Da Salomo var ferdig med å bygge Herrens hus og kongens palass, og med alt det Salomo ønsket å gjøre,

viste Herren seg for Salomo for annen gang, slik som han hadde vist seg for ham i Gibeon.

Herren sa til ham: Jeg har hørt din bønn og din bønn om nåde som du bar fram for meg. Jeg har helliget dette huset som du har bygd, for å sette mitt navn der til evig tid. Mine øyne og mitt hjerte skal være der alle dager.

Og du: Dersom du vandrer for mitt ansikt slik som David, din far, vandret, med et helt hjerte og i rettskaffenhet, så du gjør alt jeg har befalt deg, og du holder mine forskrifter og mine lover,

da vil jeg styrke din kongestol over Israel for alltid, slik jeg talte om David, din far: Det skal aldri mangle en mann hos deg på Israels trone.

Men dersom dere og sønnene deres vender dere bort fra meg, og dere ikke holder mine bud og mine forskrifter som jeg har lagt fram for dere, men går av sted og dyrker andre guder og bøyer dere for dem,

da vil jeg utrydde Israel fra den jord jeg har gitt dem, og det huset som jeg har helliget for mitt navn, vil jeg forkaste fra mitt ansikt. Israel skal bli til et ordtak og en spott blant alle folk.

Dette huset skal ligge i ruiner. Alle som går forbi, skal bli slått av skrekk og plystre. De skal si: Hvorfor har Herren gjort slik mot dette landet og mot dette huset?

Da skal de svare: Fordi de forlot Herren sin Gud, som førte deres fedre ut av landet Egypt. De holdt fast ved andre guder, bøyde seg for dem og tjente dem. Derfor har Herren ført all denne ulykken over dem.

Da de tjue årene var gått, de årene det tok Salomo å bygge de to husene, Herrens hus og kongens hus,

— Hiram, kongen i Tyrus, hadde forsynt Salomo med sedertømmer, sypresstømmer og gull, alt han ønsket — da gav kong Salomo Hiram tjue byer i Galilea.

Hiram drog ut fra Tyrus for å se byene som Salomo hadde gitt ham, men de behaget ham ikke.

Han sa: Hva er dette for byer som du har gitt meg, min bror? Derfor kalte han dem Kabul-landet, og det heter så til denne dag.

Hiram sendte til kongen hundre og tjue talenter gull.

Dette er beretningen om tvangsarbeidet som kong Salomo påla for å bygge Herrens hus og sitt eget hus, Millo og Jerusalems mur, og Hazor, Megiddo og Geser:

Farao, kongen i Egypt, drog opp og inntok Geser. Han brente byen med ild og drepte kanaaneerne som bodde der, og han gav byen som medgift til sin datter, Salomos kone.

Salomo bygde opp Geser og Nedre Bet-Horon,

Baalat og Tadmor i ørkenen, i landet,

alle forrådsbyene som Salomo hadde, vognbyene og hestfolkenes byer og alt det Salomo hadde lyst til å bygge i Jerusalem, på Libanon og i hele landet der han hersket.

Alle de folkene som var igjen av amorittene, hittittene, perisittene, hivittene og jebusittene, de som ikke hørte til Israels folk,

etterkommerne deres som var blitt igjen etter dem i landet, dem som Israels barn ikke hadde klart å utrydde, dem gjorde Salomo til pliktarbeidere, slik det er den dag i dag.

Men av Israels sønner gjorde Salomo ingen til slaver. De var krigsfolk, hans tjenere, hans høvdinger og hans adjutanter, og kommandantene over hans stridsvogner og hans ryttere.

Dette var sjefene over oppsynsmennene som hadde ansvar for arbeidet for Salomo: fem hundre og femti menn som styrte over folket som gjorde arbeidet.

Bare faraos datter flyttet opp fra Davidsbyen til huset sitt som han hadde bygd for henne. Da bygde han Millo.

Tre ganger i året bar Salomo fram brennoffer og fredsoffer på alteret som han hadde bygd for Herren, og han brente røkelse på det, foran Herren. Slik fullførte han huset.

Kong Salomo bygde også en flåte i Esjon-Geber, som ligger ved Elat, ved bredden av Sivsjøen, i Edoms land.

Hiram sendte med flåten sine tjenere, sjøfolk som kjente havet, sammen med Salomos tjenere.

De drog til Ofir og hentet derfra gull, fire hundre og tjue talenter, og de førte det til kong Salomo.