Ettergivelsesåret: ettergivelse av gjeld og løfte om velsignelse
Ved slutten av hvert sjuende år skal du holde ettergivelse.
Dette er regelen for ettergivelsen: Hver kreditor skal gi etter det han har lånt sin neste; han skal ikke kreve inn av sin neste eller sin bror, for for Herren er det kunngjort ettergivelse.
Av en utlending kan du kreve inn, men det du har til gode hos din bror, skal du ettergi.
Det skal ikke finnes noen fattig hos deg; for Herren vil velsigne deg i landet som Herren din Gud gir deg til arv, for at du skal ta det i eie.
Bare dersom du nøye lytter til Herren din Guds røst og tar vare på å gjøre hele dette budet som jeg i dag befaler deg.
For Herren din Gud har velsignet deg, slik han har talt til deg. Du skal låne ut til mange folkeslag, men selv ikke trenge å låne; du skal herske over mange folkeslag, men de skal ikke herske over deg.
Åpen hånd mot den fattige, uten motvilje eller beregning
Når det er en fattig hos deg, en av dine brødre, i en av byene dine i det landet Herren din Gud gir deg, skal du ikke gjøre hjertet hardt og ikke lukke hånden for din fattige bror.
Nei, du skal villig åpne hånden for ham og låne ham raust det han trenger, det han mangler.
Vokt deg så det ikke oppstår en ond tanke i hjertet ditt og du sier: ‘Det sjuende året, ettergivelsesåret, nærmer seg’, og du ser med onde øyne på din fattige bror og ikke gir ham. Da vil han rope til Herren mot deg, og det skal være synd for deg.
Du skal gjerne gi ham, og hjertet ditt skal ikke være ille til mote når du gir ham; for på grunn av dette vil Herren din Gud velsigne deg i alt ditt arbeid og i alt du setter hendene til.
For fattige vil det alltid være i landet; derfor befaler jeg deg: Du skal åpne hånden for din bror, for de fattige og trengende i ditt land.
Hebraiske tjenere: frigivelse, raus utrustning og mulighet for varig tjeneste
Når en av dine brødre, en hebreer, enten mann eller kvinne, blir solgt til deg, og han tjener deg i seks år, da skal du i det sjuende året sende ham fri fra deg.
Når du sender ham fri fra deg, skal du ikke sende ham av sted tomhendt.
Du skal utruste ham rikelig fra småfeet ditt, fra treskeplassen din og fra vinpressen din. Av det Herren din Gud har velsignet deg med, skal du gi ham.
Husk at du selv var slave i Egypt, og Herren din Gud fridde deg ut. Derfor befaler jeg deg dette i dag.
Men hvis han sier til deg: ‘Jeg vil ikke gå fra deg,’ fordi han elsker deg og ditt hus, siden han har det godt hos deg,
da skal du ta en syl og stikke den gjennom øret hans i døren, og han skal være din slave for alltid. Også med slavinnen din skal du gjøre slik.
Det må ikke være hardt for deg når du sender ham fri fra deg; for i seks år har han tjent deg og vært deg dobbelt verd i forhold til en leiearbeider. Og Herren din Gud skal velsigne deg i alt du gjør.
Førstefødte dyr helliges; spiseforskrifter og forbud mot lyte og blod
Hver førstefødte hann som blir født blant storfeet og småfeet ditt, skal du hellige for Herren din Gud. Du skal ikke bruke den førstefødte av oksen din til arbeid, og den førstefødte av småfeet ditt skal du ikke klippe.
For Herren din Guds ansikt skal du spise det, år etter år, på det stedet Herren velger, du og din husstand.
Men dersom det har en lyte, er halt eller blind, hvilket som helst ondt lyte, må du ikke ofre det til Herren din Gud.
Du kan spise det innenfor portene dine; både den urene og den rene, sammen, som med gaselle og hjort.
Bare blodet må du ikke spise; du skal helle det ut på jorden som vann.