Ahas var tjue år gammel da han ble konge, og han regjerte i seksten år i Jerusalem. Han gjorde ikke det som er rett i Herrens øyne, slik hans far David hadde gjort.

Han fulgte veiene til Israels konger, og han laget også støpte gudebilder for Baalene.

Han brente røkelse i Ben-Hinnoms dal og lot sine sønner gå gjennom ilden, etter de avskyelige skikkene hos de folkeslagene som Herren hadde drevet bort for israelittene.

Han bar fram slaktoffer og brente røkelse på offerhaugene, på høydedragene og under hvert grønt tre.

Herren, hans Gud, gav ham i hendene på Arams konge. De slo ham og tok en stor mengde fanger fra ham og førte dem til Damaskus. Han ble også gitt i hendene på Israels konge, som påførte ham et stort nederlag.

Peka, Remaljas sønn, drepte i Juda hundre og tjue tusen på én dag, alle stridsdyktige menn, fordi de hadde forlatt Herren, fedrenes Gud.

Sikri, en mektig mann fra Efraim, drepte Maaseja, kongens sønn, Asrikam, forvalteren for palasset, og Elkana, som var nest etter kongen.

Israels menn tok to hundre tusen av sine brødre til fange – kvinner, sønner og døtre – og de plyndret også mye bytte fra dem og brakte byttet til Samaria.

Der var det en profet for Herren ved navn Oded. Han gikk ut for å møte hæren som kom til Samaria og sa til dem: Se, i sin vrede over Juda har Herren, deres fedres Gud, gitt dem i deres hånd, men dere har drept dem i et raseri som når opp til himmelen.

Og nå vil dere gjøre Juda og Jerusalem til slaver og slavekvinner for dere. Har ikke dere selv også stor skyld mot Herren, deres Gud?

Hør derfor på meg: Send tilbake fangene som dere har tatt fra deres brødre, for Herrens brennende vrede er over dere.

Da sto noen menn av Efraims overhoder fram – Asarja, sønn av Johanan, Berekja, sønn av Mesjillemot, Hiskia, sønn av Sjallum, og Amasa, sønn av Hadlai – mot dem som kom fra hæren.

De sa til dem: Dere skal ikke føre fangene hit, for ved dette vil dere påføre oss skyld mot Herren. Dere vil legge til våre synder og vår skyld, for skylden vår er stor, og det er brennende vrede over Israel.

Da forlot de væpnede fangene og byttet foran lederne og hele forsamlingen.

De mennene som var nevnt ved navn, sto fram, tok seg av fangene og kledde alle som var nakne med klær fra byttet. De kledde dem, skodde dem, gav dem mat og drikke og salvet dem. Alle som var svake, førte de på esler. De brakte dem til Jeriko, Palmestaden, til deres brødre; deretter vendte de tilbake til Samaria.

På den tiden sendte kong Ahas bud til Assyrias konge for å få hjelp.

Edomittene kom også igjen, slo Juda og førte bort fanger.

Filisterne gjorde innfall i byene i Sjefela og i Negev i Juda. De inntok Bet-Sjemesj, Ajalon, Gederot, Soko med sine småbyer, Timna med sine småbyer og Gimso med sine småbyer og slo seg ned der.

For Herren ydmyket Juda på grunn av Ahas, Israels konge; han hadde løst tøyler i Juda og hadde vært troløs mot Herren.

Tiglat-Pileser, Assyrias konge, kom mot ham; han trengte ham hardt og hjalp ham ikke.

For Ahas tok av det som var i Herrens hus, i kongens hus og hos lederne og gav det til Assyrias konge; men det var ikke til hjelp for ham.

Også i den tiden da han var i nød, fortsatte kong Ahas å være troløs mot Herren.

Han ofret til gudene i Damaskus, de som slo ham. Han sa: Siden gudene til arameerkongene hjelper dem, vil jeg ofre til dem, så de kan hjelpe meg! Men disse ble til fall for ham og for hele Israel.

Ahas samlet sammen karene i Guds hus og brøt dem i stykker. Han stengte dørene til Herrens hus og satte opp altarer for seg på hvert hjørne i Jerusalem.

I hver eneste by i Juda laget han offerhauger for å brenne røkelse for andre guder. Slik vakte han Herrens, hans fedres Guds, vrede.

Det som ellers er å fortelle om ham og om alle hans veier, både de første og de siste, se, det står skrevet i boken om Judas og Israels konger.

Ahas gikk til hvile hos fedrene sine, og de begravde ham i byen, i Jerusalem, for de førte ham ikke til gravene til Israels konger. Hans sønn Hiskia ble konge i hans sted.