Etter disse hendelsene, da kong Ahasveros’ vrede hadde lagt seg, husket han Vasjti og det hun hadde gjort, og det som var blitt bestemt om henne.

Da sa kongens tjenere som betjente ham: La det søkes for kongen etter unge, vakre jomfruer.

La kongen oppnevne tjenestemenn i alle provinsene i riket sitt, og la dem samle alle unge, vakre jomfruer til borgen i Susa, til kvinnenes hus, under tilsyn av Hegai, kongens evnukk, som var vokter for kvinnene, og gi dem deres skjønnhetsmidler.

Den unge kvinnen som behager kongen, skal bli dronning i stedet for Vasjti. Forslaget behaget kongen, og han gjorde slik.

I borgen i Susa var det en jøde som het Mordekai, sønn av Jair, sønn av Sjimi, sønn av Kis, en benjaminit.

Han var blitt bortført fra Jerusalem sammen med de bortførte som ble ført bort sammen med Jekonja, kongen i Juda; Nebukadnesar, kongen av Babylon, hadde ført dem i eksil.

Han hadde fostret Hadassa – det er Ester – som var hans onkels datter, for hun hadde verken far eller mor. Jenta var vakker av skikkelse og fager å se til. Da hennes far og mor døde, tok Mordekai henne til seg som sin egen datter.

Da kongens ord og lov ble kunngjort, og mange unge kvinner ble samlet til borgen i Susa under tilsyn av Hegai, ble også Ester tatt inn i kongens palass og satt under Hegais varetekt, han som var vokter for kvinnene.

Jenta behaget ham og vant hans velvilje. Han skyndte seg å gi henne hennes skjønnhetsmidler og hennes rasjoner, og de sju unge kvinnene som skulle gis henne fra kongens hus. Han flyttet henne og tjenestejentene hennes til den beste plassen i kvinnenes hus.

Ester fortalte ikke om sitt folk eller sin slekt, for Mordekai hadde pålagt henne at hun ikke skulle si det.

Hver dag gikk Mordekai fram og tilbake foran forgården til kvinnenes hus for å få vite hvordan det sto til med Ester og hva som ble gjort med henne.

Når tiden kom for hver ung kvinne til å gå inn til kong Ahasveros, etter at det hadde gått tolv måneder i henhold til kvinnenes forskrift – for slik ble dagene for deres skjønnhetsbehandling fullført: seks måneder med myrraolje og seks måneder med parfymer og andre skjønnhetsmidler for kvinnene.

Slik gikk den unge kvinnen inn til kongen: Alt hun ba om, ble gitt henne å ta med seg fra kvinnenes hus til kongens palass.

Om kvelden gikk hun inn, og om morgenen vendte hun tilbake til kvinnenes andre hus, i varetekt hos Sjasjgaz, kongens evnukk, som hadde tilsyn med medhustruene. Hun kom ikke igjen inn til kongen, med mindre kongen hadde behag i henne og hun ble kalt ved navn.

Da tiden kom for Ester, Abihajils datter – han var onkel til Mordekai, som hadde tatt henne til seg som datter – til å gå inn til kongen, ba hun ikke om noe annet enn det Hegai, kongens evnukk, vokteren for kvinnene, sa. Ester vant velvilje i øynene på alle som så henne.

Ester ble tatt inn til kong Ahasveros, til hans kongelige palass, i den tiende måneden, det er måneden Tebet, i det sjuende året av hans regjering.

Kongen elsket Ester mer enn alle de andre kvinnene, og hun vant velvilje og gunst hos ham mer enn noen av jomfruene. Han satte den kongelige kronen på hodet hennes og gjorde henne til dronning i stedet for Vasjti.

Så holdt kongen en stor fest for alle sine stormenn og tjenere – Esters fest. Han ga provinsene skattelette og delte ut gaver med kongelig gavmildhet.

Da jomfruene ble samlet for annen gang, satt Mordekai i kongens port.

Ester hadde fortsatt ikke røpet sin slekt eller sitt folk, slik Mordekai hadde pålagt henne; hun gjorde etter Mordekais ord slik hun gjorde da hun var under hans omsorg.

I de dagene, mens Mordekai satt i kongens port, ble Bigtan og Teresj, to av kongens evnukker som voktet inngangen, rasende og søkte å legge hånd på kong Ahasveros.

Saken ble kjent for Mordekai, og han fortalte det til dronning Ester. Ester sa det videre til kongen i Mordekais navn.

Saken ble undersøkt og funnet å være slik, og begge to ble hengt på en galge. Dette ble skrevet ned i krønikeboken i kongens nærvær.