Salomos palasskompleks: Libanonskogens hus, søylehall, tronhall og boliger

1

Men Salomo bygde sitt eget palass i tretten år og gjorde hele huset ferdig.

2

Han bygde Libanonskogens hus: hundre alen langt, femti alen bredt og tretti alen høyt, på fire rekker av sedersøyler med sedertrebjelker over søylene.

3

Det var kledd med sedertre over sidekamrene som sto på søylene – førtifem i alt, femten i hver rekke.

4

Det var vindusåpninger i tre rader, og vindu sto rett imot vindu i tre lag.

5

Alle åpninger og dørkarmer var firkantede, og vindu sto rett imot vindu i tre rader.

6

Han laget Søylehallen, femti alen lang og tretti alen bred. I tillegg var det en forhall foran den; det var søyler og en bjelke foran dem.

7

Han laget også Tronehallen, den hallen der han dømte, domsalen. Han kledde den med sedertre fra gulv til tak.

8

Hans egen bolig, der han skulle bo, hadde en annen gårdsplass innenfor hallen; den var bygget på samme måte. Også huset han bygde for faraos datter, som Salomo hadde tatt til hustru, var som denne hallen.

Kostbare steiner og sedertre i byggverket og forgården

9

Alt dette var av kostbare steiner, tilhugget etter mål, saget med sag på alle sider, både inne og ute, fra grunnmuren og opp til gesimsen, og utvendig helt til den store forgården.

10

Grunnmuren var av kostbare, store steiner, steiner på ti alen og steiner på åtte alen.

11

Over der var det kostbare steiner, tilhugget etter mål, og sedertre.

12

Den store forgården hadde rundt omkring tre rader av tilhugget stein og én rad av sedertrebjelker. Slik var også den indre forgården ved Herrens hus og forhallen til huset.

Hiram fra Tyrus hentes, mester i bronsearbeid

13

Kong Salomo sendte bud og hentet Hiram fra Tyrus.

14

Han var sønn av en enke fra Naftali stamme; faren hans var en tyrer, en bronsesmed. Han var fylt av visdom, forstand og kunnskap til å utføre all slags arbeid i bronse. Han kom til kong Salomo og gjorde hele hans arbeid.

De to bronsesøylene Jakin og Boas støpes og reises

15

Han støpte de to søylene i bronse. Atten alen høy var den ene søylen, og en snor på tolv alen målte omkretsen på den andre søylen.

16

Han laget to kapiteler av støpt bronse for å sette på søylenes topper; fem alen høy var det ene kapitelet, og fem alen høy var det andre.

17

Det var nettverk, flettverk og kjedearbeid til kapitelene på søylenes topper, sju til det ene kapitelet og sju til det andre.

18

Han laget søylene med to rader granatepler rundt over det ene nettverket for å dekke kapitelene på toppen av søylene; slik gjorde han også med det andre kapitelet.

19

Kapitelene som var på søylenes topper i forhallen, var laget som liljer, fire alen høye.

20

På kapitelene på de to søylene, også ovenfor den buede delen like ved nettverket, var det to hundre granatepler i rader rundt på hvert av de to kapitelene.

21

Han reiste søylene ved forhallen til tempelet. Han reiste den høyre søylen og kalte den Jakin, og han reiste den venstre og kalte den Boas.

22

På søylenes topper var det liljeverk. Slik ble arbeidet med søylene fullført.

Det støpte havet formes på tolv okser

23

Han laget Havet, av støpt metall: ti alen fra kant til kant, rundt i omkrets og fem alen høyt. En snor på tretti alen målte omkretsen rundt det.

24

Under kanten var det knopper rundt hele, ti pr. alen, som omsluttet Havet rundt; knoppene var i to rader og støpt i ett med det.

25

Det sto på tolv okser: tre vendte mot nord, tre vendte mot vest, tre vendte mot sør og tre vendte mot øst. Havet sto over dem, og baksidene deres vendte innover.

