Markus 11:8
Mange bredte kappene sine ut på veien, andre skar grønne kvister av trærne og strødde dem på veien.
Mange bredte kappene sine ut på veien, andre skar grønne kvister av trærne og strødde dem på veien.
Mange bredte kappene sine ut på veien, og andre skar av greiner fra trærne og strødde dem på veien.
Mange bredte kappene sine ut på veien, andre skar grønne kvister av trærne og strødde dem på veien.
Mange bredte klærne sine ut på veien, og andre skar greiner av trærne og strødde dem på veien.
Og mange strødde sine klær på veien; og andre kappet av greiner fra trærne og strødde dem på veien.
Mange bredte klærne sine ut på veien, og andre hakket grener av trærne og bredte dem ut på veien.
Og mange bredte klærne sine ut på veien; og andre kuttet greiner av trærne og strødde dem på veien.
Mange bredte klærne sine på veien, mens andre skar greiner av trærne og strødde på veien.
Og mange bredte ut sine klær på veien: og andre hogg grener fra trærne, og strødde dem på veien.
Mange bredte kappene sine ut på veien, mens andre skar grener fra trærne og la på veien.
Mange bredte sine kapper utover veien, mens andre hogde greiner fra trærne og strødde dem på veien.
Mange la ut sine klær langs veien, og andre kuttet grener fra trærne og la dem på stien.
Og mange bredte ut kappene sine på veien, mens andre skar grener av trærne og strødde på veien.
Og mange bredte ut kappene sine på veien, mens andre skar grener av trærne og strødde på veien.
Mange bredte kappene sine ut på veien, og andre skar greiner fra trærne og strødde dem ut på veien.
Many people spread their garments on the road, while others cut branches from the trees and spread them on the road.
Mange bredte kappene sine ut på veien, og andre skar grener av trærne og strødde dem på veien.
Men Mange bredte deres Klæder paa Veien, men Andre huggede Grene af Træerne og strøede paa Veien.
And many spread their garments in the way: and others cut down branches off the trees, and strawed them in the way.
Og mange bredte sine klær utover veien, og andre hogde grener fra trærne og strødde dem på veien.
And many spread their garments in the way: and others cut down branches from the trees, and spread them in the way.
And many spread their garments in the way: and others cut down branches off the trees, and strawed them in the way.
Mange spredte klærne sine på veien, mens andre hogg grener fra trærne og la dem på veien.
Mange bredte kappene sine på veien, mens andre hogg greiner fra trærne og strødde dem på veien.
Mange bredte klærne sine på veien; andre spredde grener som de hadde skåret fra markene.
Og mange bredte klærne sine utover veien, mens andre skar grener fra markene og la dem ut.
And many sprede there garmetes in the waye. Other cut doune brauches of the trees and strawed them in ye waye.
But many spred their garmetes in the waye: some cut downe braunches fro the trees, and strowed the in the waye.
And many spred their garments in the way: other cut downe branches off the trees, & strawed them in the way.
And many spred their garmentes in the way: Other cut downe braunches of the trees, & strawed the in the way.
And many spread their garments in the way: and others cut down branches off the trees, and strawed [them] in the way.
Many spread their garments on the way, and others were cutting down branches from the trees, and spreading them on the road.
and many did spread their garments in the way, and others were cutting down branches from the trees, and were strewing in the way.
And many spread their garments upon the way; and others branches, which they had cut from the fields.
And many spread their garments upon the way; and others branches, which they had cut from the fields.
And a great number put down their clothing in the way; and others put down branches which they had taken from the fields.
Many spread their garments on the way, and others were cutting down branches from the trees, and spreading them on the road.
Many spread their cloaks on the road and others spread branches they had cut in the fields.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage ved Oljeberget, sendte Jesus to disipler.
2og sa til dem: Gå inn i landsbyen rett foran dere, så skal dere straks finne en eselhoppe som står bundet, og en fole hos henne. Løs dem og før dem til meg.
3Og hvis noen sier noe til dere, skal dere svare: Herren trenger dem, så vil han straks sende dem.
4Dette skjedde for at det skulle oppfylles som er talt ved profeten:
5Si til Sions datter: Se, din konge kommer til deg, ydmyk og ridende på et esel, på trekkdyrets fole.
6Disiplene gikk av sted og gjorde som Jesus hadde befalt dem.
7De førte eselhoppen og folen, la kappene sine på dem, og han satte seg på dem.
8En meget stor folkemengde bredte kappene sine ut på veien; andre skar grener av trærne og strødde dem på veien.
9Folkemengdene som gikk foran, og de som fulgte etter, ropte: Hosianna, Davids sønn! Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste!
10Og da han dro inn i Jerusalem, kom hele byen i bevegelse og sa: Hvem er dette?
1Da de nærmet seg Jerusalem, ved Betfage og Betania, ved Oljeberget, sendte han to av disiplene sine.
