengden som én av delene fra østsiden til vestsiden. Helligdommen skal være midt i den.

Langs Judas grense, fra østsiden til vestsiden, skal den hellige gaven som dere skiller ut, være tjuefem tusen i bredde, og lengden som en av delene, fra øst til vest. Helligdommen skal ligge midt i den.

Offergaven som dere skal gi til Herren: lengden tjuefem tusen, og bredden ti tusen.

Den hellige gaven som dere skal avsette for Herren, skal være tjuefem tusen i lengde og ti tusen i bredde.

Den hellige offergaven skal være for prestene: mot nord tjuefem tusen, mot vest en bredde på ti tusen, mot øst en bredde på ti tusen og mot sør en lengde på tjuefem tusen. Herrens helligdom skal være midt i den.

Denne hellige gaven skal være for prestene: mot nord tjuefem tusen, mot vest en bredde på ti tusen, mot øst en bredde på ti tusen og mot sør en lengde på tjuefem tusen. Herrens helligdom skal ligge midt i den.

For prestene, de innviede av Sadoks sønner, som tok vare på min tjeneste og ikke gikk vill da Israels sønner gikk vill, slik levittene gjorde.

Den er for de helliggjorte prestene, Sadoks sønner, som holdt vakt over min tjeneste og ikke fór vill da Israels sønner fór vill, slik levittene gjorde.

De skal få en særskilt del av landets offergave, høyhellig, fram til levittenes grense.

Til dem skal det være en særskilt del av landets gave, det høyhellige, ved levittenes grense.

Levittene, parallelt med prestenes grense: lengde tjuefem tusen og bredde ti tusen; hele lengden tjuefem tusen og bredden ti tusen.

Levittene skal ha, parallelt med prestenes grense, tjuefem tusen i lengde og ti tusen i bredde—hele lengden tjuefem tusen og bredden ti tusen.

De skal ikke selge noe av det, ikke bytte det bort, og den beste delen av landet skal ikke overføres til andre. For det er hellig for Herren.

Ingenting av dette må selges, byttes eller overdras; det beste av landet må ikke overføres til noen annen, for det er hellig for Herren.

De fem tusen som blir igjen i bredden, langs de tjuefem tusen, skal være alminnelig land for byen, til bolig og beitemark. Byen skal ligge midt i det.

De fem tusen som blir igjen i bredden, foran de tjuefem tusen, skal være alminnelig grunn for byen, til boliger og beiteland. Byen skal ligge midt i den.

Dette er byens mål: nordsiden fire tusen fem hundre, sørsiden fire tusen fem hundre, østsiden fire tusen fem hundre og vestsiden fire tusen fem hundre.

Dette er målene: nordsiden fire tusen fem hundre; sørsiden fire tusen fem hundre; østsiden fire tusen fem hundre; vestsiden fire tusen fem hundre.

Byens fellesmark skal være to hundre og femti mot nord, to hundre og femti mot sør, to hundre og femti mot øst og to hundre og femti mot vest.

Beitelandet for byen skal være: mot nord to hundre og femti, mot sør to hundre og femti, mot øst to hundre og femti og mot vest to hundre og femti.

Det som blir igjen i lengden, langs den hellige offergaven – ti tusen mot øst og ti tusen mot vest – skal ligge parallelt med den hellige offergaven. Avlingen derfra skal være mat for byens arbeidere.

Det som blir igjen i lengden, langs den hellige gaven, ti tusen mot øst og ti tusen mot vest, skal ligge langs den hellige gaven. Avlingen derfra skal være til mat for byens arbeidere.

Byens arbeidere, fra alle Israels stammer, skal dyrke den.

Byens arbeidere skal dyrke det; de skal komme fra alle Israels stammer.

Hele offergaven skal være tjuefem tusen ganger tjuefem tusen. En fjerdedel av den skal dere sette av som den hellige del til byens eiendom.