26

Det var en håndsbredde tykt, og kanten var som kanten på et beger, formet som en liljeblomst. Det rommet to tusen bat.

Ti understell av bronse: mål og utforming

27

Han laget ti vogner av bronse. Hver vogn var fire alen lang, fire alen bred og tre alen høy.

28

Slik var vognens utførelse: Den hadde sidepaneler, og paneler mellom listene.

29

På panelene mellom listene var det løver, okser og kjeruber. På listene likedan øverst. Under løvene og oksene hang det kranser, arbeid i relieff.

30

Hver vogn hadde fire hjul av bronse og bronseaksel. De fire føttene hadde skulderstykker; under karet var skulderstykkene støpt, på hver side ved kransene.

31

Åpningen innenfor kronen og oppover var én alen, og åpningen var rund, formet som en sokkel, én og en halv alen. Også på åpningen var det utskjæringer; panelene var firkantede, ikke runde.

Hjul, støtter og graveringer; alle understellene like

32

De fire hjulene satt under panelene, og hjulakslene var festet til vognen. Hvert hjul var én og en halv alen høyt.

33

Hjulene var laget som vognhjul: aksler, felger, eiker og nav – alt var støpt.

34

Det var fire skulderstykker ved de fire hjørnene på hver vogn; skulderstykkene var i ett med vognen.

35

Øverst på vognen var det en krans en halv alen høy, rundt om. På toppen av vognen var også bærestykkene og panelene i ett med den.

36

Han gravert kjeruber, løver og palmetrær på platene, på bærestykkene og på panelene, etter hvert ledig felt, og kranser rundt om.

37

Slik laget han de ti vognene. De var alle støpt på samme måte, med samme mål og samme form.

Vaskekarene, plassering og oversikt over Hirams bronsearbeid

38

Han laget ti vaskefat av bronse; hvert vaskefat rommet førti bat og var fire alen i diameter. Det var ett vaskefat på hver av de ti vognene.

39

Han satte fem vogner på høyre side av huset og fem på venstre side. Havet satte han på husets høyre side, mot øst, i sørøst.

40

Hiram laget også vaskefatene, spadene og skålene. Slik fullførte Hiram alt arbeidet han gjorde for kong Salomo til Herrens hus.

41

To søyler, to runde kranser som var på toppen av søylene, og to nettverk til å dekke de to runde kransene som var på søylenes topper,

42

og fire hundre granatepler til de to nettverkene, to rader granatepler for hvert nettverk, til å dekke de to runde kransene som var på søylenes topper.

43

De ti vognene og de ti vaskefatene på vognene,

44

Havet, det ene, og de tolv oksene under Havet,

45

og kjelene, spadene og offerskålene – alle disse gjenstandene som Hiram laget for kong Salomo til Herrens hus, var av blankpolert bronse.

Støpingen skjer på Jordansletten; mengden bronse er umålt

46

Kongen lot støpe dem i Jordan-sletten, i den leirede jorden, mellom Sukkot og Saretan.

47

Salomo lot alle disse gjenstandene være uten vekt på grunn av den meget store mengden; bronsens vekt ble ikke fastsatt.

Gullutstyr til tempelet: alter, bord, lysestaker og redskaper

48

Salomo laget også alle gjenstandene som hørte til Herrens hus: gullalteret og bordet som skuebrødene lå på, av gull.

49

Og lampestakene, fem på høyre side og fem på venstre, foran det innerste rommet, av rent gull; dessuten blomstene, lampene og lysesaksene, av gull.

50

Og fatene, trimmerne, offerskålene, skjeene og ildpannene – av rent gull; dessuten hengslene til dørene i den indre bygningen, det aller helligste, og til dørene i tempelets hall – av gull.

Arbeidet fullføres; Davids innviede gaver bæres inn

51

Slik ble alt arbeidet som kong Salomo gjorde på Herrens hus, fullført. Da førte Salomo inn de hellige gaver som David, hans far, hadde viet – sølvet, gullet og gjenstandene – og la dem i skattkamrene i Herrens hus.