Bønn om Guds kamp mot forfølgere og løfte om lovsang

1

Av David. Herre, før sak mot dem som fører sak mot meg, kjemp mot dem som kjemper mot meg.

Av David. Herren, før sak mot dem som fører sak mot meg, kjemp mot dem som kjemper mot meg!

2

Grip skjold og værn, reis deg til min hjelp.

Grip skjold og værn; reis deg og kom meg til hjelp!

3

Dra spydet og sperr veien mot dem som forfølger meg; si til min sjel: Jeg er din frelse!

Trekk spydet og steng veien for dem som forfølger meg! Si til min sjel: «Jeg er din frelse.»

4

La dem som står meg etter livet, bli til skamme og vanæres; la dem som legger onde planer mot meg, trekke seg tilbake og bli ydmyket.

La dem som står meg etter livet, bli til skamme og vanæret. La dem som pønsker på min ulykke, vike tilbake og bli ydmyket.

5

La dem bli som agner for vinden, mens Herrens engel driver dem bort.

La dem bli som agner for vinden, mens Herrens engel driver dem bort.

6

La veien deres være mørk og glatt, mens Herrens engel forfølger dem.

La veien deres være mørk og full av glatte stier, mens Herrens engel forfølger dem.

7

For uten grunn har de skjult en grop for meg med sitt nett; uten grunn har de gravd en grav for mitt liv.

For uten grunn la de et nett skjult for meg i en grop; uten grunn grov de en grav for mitt liv.

8

La ødeleggelse komme over ham uten at han vet det; la nettet han la ut, fange ham; i ødeleggelsen skal han falle.

La undergang komme over ham før han vet av det! La nettet han la skjult, fange ham; i undergangen må han falle.

9

Da skal min sjel juble i Herren, den skal glede seg over hans frelse.

Da skal min sjel juble i Herren, den skal fryde seg over hans frelse.

10

Alle mine ben skal si: Herre, hvem er som du, som berger den fattige fra den som er sterkere enn han, den fattige og den nødlidende fra den som røver fra ham?

Alle mine ben skal si: «Herren, hvem er som du? Du frir den hjelpeløse fra den som er sterkere enn ham, den fattige og nødlidende fra hans røver.»

Falske vitner og svik; tidligere omsorg og bønn om frelse

11

Ondsinnede vitner står fram; de spør meg ut om det jeg ikke vet.

Ondsinnede vitner står fram; de spør meg om det jeg ikke vet.

12

De gjengjelder meg ondt for godt, sorg for min sjel.

De gjengjelder meg ondt for godt, sorg for min sjel.

13

Men jeg – da de var syke – kledde jeg meg i sekk; jeg ydmyket min sjel med faste, og min bønn vendte tilbake til mitt bryst.

Men jeg – da de var syke, tok jeg sekk på som klær; jeg plaget meg med faste, og min bønn vendte tilbake til mitt bryst.

14

Som for en venn, som for en bror, vandret jeg omkring; som en som sørger over sin mor, gikk jeg bøyd i sørgedrakt.

Som for en venn, som for en bror, gikk jeg omkring; som når en sørger over sin mor, gikk jeg bøyd og dyster.

15

Men da jeg snublet, jublet de og samlet seg; de samlet seg mot meg, slandrere som jeg ikke kjente. De rev og tidde ikke.

Men da jeg snublet, gledet de seg og samlet seg; angripere jeg ikke kjente, flokket seg mot meg. De rev og slet og tidde ikke.

16

Sammen med gudløse, spottende festfolk gnisset de tenner mot meg.

Sammen med gudløse spottere ved gilde gnisset de tennene mot meg.

17

Herre, hvor lenge vil du se på? Før mitt liv tilbake fra deres herjinger, min eneste fra de unge løvene.

Herre, hvor lenge vil du se på? Redd mitt liv fra deres herjinger, min eneste fra de unge løvene.

18

Jeg vil takke deg i den store forsamlingen, blant et mektig folk vil jeg lovprise deg.

Jeg vil takke deg i den store forsamlingen, jeg vil lovprise deg i et mektig folk.

Ikke la fiender juble; bønn om dom og folkets lovsang

19

La ikke mine falske fiender glede seg over meg; la ikke mine hatere uten grunn blunke med øyet.

La ikke mine løgnaktige fiender glede seg over meg; la ikke dem som hater meg uten grunn, blunke med øynene.

20

For de taler ikke fred; mot de stille i landet planlegger de svikefulle ord.

For de taler ikke fred; mot de fredelige i landet legger de svikefulle planer.

21

De gapte mot meg og sa: «Ha, ha! Våre øyne har sett det.»

De sperrer opp munnen mot meg og sier: «Ha! Ha! Våre øyne har sett det!»

22

Du har sett det, Herre, vær ikke taus! Herre, vær ikke langt borte fra meg.

Du har sett det, Herren, vær ikke taus; Herre, vær ikke langt borte fra meg.

23

Våkn opp og reis deg for min rett, min Gud og Herre, for min sak.

Våkn opp og reis deg for min rett, min Gud og Herre, for min sak.

24

Døm meg etter din rettferd, Herre, min Gud, la dem ikke glede seg over meg.

Døm meg etter din rettferd, Herren, min Gud; la dem ikke glede seg over meg.

25

La dem ikke si i sitt hjerte: «Ha, ha! Vår lyst!» La dem ikke si: «Vi har slukt ham.»

La dem ikke si i sitt hjerte: «Ha! Nå fikk vi vårt ønske.» La dem ikke si: «Vi har slukt ham.»

26

La dem bli til skamme og vanæres sammen, de som gleder seg over min ulykke. La dem kle seg i skam og vanære, de som gjør seg store mot meg.

La alle som gleder seg over min ulykke, bli til skamme og vanæret sammen! La dem som gjør seg store mot meg, bli kledd i skam og vanære.

27

La dem som ønsker min rett, juble og glede seg! La dem alltid si: «Stor er Herren, som vil sin tjeners fred.»

La dem som ønsker min rett, juble og glede seg; la dem alltid si: «Herren er stor! Han vil sin tjeners fred.»

28

Og min tunge skal tale om din rettferd, hele dagen om din pris.

Og min tunge skal forkynne din rettferd, hele dagen din pris.