Hele den hellige gaven skal være tjuefem tusen ganger tjuefem tusen; dere skal avsette den hellige gaven, sammen med byens eiendom, som et kvadrat.

Det som blir igjen, skal tilfalle fyrsten, på begge sider av den hellige offergaven og byens eiendom, foran de tjuefem tusen helt til grensen i øst og mot vest foran de tjuefem tusen helt til grensen i vest, parallelt med stammedelene. Den hellige offergaven og tempelets helligdom skal være midt i den.

Det som blir igjen, skal tilhøre fyrsten, på den ene og den andre siden av den hellige gaven og byens eiendom—foran de tjuefem tusen av gaven fram til østgrensen og mot vest foran de tjuefem tusen fram til vestgrensen—parallelt med stammedelene. Den hellige gaven og tempelets helligdom skal være i midten.

Området mellom levittenes eiendom og byens eiendom, det som ligger i midten, skal være for fyrsten. Mellom Judas grense og Benjamins grense skal det være for fyrsten.

Det som ligger mellom levittenes eiendom og byens eiendom, midt i det som hører fyrsten til, skal være mellom Judas og Benjamins grenser; det skal tilhøre fyrsten.

De øvrige stammene: Fra østsiden til vestsiden: Benjamin én lodd.

For de øvrige stammene: fra østsiden til vestsiden—Benjamin, én del.

Langs Benjamins grense, fra østsiden til vestsiden: Simeon én lodd.

Langs Benjamins grense, fra østsiden til vestsiden—Simeon, én del.

Langs Simeons grense, fra østsiden til vestsiden: Isakar én lodd.

Langs Simeons grense, fra østsiden til vestsiden—Jissakar, én del.

Langs Isakars grense, fra østsiden til vestsiden: Sebulon én lodd.

Langs Jissakars grense, fra østsiden til vestsiden—Sebulon, én del.

Langs Sebulons grense, fra østsiden til vestsiden: Gad én lodd.

Langs Sebulons grense, fra østsiden til vestsiden—Gad, én del.

Langs Gads grense, mot sør, sørover: Grensen går fra Tamar, via Meribat-Kadesj-vannet, langs elveløpet til Det store havet.

Langs Gads grense, på sørsiden mot sør, skal grensen gå fra Tamar til vannene ved Meribat-Kadesj, langs wadi-en til det store havet.

Dette er landet som dere skal fordele som arv til Israels stammer, og dette er deres deler, sier Herren Gud.

Dette er landet som dere skal fordele som arv til Israels stammer, og dette er deres inndelinger, sier Herren Gud.

Dette er byens utganger: Fra nordsiden, fire tusen fem hundre i mål.

Dette er byens utganger: Fra nordsiden, målt opp til fire tusen fem hundre.

Byens porter skal ha navn etter Israels stammer. Tre porter mot nord: Ruben-porten, Juda-porten og Levi-porten.

Byens porter skal ha navn etter Israels stammer. På nordsiden tre porter: Rubens port, Judas port, Levis port.

På østsiden, fire tusen fem hundre i mål, og tre porter: Josef-porten, Benjamin-porten og Dan-porten.

På østsiden, fire tusen fem hundre, og tre porter: Josefs port, Benjamins port, Dans port.

På sørsiden, fire tusen fem hundre i mål, og tre porter: Simeon-porten, Isakar-porten og Sebulon-porten.

På sørsiden, fire tusen fem hundre i målet, og tre porter: Simeons port, Jissakars port, Sebulons port.

På vestsiden, fire tusen fem hundre i mål; portene tre: Gad-porten, Asjer-porten og Naftali-porten.

På vestsiden, fire tusen fem hundre; deres porter er tre: Gads port, Asjers port, Naftalis port.

Omkretsen er atten tusen. Fra den dagen skal byens navn være: Herren er der.

Omkretsen er atten tusen. Og byens navn fra den dagen skal være: Herren er der.