Dette var avdelingene av portvokterne: Av koraittene var Mesjelemja, sønn av Kore, av Asafs etterkommere.

Mesjelemja hadde sønner: Sakarja den førstefødte, Jediael den andre, Sebadja den tredje og Jetniel den fjerde.

Elam den femte, Johanan den sjette og Eljoenai den sjuende.

Obed-Edom hadde sønner: Sjemaja den førstefødte, Jozabad den andre, Joah den tredje, Sakar den fjerde og Netanel den femte.

Ammiel den sjette, Jissakar den sjuende og Peullettai den åttende; for Gud hadde velsignet ham.

Hos Sjemaja, hans sønn, ble det født sønner som ble ledere for sin fars hus; de var dyktige krigere.

Sjemajas sønner var: Otni, Refael, Obed og Elsabad. Også hans brødre, dyktige menn: Elihu og Semakja.

Alle disse var av Obed-Edoms sønner – de selv, sønnene deres og brødrene deres – menn med kraft til tjenesten: 62 tilhørende Obed-Edom.

Hos Mesjelemja var det sønner og brødre, dyktige menn: 18.

Hos Hosah, av Meraris sønner: Sjimri var overhode; han var ikke den førstefødte, men faren satte ham til overhode.

Hilkia den andre, Tebalja den tredje og Sakarja den fjerde. I alt var Hosahs sønner og brødre 13.

Dette var portvokternes avdelinger. Etter sine familieoverhoder hadde de vaktordninger på linje med sine brødre for å gjøre tjeneste i Herrens hus.

De kastet lodd, både små og store, etter sine familiehus, port for port.

Loddet for østsiden falt på Sjelemja. For hans sønn Sakarja, en forstandig rådgiver, kastet de også lodd, og hans lodd falt på nordsiden.

Til Obed-Edom: sør; til sønnene hans: forrådshuset.

Til Sjuppim og til Hosah: vest, ved Sjalleket-porten, ved oppfartsveien – vakt mot vakt.

Mot øst: seks levitter; mot nord: fire for hver dag; mot sør: fire for hver dag; ved forrådshuset: to og to.

Ved Parbar mot vest: fire; ved veibanen: to; ved Parbar: to.

Dette er portvokternes avdelinger blant koraittene og blant Meraris sønner.

Av levittene var Ahia satt over skattkamrene i Guds hus og over skattkamrene for de hellige ting.

Sønnene til Ladan, gersjonitten: Overhodet for hans familiegrupper var Jehieli.

Jehielis sønner var Setam og Joel, hans bror; de hadde tilsyn med skattkamrene i Herrens hus.

For amramittene, jisharittene, hebronittene og ussielittene:

Sjebuel, sønn av Gersjom, sønn av Moses, var forstander over skattkamrene.

Fra hans brødre etter Elieser: Rehabja, hans sønn; Jesaja, hans sønn; Joram, hans sønn; Sikri, hans sønn; og Sjelomit, hans sønn.

Denne Sjelomit og hans brødre hadde ansvar for alle de hellige skattene som kong David og familieoverhodene, tusenførerne og hundreførerne og hærførerne hadde helliget.

Av krigene og av byttet hadde de helliget midler for å styrke Herrens hus.

Og alt det Samuel, seeren, og Saul, sønn av Kisj, og Abner, sønn av Ner, og Joab, sønn av Seruja, hadde helliget – alt som var helliget – var under tilsyn av Sjelomit og hans brødre.

Av jisharittene var Kenanja og sønnene hans satt over det ytre arbeidet i Israel som tilsynsmenn og dommere.

Av hebronittene hadde Hasjabja og hans brødre, dyktige menn, 1 700 mann, tilsyn med Israel vest for Jordan i alt Herrens arbeid og i kongens tjeneste.

Av hebronittene var Jeria overhode. I det førtiende året av Davids kongedømme ble de søkt opp etter slektsregister, og blant dem ble det funnet dyktige menn i Jaser i Gilead.

Og hans brødre, dyktige menn, 2 700 som var familieoverhoder, dem satte kong David over rubenittene, gadittene og halve Manasse-stammen til alle saker som gjaldt Gud og kongen.