Da dronningen av Saba hørte ryktet om Salomo, kom hun for å prøve ham med gåter og vanskelige spørsmål i Jerusalem, med et meget stort følge, kameler lastet med krydder, store mengder gull og edelstener. Hun kom til Salomo og talte med ham om alt hun hadde på hjertet.

Salomo svarte henne på alt; det var ikke en eneste sak som var skjult for Salomo, som han ikke fortalte henne.

Da dronningen av Saba så Salomos visdom og huset han hadde bygd,

maten på bordet hans, tjenernes sitteplasser, oppstillingen av dem som gjorde tjeneste og klærne deres, munnskjenkene og klærne deres, og opgangen han gikk opp til Herrens hus, da tok det pusten fra henne.

Da sa hun til kongen: Det er sant det jeg hørte i mitt land om dine ord og din visdom.

Jeg trodde det ikke før jeg kom og mine egne øyne fikk se det. Og se, ikke engang halvparten av din store visdom ble fortalt meg; du overgår det ryktet jeg hørte.

Lykkelige er dine menn, lykkelige er disse dine tjenere som alltid står hos deg og hører din visdom.

Velsignet være Herren, din Gud, som hadde behag i deg og satte deg på sin trone som konge for Herren, din Gud! Fordi din Gud elsker Israel og vil holde det oppe til evig tid, har han satt deg til konge over dem for å gjøre rett og rettferd.

Så gav hun kongen hundre og tjue talenter gull, svært mye krydder og edelstener. Aldri har det vært slikt krydder som det dronningen av Saba gav kong Salomo.

Også Hirams tjenere og Salomos tjenere, som brakte gull fra Ofir, brakte algummitømmer og edelstener.

Kongen laget av algummitømmer trapper til Herrens hus og til kongens hus, og harper og lyrer for sangerne. Aldri tidligere var noe slikt blitt sett i Juda.

Kong Salomo gav dronningen av Saba alt hun ønsket og ba om, i tillegg til det hun hadde brakt til kongen. Så vendte hun om og dro til sitt land, hun og tjenerne hennes.

Det gullet som kom inn til Salomo i løpet av ett år, var seks hundre og sekstiseks talenter gull.

Foruten dette, det som omreisende handelsmenn og kjøpmenn brakte, kom alle kongene i Arabia og landets stattholdere med gull og sølv til Salomo.

Kongen laget to hundre store skjold av hamret gull; til hvert skjold gikk det seks hundre sjekel hamret gull.

Og tre hundre små skjold av hamret gull; til hvert skjold gikk det tre hundre sjekel gull. Kongen satte dem i Libanon-skogens hus.

Kongen laget en stor trone av elfenben og kledde den med rent gull.

Tronen hadde seks trinn, og et fotbrett av gull var festet til tronen; armlener på hver side ved setet, og to løver sto ved armlenene.

Og tolv løver sto der på de seks trinnene, på den ene siden og på den andre; noe slikt var aldri blitt gjort i noe rike.

Alle kong Salomos drikkekar var av gull, og alle karene i Libanon-skogens hus var av rent gull; sølv ble ikke regnet for noe i Salomos dager.

For kongen hadde Tarsis-skip som dro sammen med Hirams tjenere; hvert tredje år kom Tarsis-skipene med gull og sølv, elfenben, aper og påfugler.

Kong Salomo overgikk alle jordens konger i rikdom og visdom.

Alle jordens konger søkte å få møte Salomo for å høre hans visdom, som Gud hadde lagt i hans hjerte.

Og de kom med sin gave, hver med sølvkar og gullkar, klær, våpen, krydder, hester og muldyr, år etter år.

Salomo hadde fire tusen stallplasser for hester og vogner og tolv tusen ryttere. Dem plasserte han i vognbyene og hos kongen i Jerusalem.

Han hersket over alle kongene fra Elven og til filisternes land og til grensen mot Egypt.

Kongen gjorde sølv i Jerusalem like vanlig som stein, og sedertre like tallrike som morbærfikentrærne i lavlandet.

Hester ble også hentet til Salomo fra Egypt og fra alle land.

Det som ellers er å fortelle om Salomo, fra først til sist, står skrevet i profeten Natans ord, i sjilonitten Ahias profeti og i seeren Iddos syner om Jeroboam, Nebats sønn.

Salomo regjerte i Jerusalem over hele Israel i førti år.

Så la Salomo seg til hvile hos sine fedre, og de gravla ham i Davids by, hans far. Hans sønn Rehabeam ble konge etter ham.