Ussia blir konge, søker Gud og får framgang
Da tok hele folket i Juda Ussia – han var seksten år gammel – og gjorde ham til konge i stedet for hans far Amasja.
Han bygde Elat og førte det tilbake til Juda etter at kongen var død.
Ussia var seksten år gammel da han ble konge; han regjerte femtito år i Jerusalem. Hans mor het Jekolja og var fra Jerusalem.
Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, slik som hans far Amasja hadde gjort.
Han søkte Gud i de dagene da Sakarja, som lærte ham å frykte Gud, veiledet ham. Så lenge han søkte Herren, lot Gud ham ha framgang.
Seirer over fiender og styrker byer, land og jordbruk
Han dro ut og kjempet mot filisterne. Han brøt ned muren i Gat, muren i Jabne og muren i Asjdod, og han bygde byer i Asjdod og blant filisterne.
Gud hjalp ham mot filisterne, mot araberne som bodde i Gur-Baal, og mot meunittene.
Ammonittene gav Ussia tributt, og ryktet om ham nådde helt til Egypt, for han var blitt svært mektig.
Ussia bygde tårn i Jerusalem ved Hjørneporten, ved Dalporten og ved murvinkelen, og han gjorde dem sterke.
Han bygde tårn i ørkenen og hogg ut mange sisterner, for han hadde mye buskap, både i lavlandet og på sletten. Han hadde bønder og vinbønder i fjellene og i frukthagene, for han elsket jordbruk.
Organiserer stor hær, utruster soldater og utvikler krigsmaskiner
Ussia hadde en hær som førte krig, avdelinger som rykket ut i hær, etter opptellingen av dem, ført av skriveren Je’iel og oppsynsmannen Maaseja, under ledelse av Hananja, en av kongens høvedsmenn.
Tallet på familieoverhodene for de tapre krigerne var 2 600.
Under dem sto en hærstyrke på 307 500 krigere, stridsdyktige og tapre, som hjalp kongen mot fienden.
Ussia utrustet hele hæren med skjold, spyd, hjelmer, brynjer, buer og slyngesteiner.
I Jerusalem laget han oppfinnsomme innretninger, konstruert av dyktige håndverkere, som skulle stå på tårnene og på hjørnene og skyte piler og store steiner. Ryktet om ham spredte seg vidt omkring, for han ble forunderlig hjulpet, helt til han ble mektig.
Hovmodig tempelbrudd; prestene advarer, og spedalskhet bryter ut
Men da han var blitt sterk, ble hjertet hans hovmodig, så han handlet til sin egen ødeleggelse. Han var troløs mot Herren, sin Gud; han gikk inn i Herrens tempel for å brenne røkelse på røkelsesalteret.
Prest Azarja gikk etter ham, og sammen med ham åtti prester for Herren, tapre menn.
De trådte fram mot kong Ussia og sa til ham: Det tilkommer ikke deg, Ussia, å brenne røkelse for Herren, men prestene, Arons sønner, er helliget til å brenne røkelse. Gå ut fra helligdommen, for du har vært troløs! Dette vil ikke bli deg til ære fra Herren Gud.
Ussia ble rasende; i hånden holdt han røkelseskaret for å brenne røkelse. Mens han raste mot prestene, brøt hudsykdommen ut i pannen hans, for øynene på prestene i Herrens hus, ved røkelsesalteret.
Da vendte Azarja, øverstepresten, og alle prestene seg mot ham, og se, han var rammet av hudsykdom i pannen. De skyndte seg å føre ham ut derfra; også han selv skyndte seg ut, for Herren hadde slått ham.
Ussia isoleres som spedalsk; Jotam styrer, død og begravelse
Kong Ussia var rammet av hudsykdom til den dagen han døde. Han bodde i et hus der han levde isolert, for han var utestengt fra Herrens hus. Jotam, hans sønn, hadde tilsyn med kongehuset og dømte folket i landet.
Det som ellers er å fortelle om Ussia, fra første til siste, er skrevet av profeten Jesaja, sønn av Amos.
Ussia gikk til hvile hos fedrene sine. De begravde ham i gravfeltet som tilhørte kongene, for de sa: Han er rammet av hudsykdom. Jotam, hans sønn, ble konge etter ham.