Job klager over sin ulykke og forsvarer klagen
Da tok Job til orde og sa:
Job svarte og sa:
Å, om min harme ble veid, og min ulykke lagt på vektskålene sammen med den!
Om bare min harme ble veid, og min ulykke lagt sammen på vektskålene!
For nå er den tyngre enn havets sand; derfor ble mine ord forhastede.
For nå er den tyngre enn havets sand; derfor ble ordene mine overilte.
For Den veldiges piler sitter i meg; min ånd drikker deres gift. Guds redsler stiller seg opp mot meg.
For Den Allmektiges piler sitter i meg, min ånd drikker deres gift; Guds redsler stiller seg opp mot meg.
Skriker vel villeselet når det har gress? Rauter oksen over fôret sitt?
Skriker villeslet over gresset, eller rauter oksen over sitt fôr?
Kan det smakløse spises uten salt? Er det smak i eggehvite?
Kan det smakløse spises uten salt, er det noen smak i eggehvite?
Min sjel nekter å røre det; det er som sykdom i mitt brød.
Min sjel nekter å røre det; det er motbydelig mat for meg.
Ber om død og trøst i å ha holdt Den Helliges ord
Å, om min bønn ble oppfylt, om Gud ville gi meg det jeg håper på!
Å, om min bønn fikk komme fram, og Gud ville gi meg det jeg håper på!
At Gud ville være villig til å knuse meg, at han slapp sin hånd fri og gjorde ende på meg!
Om bare Gud ville være villig til å knuse meg, slippe løs sin hånd og gjøre ende på meg!
Det ville likevel være min trøst; jeg ville juble i en smerte som ikke skåner, for jeg har ikke fornektet Den Helliges ord.
Da ville det ennå være min trøst; jeg ville juble i ubarmhjertig smerte, for jeg har ikke fornektet Den Helliges ord.
Job erkjenner kraftløshet og spør hvorfor han skulle håpe
Hva er min styrke, at jeg skulle håpe? Hva er min ende, at jeg skulle holde ut?
Hva er min styrke, at jeg skulle håpe? Og hva er min ende, at jeg skulle holde ut?
Er min styrke av stein? Er mitt kjøtt av bronse?
Er min styrke steinenes styrke? Er mitt kjød av bronse?
Er det ikke slik at jeg er uten hjelp, og at min forstand er drevet bort fra meg?
Har jeg da ikke lenger noen hjelp i meg, og er min evne blitt drevet bort fra meg?
Vennenes svik sammenlignes med bekker som svikter i varmen
Den fortvilte har krav på troskap fra sin venn, ellers forlater han frykten for Den veldige.
Den som er motløs, bør møtes med trofast kjærlighet fra sin venn; ellers svikter han frykten for Den Allmektige.
Mine brødre har sviktet som en bekk, som bekkefar som tørker bort.
Mine brødre har vært troløse som en bekk, som elveleier som tørker ut.
De er mørke av is; snøen skjuler seg over dem.
De blir mørke av is, over dem skjuler snøen seg.
Når de blir oppvarmet, blir de borte; i heten tørker de ut fra sitt sted.
Når det blir varmt, tørker de inn; i heten blir de borte fra sitt sted.
Karavanenes veier slår om; de drar opp i ødemarken og går til grunne.
Karavanenes veier slynger seg; de går opp i ødemarken og går tapt.
Tema-karavanene speidet; Sabas reisende håpet på dem.
Karavaner fra Tema speider etter dem, reisefølger fra Saba håper på dem.
De ble til skamme fordi de stolte; de kom fram dit og ble skuffet.
De blir til skamme fordi de stolte på den; de kommer fram til den og blir skuffet.
Slik er dere nå blitt for meg: Dere ser en redsel og blir redde.
Slik er dere nå for meg: Dere ser det som skremmer, og blir redde.
Ba ikke om gaver, men om veiledning; anklager deres hardhet
Er det fordi jeg har sagt: Gi meg noe, eller at dere skulle gi en gave for min skyld av deres midler?
Har jeg sagt: Gi meg en gave, eller betal for meg av deres midler?
eller: Redd meg fra fiendens hånd eller løs meg ut fra voldsmenns hånd?
Eller: Redd meg fra motstanderens hånd, kjøp meg fri fra de brutales hånd?
Lær meg, så tier jeg; vis meg hva jeg har feilet i!
Lær meg, så vil jeg tie; vis meg hvor jeg har feilet.
Hvor kraftfulle er ord som er rette! Men hva beviser deres tilrettevisning?
Hvor treffende er rette ord! Men hva beviser deres tilrettevisning mot meg?
Vil dere da klandre ord? Ordene fra en fortvilet er jo vind.
Tenker dere å refse ord? Ordene fra en fortvilet er jo som vind.
Selv over den farløse kaster dere lodd; dere graver en grop for vennen deres.
Ja, dere kaster lodd om den farløse og graver en fallgrav for deres venn.
Appell om rettferdighet og bekreftelse på egen redelighet
Og nå, vær så snill: vend dere mot meg! Ville jeg lyve dere rett opp i ansiktet?
Og nå, vær så snill, vend dere mot meg! Ville jeg lyve dere rett opp i ansiktet?
Vend om, jeg ber dere, gjør ikke urett! Vend om igjen; min sak står rett.
Kom tilbake, jeg ber, la det ikke være urett! Kom tilbake igjen, min rett står fast.
Er det urett på min tunge? Skjønner ikke ganen min det som er ondt?
Er det urett på min tunge? Skjelner ikke ganen min det som fører til ulykke?