Det skjedde da kongen hadde satt seg til ro i sitt hus, og Herren hadde gitt ham fred fra alle hans fiender rundt omkring.

Da sa kongen til profeten Natan: Se, jeg bor i et hus av sedertre, men Guds ark står innenfor teltduken.

Natan sa til kongen: Gå og gjør alt som ligger deg på hjertet, for Herren er med deg.

Men den samme natten kom Herrens ord til Natan:

Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Er det du som skal bygge et hus for meg å bo i?

Jeg har ikke bodd i et hus fra den dagen jeg førte Israels barn opp fra Egypt og til denne dag, men jeg har vandret fra telt til bolig.

Har jeg, overalt hvor jeg vandret blant alle Israels barn, noen gang sagt et ord til én av Israels stammer som jeg satte til å vokte mitt folk Israel, og sagt: Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?

Så skal du si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitemarken, fra det å følge saueflokken, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.

Jeg var med deg overalt hvor du gikk, og jeg utryddet alle dine fiender for ditt ansikt. Jeg vil gjøre navnet ditt stort, som navnet til de største på jorden.

Jeg vil gi mitt folk Israel et sted og plante dem, så de kan bo trygt der og ikke lenger bli forstyrret. Urettferdige skal ikke mer plage dem, som før.

Fra den dagen jeg satte dommere over mitt folk Israel, har jeg gitt deg ro for alle dine fiender. Nå kunngjør Herren for deg at Herren vil bygge deg et hus.

Når dine dager er til ende og du går til hvile hos dine fedre, vil jeg reise opp etter deg din ætt, han som skal utgå fra ditt eget legeme, og jeg vil grunnfeste hans kongedømme.

Han skal bygge et hus for mitt navn, og jeg vil grunnfeste tronen i hans kongedømme til evig tid.

Jeg vil være hans far, og han skal være min sønn. Når han gjør urett, vil jeg tukte ham med menneskers ris og med slag fra menneskebarn.

Men min miskunn skal ikke vike fra ham slik jeg lot den vike fra Saul, som jeg tok bort fra ditt ansikt.

Ditt hus og ditt kongedømme skal stå fast for alltid for ditt ansikt; din trone skal være trygg for evig.

Etter alle disse ordene og hele dette synet talte Natan til David.

Da kom kong David og satte seg framfor Herren. Han sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt?

Og dette var ennå lite i dine øyne, Herre Gud. Du har også talt om din tjeners hus langt fram i tiden. Dette er etter menneskers skikk, Herre Gud.

Hva mer kan David si til deg? Du kjenner jo din tjener, Herre Gud.

For ditt ords skyld og etter ditt hjerte har du gjort hele denne store gjerningen for å gjøre den kjent for din tjener.

Derfor er du stor, Herre Gud! For det finnes ingen som du, og det finnes ingen Gud uten deg etter alt vi har hørt med våre egne ører.

Og hvem er som ditt folk, som Israel, det ene folket på jorden, som Gud gikk for å løskjøpe for seg til et folk, for å gjøre seg et navn og for deres skyld gjøre store og skremmende gjerninger for ditt land – for ditt folks skyld, det som du fridde ut fra Egypt, fra folkeslagene og deres guder?

Du har stadfestet ditt folk Israel for deg til å være ditt folk for evig, og du, Herren, er blitt deres Gud.

Og nå, Herre Gud, la det ordet du har talt om din tjener og om hans hus, stå fast til evig tid, og gjør som du har talt.

Da skal ditt navn være stort for evig, så en sier: Herren, hærskarenes Gud, er Gud over Israel! Og din tjener Davids hus skal stå fast for ditt ansikt.

For du, Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, har åpenbart dette for din tjener og sagt: Jeg vil bygge deg et hus. Derfor fant din tjener mot til å be denne bønnen til deg.

Og nå, Herre Gud, du er Gud, og dine ord er sannhet, og du har talt dette gode om din tjener.

Vær nå villig til å velsigne din tjeners hus, så det kan stå for alltid for ditt ansikt. For du, Herre Gud, har talt, og ved din velsignelse skal din tjeners hus være velsignet til evig tid.