Igjen så jeg all den undertrykkelsen som skjer under solen. Se, de undertryktes tårer, men de har ingen trøster. På undertrykkernes side står makten, men de har ingen trøster.

Jeg priste de døde som alt har fått dø, fremfor de levende som ennå lever.

Bedre enn begge er den som ennå ikke er blitt til, som ikke har sett det onde som blir gjort under solen.

Da så jeg at alt strev og all dyktighet i arbeidet springer ut av at den ene misunner den andre. Også dette er tomhet og jag etter vind.

Dåren folder hendene i fanget og fortærer seg selv.

Bedre én håndfull ro enn fulle hender med strev og jag etter vind.

Igjen så jeg tomhet under solen.

Det finnes én som er alene, uten noen annen – verken sønn eller bror har han. Det er ingen ende på alt hans strev, og øynene hans blir ikke mette av rikdom. Og: For hvem er det jeg strever og nekter meg selv det gode? Også dette er tomhet og et ondt strev.

To er bedre enn én, for de får god lønn for sitt strev.

For om de faller, reiser den ene sin venn opp; men ve den som er alene og faller, uten en annen til å reise ham opp.

Ligger to sammen, blir de varme; men hvordan kan én holde seg varm alene?

Om en kan bli overmannet alene, kan to stå imot; en tredobbelt snor ryker ikke så lett.

Bedre en fattig og vis ungdom enn en gammel og dåraktig konge som ikke lenger vet å la seg advare.

For fra fengselet kom han ut for å bli konge; for også i hans kongerike ble han født fattig.

Jeg så alle de levende som ferdes under solen, sammen med den andre ungdommen som trer fram i hans sted.

Det er ingen ende på hele folket, på alle som var foran dem; heller ikke de som kommer senere, vil glede seg over ham. Også dette er tomhet og jag etter vind.

Vokt din fot når du går til Guds hus. Kom nær for å høre fremfor å bære fram dårers offer; for de vet ikke at de gjør ondt.