Hvem trodde vårt budskap? For hvem ble Herrens arm åpenbart?

Hvem trodde vårt budskap, og for hvem ble Herrens arm åpenbart?

Han skjøt opp som en spire for hans ansikt, som et rotskudd fra tørr jord. Han hadde verken skikkelse eller prakt. Vi så ham, men han hadde ikke det utseendet som gjorde at vi fant behag i ham.

Han vokste opp som en spire for hans åsyn, som et rotskudd av tørr jord. Han hadde verken skikkelse eller prakt. Vi så ham, men det var ikke noe å se på som vi kunne ha behag i.

Foraktet og forlatt av mennesker, en mann av smerte, vel kjent med sykdom. Som en man skjuler ansiktet for, var han foraktet, og vi regnet ham ikke for noe.

Foraktet og forlatt av mennesker, en mann full av smerte og kjent med sykdom. Som en man skjuler ansiktet for, var han foraktet, og vi aktet ham for intet.

Sannelig, det var våre sykdommer han bar, våre smerter tok han på seg. Men vi tenkte at han var rammet, slått av Gud og plaget.

Sannelig, våre sykdommer bar han, våre smerter tok han på seg. Vi regnet ham som rammet, slått av Gud og plaget.

Men han ble gjennomstunget for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle få fred, og ved hans sår ble vi helbredet.

Men han ble gjennomboret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen som ga oss fred, var lagt på ham, og ved hans sår fikk vi legedom.

Vi gikk oss alle vill som sauer, hver av oss vendte seg til sin egen vei. Men Herren lot all vår skyld ramme ham.

Vi gikk oss alle vill som sauer, hver tok sin egen vei, men Herren lot skylden som lå på oss alle ramme ham.

Han ble mishandlet og plaget, men han åpnet ikke sin munn. Lik et lam som føres til slakting, lik en søye som tier foran dem som klipper henne, åpnet han ikke sin munn.

Han ble mishandlet og plaget, men han åpnet ikke sin munn. Lik et lam som føres bort for å slaktes, lik en søye som tier for dem som klipper henne, åpnet han ikke sin munn.

Ved trengsel og dom ble han tatt bort. Hvem i hans samtid tenkte at han ble avskåret fra de levendes land? For mitt folks overtredelse kom slaget på ham.

Ved tvang og ved dom ble han tatt bort. Hvem tenkte på hans samtid? For han ble avskåret fra de levendes land; for mitt folks overtredelse kom slaget over ham.

Hans grav ble gitt blant de urettferdige, og ved sin død var han hos en rik, enda han ikke hadde gjort vold, og det fantes ikke svik i hans munn.

Han fikk sin grav blant de ugudelige, hos en rik i sin død, enda han ikke hadde gjort vold og det ikke fantes svik i hans munn.

Men Herren ville knuse ham og la ham lide. Når han gjør sitt liv til et skyldoffer, skal han se etterkommere, han skal forlenge sine dager, og Herrens vilje skal lykkes ved hans hånd.

Men Herren ville knuse ham og la ham lide. Når hans liv blir et skyldoffer, skal han se etterkommere, han skal leve lenge, og Herrens vilje skal ha framgang ved hans hånd.

Etter sin sjels møye skal han se og bli tilfreds. Ved sin kunnskap skal den rettferdige, min tjener, gjøre de mange rettferdige, og deres skyld er det han som bærer.

Etter sin sjels møye skal han se og bli tilfreds. Ved sin kunnskap skal den rettferdige, min tjener, gjøre de mange rettferdige, og han skal bære deres misgjerninger.

Derfor vil jeg gi ham del blant de mange, med de mektige skal han dele bytte, fordi han tømte ut sitt liv til døden og ble regnet blant overtredere. Han bar manges synd og gikk i forbønn for overtredere.

Derfor vil jeg gi ham del blant de mange, og med de sterke skal han dele byttet, fordi han utøste sitt liv til døden og ble regnet blant overtredere. Han bar manges synd og gikk i forbønn for overtredere.