1 Mosebok 17:15
Gud sa til Abraham: Sarai, din kone, skal du ikke lenger kalle Sarai; hennes navn skal være Sara.
Gud sa til Abraham: Sarai, din kone, skal du ikke lenger kalle Sarai; hennes navn skal være Sara.
Og Gud sa til Abraham: Når det gjelder Sarai, din kone, skal du ikke lenger kalle henne Sarai, men Sara skal hun hete.
Gud sa til Abraham: Din kone Sarai skal du ikke lenger kalle Sarai; hun skal hete Sara.
Og Gud sa til Abraham: «Sarai, din hustru, skal du ikke lenger kalle Sarai. Hennes navn skal være Sara.
Gud sa også til Abraham: 'Din kone Sarai skal ikke lenger hete Sarai, men hun skal hete Sara.'
Og Gud sa til Abraham: Sarai, din hustru, skal du ikke mer kalle Sarai, men hennes navn skal være Sara.
Og Gud sa til Abraham: Når det gjelder Sara, din hustru, skal du ikke lenger kalle henne Sarai, men hennes navn skal være Sara.
Gud sa også til Abraham: Når det gjelder Sarai, din kone, skal du ikke lenger kalle henne Sarai, men Sara skal hun hete.
Gud sa til Abraham: "Sarai, din hustru, skal du ikke lenger kalle Sarai, men hennes navn skal være Sara.
Gud sa til Abraham: Når det gjelder Sarai, din kone, skal du ikke lenger kalle henne Sarai, men Sarah skal være hennes navn.
Og Gud sa til Abraham: "Når det gjelder din hustru Sarai, skal du ikke lenger kalle henne Sarai, men Sarah skal være hennes navn."
Gud sa til Abraham: Når det gjelder Sarai, din kone, skal du ikke lenger kalle henne Sarai, men Sarah skal være hennes navn.
Gud sa til Abraham: Din kone Sarai skal du ikke lenger kalle Sarai, men Sara skal være hennes navn.
Then God said to Abraham, "As for Sarai your wife, you are no longer to call her Sarai; her name will be Sarah.
Gud sa også til Abraham: 'Sarai, din kone, skal du ikke lenger kalle Sarai, men Sara skal være hennes navn.'
Og Gud sagde til Abraham: (Anlangende) Sarai, din Hustru, du skal ikke kalde hendes Navn Sarai; thi Sara skal være hendes Navn.
And God said unto Abraham, As for Sarai thy wife, thou shalt not call her name Sarai, but Sarah shall her name be.
Gud sa til Abraham: Når det gjelder Sarai din kone, skal du ikke kalle henne Sarai, men hennes navn skal være Sara.
And God said to Abraham, As for Sarai your wife, you shall not call her name Sarai, but Sarah shall her name be.
And God said unto Abraham, As for Sarai thy wife, thou shalt not call her name Sarai, but Sarah shall her name be.
Gud sa til Abraham: «Når det gjelder Sarai, din kone, skal du ikke kalle henne Sarai, men hennes navn skal være Sara.
Og Gud sa til Abraham: 'Sarai din kone skal du ikke lenger kalle Sarai, for Sarah skal hun hete.
Gud sa til Abraham: Din hustru Sarai skal du ikke lenger kalle Sarai, men hennes navn skal være Sara.
Og Gud sa: Når det gjelder Sarai, din kone, skal hennes navn ikke lenger være Sarai, men Sara.
And God sayde vnto Abraham. Sarai thy wyfe shall nomore be called Sarai: but Sara shall hir name be.
And God sayde vnto Abraham: Sarai thy wyfe shall nomore be called Sarai, but Sara shal be hir name:
Afterward God said vnto Abraham, Sarai thy wife shalt thou not call Sarai, but Sarah shalbe her name.
And God sayde vnto Abraham: Sarai thy wyfe shalt thou not call Sarai, but Sara shall her name be.
¶ And God said unto Abraham, As for Sarai thy wife, thou shalt not call her name Sarai, but Sarah [shall] her name [be].
God said to Abraham, "As for Sarai your wife, you shall not call her name Sarai, but her name will be Sarah.
And God saith unto Abraham, `Sarai thy wife -- thou dost not call her name Sarai, for Sarah `is' her name;
And God said unto Abraham, As for Sarai thy wife, thou shalt not call her name Sarai, but Sarah shall her name be.
And God said unto Abraham, As for Sarai thy wife, thou shalt not call her name Sarai, but Sarah shall her name be.
And God said, As for Sarai, your wife, from now her name will be not Sarai, but Sarah.
God said to Abraham, "As for Sarai your wife, you shall not call her name Sarai, but her name will be Sarah.
