1 Mosebok 39:13
Hun så at han hadde latt kappen bli i hånden hennes og flyktet ut.
Hun så at han hadde latt kappen bli i hånden hennes og flyktet ut.
Da hun så at han hadde latt kappen bli i hånden hennes og hadde flyktet ut:
Da hun så at han hadde latt kappen sin bli igjen i hånden hennes og hadde flyktet ut,
Og det skjedde, da hun så at han hadde latt kappen sin bli igjen i hennes hånd og var flyktet ut,
Da hun så at han hadde etterlatt kappen i hånden hennes og løp ut, ...
Da hun så at han hadde etterlatt kappen i hennes hånd og flyktet ut,
Og det skjedde, da hun så at han hadde forlatt kappen sin i hånden hennes og var flyktet ut,
Da hun så at han hadde latt kappen bli hos henne og flyktet ut,
Da hun så at han hadde etterlatt kappen i hennes hånd og flyktet ut,
Da hun så at han hadde latt kappen ligge i hennes hånd og at han hadde flyktet ut,
Da hun så at han hadde latt plagget sitt ligge hos henne og var flyktet,
Da hun så at han hadde latt kappen ligge i hennes hånd og at han hadde flyktet ut,
Da hun så at han hadde forlatt kappen i hånden hennes og flyktet ut,
When she saw that he had left his garment in her hand and fled outside,
Da hun så at han hadde latt klærne bli i hennes hånd og hadde flyktet ut,
Og det skede, da hun saae, at han forlod sit Klædebon i hendes Haand og flyede udenfor,
And it came to pass, when she saw that he had left his garment in her hand, and was fled forth,
Da hun så at han hadde forlatt kappen i hennes hånd og flyktet ut,
And it came to pass, when she saw that he had left his garment in her hand, and had fled,
And it came to pass, when she saw that he had left his garment in her hand, and was fled forth,
Da hun så at han hadde forlatt kappen sin i hennes hånd og løpt ut,
Da hun så at han hadde latt kappen bli igjen hos henne og flyktet ut,
Da hun så at han hadde latt kappen ligge i hennes hånd og flyktet ut,
Da hun så at han hadde flyktet, lot hun henne beholde kappen hans,
when she sawe that he had left his garmet in hir hande and was fled out
Now wha she sawe that he had left his garmet in hir hande, and fled out,
Nowe when she sawe that he had left his garment in her hand, and was fled out,
And when she sawe that he had lefte his garment in her hande, and was fled out:
¶ And it came to pass, when she saw that he had left his garment in her hand, and was fled forth,
It happened, when she saw that he had left his garment in her hand, and had run outside,
And it cometh to pass when she seeth that he hath left his garment in her hand, and fleeth without,
And it came to pass, when she saw that he had left his garment in her hand, and was fled forth,
And it came to pass, when she saw that he had left his garment in her hand, and was fled forth,
And when she saw that he had got away, letting her keep his coat,
When she saw that he had left his garment in her hand, and had run outside,
When she saw that he had left his outer garment in her hand and had run outside,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Han overlot alt han eide i Josefs hånd, og han brydde seg ikke om noe som helst hos ham, annet enn maten han selv spiste. Josef var vakker av skikkelse og vakker å se til.
7Etter disse hendelsene hendte det at hans herres kone kastet sine øyne på Josef og sa: «Ligg med meg.»
8Men han nektet og sa til sin herres kone: «Se, min herre bekymrer seg ikke for noe i huset når jeg er her, og alt han eier, har han lagt i min hånd.»
9Han har ikke større myndighet i dette huset enn jeg, og han har ikke nektet meg noe, unntatt deg, for du er hans kone. Hvordan skulle jeg da kunne gjøre denne store ondskapen og synde mot Gud?
10Selv om hun talte til Josef dag etter dag, hørte han ikke på henne; han ville verken ligge hos henne eller være sammen med henne.
