Jakobs hilsen til de tolv spredte stammene

1

Jakob, Guds og Herren Jesu Kristi tjener, til de tolv stammene som er spredt omkring: Hilsen!

Jakob, Guds og Herren Jesu Kristi tjener, til de tolv stammene som lever spredt: hilsen.

Glede i prøvelser som skaper utholdenhet og modenhet

2

Mine søsken, regn det som bare glede når dere møter alle slags prøvelser,

Regn det som bare glede, mine søsken, når dere møter prøvelser av mange slag,

3

for dere vet at prøvingen av troen deres virker fram utholdenhet.

for dere vet at prøvingen av troen deres skaper utholdenhet.

4

Men utholdenheten må få gjøre sin fullkomne gjerning, så dere kan være modne og hele, uten å mangle noe.

Men utholdenheten må føre til en fullkommen gjerning, så dere kan være fullkomne og hele, uten å mangle noe.

Be om visdom i tro, uten tvil og tvesinn

5

Om noen av dere mangler visdom, skal han be Gud, som gir til alle villig og uten å bebreide, og den skal bli gitt ham.

Hvis noen av dere mangler visdom, skal han be Gud, som gir til alle raust og uten å bebreide; da skal den bli gitt ham.

6

Men han må be i tro, uten å tvile. For den som tviler, ligner en bølge på havet som drives og kastes hit og dit av vinden.

Men han må be i tro uten å tvile; for den som tviler, ligner en bølge på havet som drives og kastes av vinden.

7

Ikke må det mennesket tenke at han skal få noe fra Herren.

For et slikt menneske må ikke mene at han skal få noe fra Herren.

8

En tvesinnet mann, ustø på alle sine veier.

Han er en tvesinnet mann, ustadig på alle sine veier.

Den fattiges opphøyelse og den rikes forgjengelighet

9

En bror som står lavt, skal være stolt over sin opphøyelse,

Den som er lavt stilt, skal være stolt av sin høye stand.

10

og den rike over sin fornedrelse; for han skal forgå som blomsten i gresset.

Den rike derimot skal være stolt av sin ydmykelse; for som en blomst i gresset skal han svinne bort.

11

For solen stiger opp med brennende hete og svir av gresset; blomsten faller, og skjønnheten i dens utseende ble borte. Slik skal også den rike visne bort i all sin ferd.

For solen stiger med brennende hete og svider gresset; blomsten faller, og dets skjønnhet blir borte. Slik skal også den rike visne bort på sine veier.

Salig utholdenhet og fristelsens kilde i eget begjær

12

Salig er den som holder ut i prøvelse; for når han har stått sin prøve, skal han få livets krone, som Herren har lovet dem som elsker ham.

Salig er den som holder ut i prøvelse; når han har stått sin prøve, skal han få livets krone, som Herren har lovet dem som elsker ham.

13

Ingen som blir fristet, må si: «Jeg blir fristet av Gud.» For Gud kan ikke fristes av det onde, og selv frister han ingen.

Ingen som blir fristet, må si: «Jeg blir fristet av Gud.» For Gud kan ikke fristes av det onde, og han frister heller ikke noen.

14

Men enhver blir fristet når han dras og lokkes av sin egen lyst.

Men hver og en blir fristet når han dras og lokkes av sin egen lyst.

15

Når lysten har unnfanget, føder den synd; og når synden er fullmoden, føder den død.

Når så lysten har unnfanget, føder den synd; og når synden er fullmoden, føder den død.

Gud gir gode gaver og føder oss ved sannhetens ord

16

Far ikke vill, mine kjære søsken.

La dere ikke føre vill, mine kjære søsken.

17

All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, ned fra lysenes Far, hos hvem det ikke finnes forandring eller skiftende skygge.

All god gave og enhver fullkommen gave er ovenfra; den kommer ned fra lysenes Far, hos hvem det ikke finnes noen forandring eller skiftende skygge.

18

Etter sin vilje fødte han oss ved sannhets ord, for at vi skulle være en førstegrøde av hans skapninger.

Av sin egen vilje fødte han oss ved sannhets ord, for at vi skulle være en førstegrøde av hans skapninger.

Lytt raskt, tal sent, legg bort ondskap, ta imot ordet

19

Så, mine kjære søsken: Hver og en skal være snar til å høre, sen til å tale og sen til sinne;

Så, mine kjære søsken: Enhver skal være rask til å høre, sen til å tale, sen til å bli sint,

20

for menneskets sinne virker ikke Guds rettferdighet.

for menneskets vrede fører ikke til Guds rettferdighet.

21

Legg derfor av all urenhet og all overflod av ondskap, og ta med ydmykhet imot det innplantede ordet, som har makt til å frelse sjelene deres.

Derfor, legg av all urenhet og all overflod av ondskap, og ta imot med mildhet det innplantede ordet, som har makt til å frelse deres sjeler.

Gjør ordet, ikke glem det: speil og frihetens lov

22

Men vær ordets gjørere og ikke bare dets hørere, som bedrager dere selv.

Vær ordets gjørere, ikke bare dets hørere, så dere bedrar dere selv.

23

For hvis noen er en hører av ordet og ikke en gjører, ligner han en mann som ser på sitt naturlige ansikt i et speil;

For den som hører ordet og ikke gjør etter det, ligner en mann som ser på ansiktet sitt i et speil.

24

han ser på seg selv, går bort og glemmer straks hvordan han var.

Han ser på seg selv, går bort og glemmer straks hvordan han så ut.

25

Men den som ser inn i frihetens fullkomne lov og blir ved i den, blir ikke en glemsom hører, men en gjerningens gjører. Han skal være salig i sin gjerning.

Men den som ser inn i frihetens fullkomne lov og blir ved i den, ikke en glemsom hører, men en som gjør, han skal være salig i det han gjør.

Sann gudsdyrkelse: tøylet tunge, omsorg for svake og renhet

26

Dersom noen mener seg å være religiøs, men ikke holder tungen sin i tømme og bedrar sitt hjerte, da er hans gudsdyrkelse verdiløs.

Om noen mener seg å være religiøs, men ikke holder tungen sin i tømme og bedrar sitt hjerte, da er hans gudsdyrkelse verdiløs.

27

En ren og plettfri gudsdyrkelse for Gud, vår Far, er dette: å se til farløse og enker i deres nød og å holde seg selv ubesmittet av verden.

Gudsdyrkelse som er ren og plettfri for Gud, vår Far, er dette: å ta seg av farløse og enker i deres nød og å holde seg selv uplettet av verden.