Fire vogner mellom bronsefjell; åndene sendes over jorden

1

Jeg vendte meg, løftet blikket og så, og se: fire vogner kom ut mellom to fjell, og fjellene var av bronse.

Jeg løftet igjen blikket og så – og se – fire vogner kom ut mellom to fjell; fjellene var av bronse.

2

I den første vognen var det røde hester, og i den andre vognen svarte hester.

I den første vognen var det røde hester, og i den andre vognen svarte hester.

3

I den tredje vognen hvite hester, og i den fjerde vognen flekkete, sterke hester.

I den tredje vognen var det hvite hester, og i den fjerde vognen spraglete, sterke hester.

4

Da svarte jeg og sa til engelen som talte med meg: Hva er dette, herre?

Da spurte jeg engelen som talte med meg: Hva er dette, herre?

5

Engelen svarte og sa til meg: Dette er himmelens fire vinder som går ut etter at de har stått fram for Herren over hele jorden.

Engelen svarte og sa til meg: Dette er himmelens fire vinder som drar ut etter å ha stått fram for Herren over hele jorden.

6

De svarte hestene drar ut mot landet i nord, de hvite dro ut etter dem, og de flekkete dro ut mot landet i sør.

Vognen med de svarte hestene drar ut mot landet i nord, de hvite drar ut etter dem, og de spraglete drar ut mot landet i sør.

7

Og de sterke dro ut og ba om å få gå og dra omkring på jorden. Han sa: Gå, dra omkring på jorden! Og de dro omkring på jorden.

De sterke dro så ut og ba om å få gå omkring på jorden. Han sa: Gå, vandre omkring på jorden! Og de gikk omkring på jorden.

8

Så ropte han på meg og talte til meg og sa: Se, de som drar ut mot landet i nord, har brakt min ånd til ro i landet i nord.

Så ropte han på meg og sa til meg: Se, de som drar ut mot landet i nord, har brakt min ånd til ro i landet i nord.

Gaver fra de bortførte fra Babel og kroning av Josva

9

Herrens ord kom til meg og sa:

Herrens ord kom til meg og sa:

10

Ta imot fra de bortførte, fra Heldai og fra Tobija og fra Jedaia! Samme dag skal du selv gå inn i huset til Josjia, Sefanjas sønn, de som er kommet fra Babel.

Ta imot fra de landflyktige, fra Heldai og fra Tobia og fra Jedaja. Kom du samme dag og gå inn i huset til Josjia, Sefanjas sønn, som er kommet fra Babel.

11

Ta sølv og gull og lag kroner, og sett dem på hodet til Josva, Josedaks sønn, ypperstepresten.

Ta sølv og gull og lag kroner, og sett dem på hodet til Josva, sønn av Josedak, øverstepresten.

Spire bygger tempelet; prest på tronen og fjerne kommer

12

Og du skal si til ham: Så sier Herren over hærskarene: Se, en mann – Spire er hans navn – fra sitt sted skal han spire, og han skal bygge Herrens tempel.

Si til ham: Så sier Herren over hærskarene: Se, en mann – Spire er hans navn. Fra sitt sted skal han spire fram, og han skal bygge Herrens tempel.

13

Ja, han skal bygge Herrens tempel. Han skal bære herlighet og sitte og herske på sin trone. Det skal også være en prest ved hans trone, og et fredsråd skal være mellom dem begge.

Ja, han skal bygge Herrens tempel. Han skal bære herlighet og sitte og herske på sin trone. Det skal også være en prest på hans trone, og fredens råd skal være mellom dem begge.

14

Og kronene skal være til minne i Herrens tempel for Helem, Tobija og Jedaia og for Hen, Sefanjas sønn.

Kronene skal være for Helem, for Tobia og for Jedaja og for Hen, Sefanjas sønn, til et minne i Herrens tempel.

15

Folk langt borte skal komme og bygge på Herrens tempel. Da skal dere kjenne at Herren over hærskarene har sendt meg til dere. Slik skal det skje, hvis dere hører på Herren deres Guds røst.

De som er langt borte, skal komme og bygge på Herrens tempel. Da skal dere kjenne at Herren over hærskarene har sendt meg til dere. Dette skal skje dersom dere lytter til Herren deres Guds røst.