Hele Israel ble ført inn i slektsregister, og se, de står skrevet i boken om Israels og Judas konger. På grunn av sin troløshet ble de ført i eksil til Babel.

De første innbyggerne som bodde på sine eiendommer i byene, var israelitter, prester, levitter og tempeltjenerne.

I Jerusalem bodde noen av Juda, Benjamin, Efraim og Manasse.

Utai, sønn av Ammihud, sønn av Omri, sønn av Imri, sønn av Bani, av Peres’ etterkommere, Judas sønn.

Og av sjelanittene: Asaja, den førstefødte, og hans sønner.

Og av Serahs sønner: Je’uel, og deres brødre, 690.

Og av Benjamins sønner: Sallu, sønn av Mesullam, sønn av Hodavja, sønn av Hassenua,

og Ibneja, sønn av Jeroham, og Ela, sønn av Ussi, sønn av Mikri, og Mesullam, sønn av Sjefatja, sønn av Re’uel, sønn av Ibnija,

og deres brødre etter sine slekter: 956. Alle disse var menn, overhoder for sine fedrehus.

Og av prestene: Jedaia, Jojarib og Jakin,

og Asarja, sønn av Hilkia, sønn av Mesullam, sønn av Sadok, sønn av Merajot, sønn av Ahitub, forstander for Guds hus.

Og Adaja, sønn av Jeroham, sønn av Pashhur, sønn av Malkia, og Ma’asai, sønn av Adiel, sønn av Jahzera, sønn av Mesullam, sønn av Mesjillemit, sønn av Immer,

og deres brødre, overhoder for sine fedrehus: 1 760 dyktige menn til arbeidet med tjenesten ved Guds hus.

Og av levittene: Sjemaia, sønn av Hassjub, sønn av Asrikam, sønn av Hasjabja, av Meraris sønner,

og Bakbakkar, Heres og Galal, og Mattanja, sønn av Mika, sønn av Sikri, sønn av Asaf,

og Obadja, sønn av Sjemaia, sønn av Galal, sønn av Jedutun, og Berekja, sønn av Asa, sønn av Elkana, som bodde i netofatittenes forsteder.

Portvokterne var: Sjallum, Akkub, Talmon og Ahiman, og deres bror Sjallum var lederen.

Inntil da holdt de vakt ved kongens port mot øst. De var portvokterne for levittenes leirer.

Sjallum, sønn av Kore, sønn av Ebjasaf, sønn av Korah, og hans brødre, koraittene, hadde oppsyn med tjenestearbeidet: de var voktere av tersklene ved teltet. Fedrene deres hadde vært ved Herrens leir, voktere av inngangen.

Pinehas, sønn av Elasar, var tidligere leder over dem; Herren var med ham.

Sakarja, sønn av Mesjelemja, var portvakt ved inngangen til telthelligdommen.

Alle disse var utvalgt til portvoktere ved tersklene, 212 i tallet. I sine landsbyer var de innført i slektsregisteret; David og seeren Samuel hadde innsatt dem i deres tillitsoppdrag.

De og deres sønner hadde vakt ved portene til Herrens hus, ved telthelligdommens hus, for vaktskiftene.

På de fire sidene var portvokterne: mot øst, vest, nord og sør.

Deres brødre i landsbyene kom, fra tid til annen, for syv dagers tjeneste sammen med dem.

For i et betrodd verv var disse fire som var ledere blant portvokterne – de var levitter – satt over kamrene og skattkamrene i Guds hus.

Rundt Guds hus overnattet de, for de hadde vakt; de hadde også ansvaret for nøkkelen og åpnet morgen etter morgen.

Noen av dem hadde tilsyn med tjenestens redskaper; etter opptelling bar de dem inn, og etter opptelling bar de dem ut.

Noen var satt over karene og over alle de hellige redskapene, og over fint mel, vin, olje, røkelse og krydder.

Noen av prestenes sønner var blandere som laget kryddersalven.

Mattitja, en av levittene, den førstefødte av Sjallum, koraitten, hadde i et betrodd verv ansvaret for å lage flatkakene.

Og noen av deres brødre, av kehatittene, hadde ansvar for skuebrødet: å gjøre det i stand hver sabbat.

Dette er sangerne, familieoverhoder blant levittene, som bodde i kamrene, fritatt for andre plikter; for dag og natt hadde de sitt arbeid.

Dette er familieoverhodene for levittene etter sine slekter, overhoder som bodde i Jerusalem.

I Gibeon bodde Je’iel, far til Gibeon. Hans kone het Ma’aka.

Hans førstefødte sønn var Abdon, videre Sur, Kis, Ba’al, Ner og Nadab,

Gedor, Ahjo, Sakarja og Miklot.

Miklot fikk sønnen Sjimeam. Også de bodde, midt imot sine brødre, i Jerusalem, sammen med sine brødre.

Ner fikk sønnen Kis; Kis fikk sønnen Saul; Saul fikk sønnene Jonatan, Malkisjua, Abinadab og Esjbaal.

Jonatans sønn var Merib-Baal; Merib-Baal fikk sønnen Mika.

Mikas sønner var Piton, Melek og Tahrea.

Ahaz fikk sønnen Jara; Jara fikk sønnene Alemet, Asmavet og Simri; og Simri fikk sønnen Mosa.

Mosa fikk sønnen Binea; hans sønn var Refaia, hans sønn Elasa, hans sønn Asel.

Asel hadde seks sønner, og dette er navnene deres: Asrikam – hans førstefødte – og Bokru, Ismael, Sjearja, Obadja og Hanan. Dette er Asels sønner.