2Han sa til dem: Gå inn i landsbyen som ligger foran dere! Straks dere går inn der, skal dere finne en eselfole som står bundet, som det aldri har sittet noe menneske på. Løs den og før den hit.
3Og hvis noen sier til dere: Hva er det dere gjør? skal dere svare: Herren trenger den; han sender den straks tilbake hit.
4De gikk av sted og fant folen bundet ved en dør ute ved veien, og de løste den.
5Da sa noen av dem som stod der: Hva er det dere gjør, siden dere løser folen?
6De sa det slik Jesus hadde sagt, og de lot dem gå.
7De førte folen til Jesus, la kappene sine på den, og han satte seg på den.
34De svarte: «Herren trenger den.»
35De førte den til Jesus, la kappene sine på eselfolen og lot Jesus sette seg opp.
36Og mens han red fram, bredte de kappene sine ut på veien.
37Da han nærmet seg nedstigningen fra Oljeberget, begynte hele mengden av disipler i glede å prise Gud med høy røst for alle de mektige gjerninger de hadde sett.
38De sa: «Velsignet være kongen som kommer i Herrens navn! Fred i himmelen og herlighet i det høyeste!»
9Både de som gikk foran og de som fulgte etter, ropte: Hosianna! Velsignet være han som kommer i Herrens navn!
10Velsignet være riket som kommer, vår far Davids rike! Hosianna i det høyeste!
11Han dro inn i Jerusalem og inn på tempelplassen. Han så seg omkring over alt, og fordi det allerede var blitt sent, dro han ut til Betania sammen med de tolv.
12Dagen etter fikk den store folkemengden som var kommet til høytiden, høre at Jesus var på vei til Jerusalem,
13De tok palmegreiner, gikk ham i møte og ropte: Hosianna! Velsignet være han som kommer i Herrens navn, Israels konge.
14Jesus fant et ungt esel og satte seg på det, slik det står skrevet:
15Frykt ikke, Sions datter! Se, din konge kommer, sittende på en eselfole.
16Dette forstod ikke disiplene hans til å begynne med, men da Jesus var blitt herliggjort, husket de at dette var skrevet om ham, og at de hadde gjort dette for ham.
17De kledde ham i en purpurkappe, flettet en krone av torner og satte den på ham.
18Så begynte de å hilse ham: Vær hilset, jødenes konge!
28Da han hadde sagt dette, gikk han foran og dro opp mot Jerusalem.
29Da han nærmet seg Betfage og Betania, ved det fjellet som kalles Oljeberget, sendte han to av disiplene av sted
30og sa: «Gå inn i landsbyen som ligger rett foran dere. Når dere kommer inn, skal dere finne et eselfole som står bundet, som det aldri har sittet noe menneske på. Løs det og bring det hit.
28De kledde ham av og la en skarlagenrød kappe om ham.
29De flettet en krone av torner, satte den på hodet hans og gav ham en rørstav i høyre hånd. De falt på kne for ham, hånte ham og sa: 'Vær hilset, du jødenes konge!'
15Men da overprestene og de skriftlærde så de underfulle tingene han gjorde, og hørte barna som ropte i templet: Hosianna, Davids sønn!, ble de forarget.
15Så kom de til Jerusalem. Han gikk inn på tempelplassen og begynte å drive ut dem som solgte og kjøpte der. Han veltet bordene til pengevekslerne og stolene til dem som solgte duer.
2Soldatene flettet en krone av torner, satte den på hodet hans og tok på ham en purpurkappe.
3De sa: Vær hilset, du jødenes konge! Og de slo ham i ansiktet.
9Bryt ut i jubel, Sions datter! Rop av fryd, Jerusalems datter! Se, din konge kommer til deg, rettferdig og seiersrik er han, ydmyk og ridende på et esel, på en eselfole, føllet til en eselhoppe.
20Tidlig om morgenen, da de gikk forbi, så de at fikentreet var visnet helt fra røttene.
20Da de hadde gjort narr av ham, tok de purpurkappen av ham og kledde ham i hans egne klær. Så førte de ham ut for å korsfeste ham.
15Og at de skulle kunngjøre og la en proklamasjon lyde i alle byene sine og i Jerusalem og si: Gå ut i fjellene og hent olivengreiner, greiner av ville oliventrær, myrtegreiner, palmegreiner og greiner av tette trær for å lage løvhytter, slik det står skrevet.
15Han laget en svøpe av tau og drev dem alle ut av tempelet, både sauene og oksene; han helte ut myntene til vekslerne og veltet bordene deres.
23Mens de ropte, rev de av seg klærne og kastet støv i været,
8De tok ham, drepte ham og kastet ham ut av vingården.
35Da han kom til trappen, hendte det at soldatene måtte bære ham på grunn av volden fra folkemengden.
31Da de hadde hånt ham, tok de kappen av ham, kledde ham i hans egne klær og førte ham bort for å korsfeste ham.