Den eldste – til min kjære Gaius, som jeg elsker i sannhet.

Kjære, jeg ber om at du i alle ting må ha fremgang og være frisk, slik som sjelen din har det godt.

For jeg ble svært glad da det kom noen brødre og vitnet om din trofasthet mot sannheten, slik du vandrer i sannheten.

Jeg har ingen større glede enn å høre at mine barn vandrer i sannheten.

Kjære, du viser deg trofast i det du gjør for brødrene, også for de fremmede.

De har vitnet om din kjærlighet foran menigheten; du gjør vel i å hjelpe dem videre på reisen på en måte som er Gud verdig.

For de dro ut for hans navns skyld, uten å ta imot noe fra hedningene.

Derfor skylder vi å ta imot slike, for at vi kan bli medarbeidere for sannheten.

Jeg skrev til menigheten, men Diotrefes, som elsker å være den fremste, tar oss ikke imot.

Derfor vil jeg, når jeg kommer, minne ham om det han gjør: han snakker ondsinnet om oss. Og ikke nok med det: han tar selv ikke imot brødrene, og dem som vil gjøre det, hindrer han og kaster dem ut av menigheten.

Kjære, ta ikke det onde til forbilde, men det gode. Den som gjør det gode, er av Gud; den som gjør det onde, har ikke sett Gud.

Demetrios har fått godt vitnesbyrd av alle, ja også av selve sannheten. Vi vitner også, og dere vet at vårt vitnesbyrd er sant.

Jeg hadde mye å skrive, men jeg vil ikke skrive til deg med blekk og penn.

Men jeg håper å se deg snart, og vi skal tale ansikt til ansikt.

Fred være med deg. Vennene hilser deg. Hils vennene, hver enkelt ved navn.