Then God said to Abraham,“As for your wife, you must no longer call her Sarai; Sarah will be her name.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Jeg vil velsigne henne, og jeg vil også gi deg en sønn ved henne. Jeg vil velsigne henne, og hun skal bli til folkeslag; konger over mange folk skal komme fra henne.
17Da falt Abraham på sitt ansikt og lo og sa i sitt hjerte: Skulle et barn bli født for en hundreåring? Og skulle Sara, nitti år gammel, føde?
18Abraham sa til Gud: Måtte Ismael få leve for ditt ansikt!
19Gud sa: Nei, Sara, din kone, skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Isak. Jeg vil opprette min pakt med ham, en evig pakt for hans etterkommere etter ham.
4Se, min pakt er med deg: Du skal bli far til en mengde folkeslag.
5Du skal ikke lenger hete Abram; navnet ditt skal være Abraham, for jeg gjør deg til far til en mengde folkeslag.
6Jeg vil gjøre deg overmåte fruktbar; jeg vil gjøre deg til folkeslag, og konger skal gå ut fra deg.
21Men min pakt vil jeg opprette med Isak, som Sara skal føde deg på den fastsatte tiden neste år.
1Sarai, Abrams kone, hadde ikke født ham barn. Hun hadde en egyptisk slavekvinne som het Hagar.
2Sarai sa til Abram: Se, Herren har hindret meg fra å føde. Gå inn til slavekvinnen min; kanskje kan jeg få barn ved henne. Abram hørte på Sarais ord.
3Sarai, Abrams kone, tok egypterkvinnen Hagar, sin slavekvinne. Det var etter at Abram hadde bodd i Kanaan i ti år. Hun gav henne til Abram, sin mann, som kone.
10Da sa han: Jeg kommer tilbake til deg på denne tiden neste år. Da skal Sara, din kone, ha en sønn. Sara lyttet i teltåpningen, bak ham.
11Abraham og Sara var gamle, kommet langt opp i årene. Det var slutt med Sara på kvinners vis.
12Da lo Sara for seg selv og sa: Skulle jeg kjenne lyst etter at jeg er blitt slitt ut, når min herre er gammel?
13Da sa Herren til Abraham: Hvorfor lo Sara og sa: Skal jeg virkelig føde, nå som jeg er blitt gammel?
2Abraham sa om Sara, sin kone: "Hun er min søster." Da sendte Abimelek, kongen i Gerar, bud og tok Sara.
12Men Gud sa til Abraham: Vær ikke motløs på grunn av gutten og din slavekvinne. Hør på Sara i alt hun sier til deg, for gjennom Isak skal din ætt kalles.
1Herren tok seg av Sara slik han hadde sagt, og han gjorde med Sara slik han hadde lovet.
2Sara ble gravid og fødte Abraham en sønn i hans alderdom, på den tiden Gud hadde fastsatt, slik han hadde sagt.
3Abraham ga sønnen som Sara hadde født ham, navnet Isak.
15Men Sara nektet og sa: Jeg lo ikke! – for hun var redd. Han sa: Jo, du lo.
9Gud sa til Abraham: Du skal holde min pakt, du og dine etterkommere etter deg, gjennom alle slekter.
27Abram, det er Abraham.
17Men Herren rammet Farao og hans hus med store plager på grunn av Sarai, Abrams kone.
18Da kalte Farao på Abram og sa: «Hva er det du har gjort mot meg? Hvorfor fortalte du meg ikke at hun er din kone?
19Hvorfor sa du: ‘Hun er min søster’, så jeg tok henne til kone? Nå, her er din kone. Ta henne og gå!»
30Sarai var barnløs; hun hadde ingen barn.
6Abram sa til Sarai: Se, slavekvinnen din er i din hånd. Gjør med henne det som er godt i dine øyne. Da mishandlet Sarai henne, og hun flyktet fra henne.
9For dette er et løftesord: På denne tiden vil jeg komme, og Sara skal ha en sønn.
17Abraham ba til Gud, og Gud helbredet Abimelek, hans kone og hans slavekvinner, og de fikk barn.
18For Herren hadde stengt hvert morsliv i Abimeleks hus på grunn av Sara, Abrahams kone.
36Sara, min herres hustru, har født min herre en sønn i sin alderdom, og han har gitt ham alt han eier.
10Gud sa til ham: Du heter Jakob, men du skal ikke lenger hete Jakob; Israel skal være navnet ditt. Så kalte han ham Israel.
2Jeg vil gjøre min pakt mellom meg og deg og gjøre deg overmåte tallrik.
15Hagar fødte Abram en sønn, og Abram gav sin sønn, som Hagar hadde født, navnet Ismael.