Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, er jeg bare drønnende malm eller en skingrende cymbal.

Om jeg har profetisk gave og kjenner alle mysterier og all kunnskap, og om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, er jeg ingenting.

Om jeg deler ut alt jeg eier, og om jeg overgir kroppen min for å bli brent, men ikke har kjærlighet, gagner det meg ingenting.

Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig; den misunner ikke, den skryter ikke, den er ikke hovmodig.

Den gjør ikke noe usømmelig, den søker ikke sitt eget, den er ikke oppfarende, den gjemmer ikke på det onde.

Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten.

Alt tåler den, alt tror den, alt håper den, alt utholder den.

Kjærligheten faller aldri bort. Om det er profetier, skal de bli borte; om det er tunger, skal de opphøre; om det er kunnskap, skal den ta slutt.

For vi forstår stykkevis og taler profetisk stykkevis.

Men når det fullkomne kommer, skal det som er stykkevis, ta slutt.

Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte som et barn, resonnerte som et barn. Men da jeg ble voksen, la jeg bort det barnslige.

Nå ser vi som i et speil, i en gåte; da skal vi se ansikt til ansikt. Nå erkjenner jeg stykkevis; da skal jeg kjenne fullt ut, slik som jeg selv er fullt ut kjent.

Så blir de stående: tro, håp og kjærlighet, disse tre. Men størst av dem er kjærligheten.