I det sjette året, den sjette måneden, på den femte i måneden, satt jeg i mitt hus mens Judas eldste satt foran meg. Der kom Herren Guds hånd over meg.

Jeg så, og se: en skikkelse med utseende som ild. Fra det som så ut som hoftene og nedover, ild; og fra hoftene og oppover, en glans som synet av glinsende metall.

Han rakte ut noe som lignet en hånd og grep meg i en hårlokk på hodet. Ånden løftet meg opp mellom jord og himmel og førte meg i Guds syner til Jerusalem, til inngangen til den indre porten som vender mot nord, der hvor nidkjærhetens bilde stod, det som vekker harme.

Og se, der var Israels Guds herlighet, som det synet jeg hadde sett i dalen.

Han sa til meg: Menneskesønn, løft nå blikket mot nord! Jeg løftet blikket mot nord, og se: nord for alterporten stod dette nidkjærhetens bilde ved inngangen.

Han sa til meg: Menneskesønn, ser du hva de gjør, de store avskyelighetene som Israels hus gjør her, så jeg må trekke meg bort fra min helligdom? Men du skal igjen få se enda større avskyeligheter.

Han førte meg til inngangen til forgården. Jeg så, og se: et hull i muren.

Da sa han til meg: Menneskesønn, bryt deg gjennom muren! Jeg brøt meg gjennom muren, og se: en åpning.

Han sa: Gå inn og se de onde avskyelighetene som de driver med her.

Jeg gikk inn og så, og se: alle slags bilder av kryp og dyr som er avskyelige, og alle Israels hus’ avgudsbilder var inngravert på veggen rundt omkring.

Sytti menn av Israels hus’ eldste stod der, og blant dem stod Jaasanja, Sjafans sønn. Hver av dem hadde røkelseskar i hånden, og en tett sky av røkelsen steg opp.

Han sa til meg: Har du sett, menneskesønn, hva Israels hus’ eldste gjør i mørket, hver i sitt billedkammer? For de sier: Herren ser oss ikke; Herren har forlatt landet.

Så sa han til meg: Du skal igjen få se enda større avskyeligheter som de gjør.

Han førte meg til inngangen til porten til Herrens hus, den som vender mot nord. Og se, der satt kvinner og gråt over Tammuz.

Han sa til meg: Har du sett, menneskesønn? Du skal få se enda større avskyeligheter enn disse.

Han førte meg inn på den indre forgården i Herrens hus, og se: ved inngangen til Herrens tempel, mellom forhallen og alteret, stod omkring tjuefem menn. De vendte ryggen mot Herrens tempel og ansiktet mot øst, og de bøyde seg østover for solen.

Han sa til meg: Har du sett, menneskesønn? Er det en bagatell for Judas hus å gjøre de avskyelighetene de gjør her? For de har fylt landet med vold, og de fortsetter å egge meg til vrede. Se, de holder en grein opp til nesen.

Derfor vil også jeg handle i vrede. Mitt øye skal ikke spare, og jeg vil ikke ha medlidenhet. Selv om de roper med høy røst i mine ører, vil jeg ikke høre dem.