11Men en dag kom han inn i huset for å gjøre sitt arbeid, og ingen av husets folk var der inne.
12Da grep hun ham i kappen og sa: «Ligg med meg!» Men han lot kappen bli i hennes hånd, flyktet og løp ut.
14Da ropte hun på folkene i huset og sa til dem: «Se, han har brakt oss en hebreer for å drive ap med oss! Han kom inn til meg for å ligge med meg, men jeg ropte høyt.»
15Da han hørte at jeg løftet stemmen og ropte, lot han kappen bli hos meg, flyktet og løp ut.
16Hun lot kappen ligge hos seg til herren kom hjem.
17Da talte hun til ham på samme måte og sa: «Den hebraiske slaven som du har brakt til oss, kom inn til meg for å drive ap med meg.»
18Men da jeg løftet stemmen og ropte, lot han kappen bli hos meg og flyktet ut.
19Da herren hans hørte sin kones ord, det hun fortalte: «Slik gjorde din tjener mot meg», ble han brennende harm.
18Han sa: Hva slags pant skal jeg gi deg? Hun svarte: Seglringen din, snoren din og staven din som du har i hånden. Han gav dem til henne, gikk inn til henne, og hun ble med barn ved ham.
19Så reiste hun seg og gikk bort; hun tok av sløret sitt og tok på enkeklærne sine.
20Juda sendte geitekillingen med vennen sin, adullamitten, for å få pantet tilbake fra kvinnen, men han fant henne ikke.
52Men han slapp linkledet og flyktet naken bort.
15Juda fikk øye på henne og tok henne for en prostituert, fordi hun hadde dekket til ansiktet sitt.
16Han vendte seg til henne ved veien og sa: Kom, jeg ber deg, la meg gå inn til deg! – for han visste ikke at det var svigerdatteren hans. Hun sa: Hva vil du gi meg for at du går inn til meg?
17Han ropte på tjeneren sin, den som betjente ham, og sa: Få denne ut herfra, ut, og lås døren etter henne.
18Hun hadde på seg en fotsid kjortel; slik pleide de ugifte, kongens døtre, å gå kledd. Tjeneren hans førte henne ut og låste døren etter henne.
23Da Josef kom til brødrene sine, rev de av ham kjortelen, den fotside kjortelen som han hadde på.
13Hvor skulle jeg da gå med min skam? Og du vil bli som en av de skamløse i Israel. Tal nå til kongen; han vil ikke nekte å gi meg til deg.
14Men han ville ikke høre på henne. Han var sterkere enn henne, og han voldtok henne og lå med henne.
13og en annen mann ligger med henne med utløsning, men det holdes skjult for hennes manns øyne, og hun har holdt det hemmelig og er blitt uren, uten at det finnes vitne mot henne og hun ikke er grepet,
5Da porten skulle lukkes ved mørkets frambrudd, gikk mennene ut. Jeg vet ikke hvor de gikk. Sett etter dem i all hast, så tar dere dem igjen.»
22Han kom tilbake til Juda og sa: Jeg fant henne ikke, og mennene på stedet sa også: Her har det ikke vært noen tempelprostituert.
23Juda sa: Da får hun beholde det, så vi ikke blir til spott. Se, jeg har sendt denne geitekillingen, men du fant henne ikke.
13Ta kappen hans når han har gått i borgen for en fremmed, og ta pant av ham for en fremmed kvinne.
14og han kommer med beskyldninger mot henne og setter ut et dårlig rykte om henne og sier: «Denne kvinnen tok jeg til ekte; jeg var hos henne, men jeg fant ikke tegn på jomfrudom hos henne,»
21Han flyktet med alt han eide. Han brøt opp, krysset elven og satte kursen mot Gilead.
27Om morgenen sto hennes herre opp, åpnet husets dører og gikk ut for å dra sin vei. Se, der lå hans medhustru ved husets inngang, med hendene på terskelen.